2 Mosebok 12
1 Og Herren sa til Moses og Aron i Egyptens land:
Adonai spoke to Moses [Drawn out] and Aaron [Light-bringer] in the land of Egypt [Abode of slavery], saying,
2 Denne måned skal være eders nytt årsmåned, den skal være den første av årets måneder hos eder.
“This month shall be to you the beginning of months. It shall be the first month of the year to you.
3 Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dag i denne måned skal hver husfar ta sig ut et lam, et lam for hvert hus.
Speak to all the congregation of Israel [God prevails], saying, ‘On the tenth day of this month, they shall take to them every man a lamb, according to their fathers’ houses, a lamb for a household;
4 Men dersom huset er for lite til et lam, skal han og hans nærmeste nabo ta et lam sammen efter tallet på deres husfolk; efter hvad enhver eter, skal I regne folk på hvert lam.
and if the household is too little for a lamb, then he and his neighbor next to his house shall take one according to the number of the souls; according to what everyone can eat you shall make your count for the lamb.
5 Det skal være et lam uten lyte, av hankjønn, årsgammelt; et lam eller et kje kan I ta.
Your lamb shall be without defect, a male a year old. You shall take it from the sheep, or from the goats:
6 Og I skal gjemme det til den fjortende dag i denne måned; da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellem de to aftenstunder.
and you shall keep it until the fourteenth day of the same month; and the whole assembly of the congregation of Israel [God prevails] shall kill it at evening.
7 Og de skal ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på det øverste dørtre på de hus hvor de eter det.
They shall take some of the blood, and put it on the two door posts and on the lintel, on the houses in which they shall eat it.
8 Og de skal ete kjøttet samme natt; stekt ved ild og med usyret brød og bitre urter skal de ete det.
They shall eat the meat in that night, roasted with fire, and matzah ·unleavened bread·. They shall eat it with bitter herbs.
9 I må ikke ete noget av det rått eller kokt i vann, men stekt ved ild, med hode, føtter og innvoller.
Don’t eat it raw, nor boiled at all with water, but roasted with fire; with its head, its legs and its inner parts.
10 Og I skal ikke levne noget av det til om morgenen; er det noget igjen om morgenen, skal I brenne det op i ilden.
You shall let nothing of it remain until the morning; but that which remains of it until the morning you shall burn with fire.
11 Og således skal I ete det: med ombundne lender, med sko på føttene og med stav i hånd, og I skal ete det i hast; det er påske for Herren.
This is how you shall eat it: with your belt on your waist, your shoes on your feet, and your staff in your hand; and you shall eat it in haste: it is Adonai’s Pesac ·Passover·.
12 For samme natt vil jeg gå igjennem Egyptens land og slå ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe, og over alle Egyptens guder vil jeg holde dom; jeg er Herren.
For I will go through the land of Egypt [Abode of slavery] in that night, and will strike all the firstborn in the land of Egypt [Abode of slavery], both man and animal. Against all the deities of Egypt [Abode of slavery] I will execute judgments: I am Adonai.
13 Og blodet på de hus som I er i, skal være til et tegn for eder; når jeg ser blodet, vil jeg gå eder forbi; og ikke skal noget slag ramme eder til ødeleggelse når jeg slår Egyptens land.
The blood shall be to you for a token on the houses where you are: and when I see the blood, I will pass over you, and there shall no plague be on you to destroy you, when I strike the land of Egypt [Abode of slavery].
14 Og denne dag skal være en minnedag for eder, og I skal holde den som en høitid for Herren; det skal være en evig forskrift for eder å holde den, slekt efter slekt.
This day shall be to you for a memorial, and you shall keep it a feast to Adonai: throughout all your generations you shall keep it a feast by this regulation forever.
15 I syv dager skal I ete usyret brød. Straks på den første dag skal I ha all surdeig bort av eders hus; enhver som eter syret brød fra den første til den syvende dag, han skal utryddes av Israel.
“‘Seven days you shall eat matzah ·unleavened bread·; even the first day you shall put away yeast out of your houses, for whoever eats leavened bread from the first day until the seventh day, that soul shall be cut off from Israel [God prevails].
16 Og på den første dag skal I holde en hellig sammenkomst, og likeså på den syvende dag en hellig sammenkomst. Intet arbeid skal gjøres nogen av de dager; bare den mat som enhver av eder trenger, må I lage til.
In the first day there shall be to you a holy convocation, and in the seventh day a holy convocation; no kind of work shall be done in them, except that which every man must eat, that only may be done by you.
17 I skal holde de usyrede brøds høitid, for på denne samme dag førte jeg eders hærer ut av Egyptens land; derfor skal det være en evig forskrift for eder å holde denne dag, slekt efter slekt.
You shall observe the festival of Matzah ·Unleavened bread·; for in this same day have I brought your armies out of the land of Egypt [Abode of slavery]: therefore you shall observe this day throughout all your generations by this regulation forever.
18 I den første måned, på den fjortende dag i måneden om aftenen skal I ete usyret brød, og det skal I gjøre helt til den enogtyvende dag om aftenen i samme måned.
In the first month, on the fourteenth day of the month at evening, you shall eat matzah ·unleavened bread·, until the twenty first day of the month at evening.
19 I syv dager skal det ikke finnes surdeig i eders hus; enhver som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet.
There shall be no yeast found in your houses for seven days, for whoever eats that which is leavened, that soul shall be cut off from the congregation of Israel [God prevails], whether he be a foreigner, or one who is born in the land.
20 Intet syret skal I ete, i alle hus skal I ete usyret brød.
You shall eat nothing leavened. In all your habitations you shall eat matzah ·unleavened bread·.’”
21 Da kalte Moses alle Israels eldste til sig og sa til dem: Gå og hent småfe for eders familier og slakt påskelammet!
Then Moses [Drawn out] called for all the elders of Israel [God prevails], and said to them, “Draw out, and take lambs according to your families, and kill the Pesac ·Passover· lamb.
22 Og I skal ta et knippe isop og dyppe i blodet som er i skålen, og stryke på det øverste dørtre og på begge dørstolpene noget av blodet i skålen, og ingen av eder skal gå ut av sin husdør før om morgenen.
You shall take a bunch of hyssop, and dip it in the blood that is in the basin, and strike the lintel and the two door posts with the blood that is in the basin; and none of you shall go out of the door of his house until the morning.
23 For Herren skal gå igjennem landet for å slå egypterne, og når han ser blodet på det øverste dørtre og på begge dørstolpene, skal han gå døren forbi og ikke la ødeleggeren få komme inn i eders hus og slå eder.
For Adonai will pass through to strike the Egyptians [people from Abode of slavery]; and when he sees the blood on the lintel, and on the two door posts, Adonai will pass over the door, and will not allow the destroyer to come in to your houses to strike you.
24 Dette skal I holde; det skal være en forskrift for dig og dine barn til evig tid.
You shall observe this thing for an statute to you and to your sons forever.
25 Og når I kommer inn i det land Herren skal gi eder, således som han har lovt, da skal I holde denne tjeneste.
It shall happen when you have come to the land which Adonai will give you, according as he has promised, that you shall keep this service.
26 Og når eders barn sier til eder: Hvad er dette for en tjeneste som I holder? -
It will happen, when your children ask you, ‘What do you mean by this service?’
27 da skal I si: Det er påskeoffer for Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypten da han slo egypterne og fridde våre hus. Og folket bøide sig og tilbad.
that you shall say, ‘It is the sacrifice of Adonai’s Pesac ·Passover·, who passed over the houses of the children of Israel [God prevails] in Egypt [Abode of slavery], when he struck the Egyptians [people from Abode of slavery], and spared our houses.’” The people bowed their heads and worshiped.
28 Og Israels barn gikk bort og gjorde dette; som Herren hadde sagt til Moses og Aron, således gjorde de.
The children of Israel [God prevails] went and did so; as Adonai had enjoined Moses [Drawn out] and Aaron [Light-bringer], so they did.
29 Så skjedde det ved midnatts tid at Herren slo ihjel alle førstefødte i Egyptens land, fra den førstefødte sønn av Farao, som satt på sin trone, til den førstefødte sønn av fangen, som var i fengslet, og alt førstefødt blandt buskapen.
At midnight, Adonai struck all the firstborn in the land of Egypt [Abode of slavery], from the firstborn of Pharaoh who sat on his throne to the firstborn of the captive who was in the dungeon; and all the firstborn of livestock.
30 Da stod Farao op om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det blev et stort skrik i Egypten; for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.
Pharaoh rose up in the night, he, and all his servants, and all the Egyptians [people from Abode of slavery]; and there was a great cry in Egypt [Abode of slavery], for there was not a house where there was not one dead.
31 Og han kalte Moses og Aron til sig om natten og sa: Gjør eder rede, dra ut fra mitt folk, både I og Israels barn, far bort og tjen Herren, som I har sagt!
He called for Moses [Drawn out] and Aaron [Light-bringer] by night, and said, “Rise up, get out from among my people, both you and the children of Israel [God prevails]; and go, abad ·serve· Adonai, as you have said!
32 Ta med eder både eders småfe og eders storfe, som I har sagt, gå og bed godt også over mig!
Take both your flocks and your herds, as you have said, and be gone; and bless me also!”
33 Og egypterne trengte hårdt på folket for å få dem hastig ut av landet; for de sa: Vi er dødsens alle sammen!
The Egyptians [people from Abode of slavery] were urgent with the people, to send them out of the land in haste, for they said, “We are all dead men.”
34 Så tok folket sin deig, før den var syret; de svøpte sine deigtrau i sine klær og bar dem på sine skuldrer.
The people took their dough before it was leavened, their kneading troughs being bound up in their clothes on their shoulders.
35 Og Israels barn gjorde som Moses hadde sagt, og bad egypterne om smykker av sølv og gull og om klær.
The children of Israel [God prevails] did according to the word of Moses [Drawn out]; and they asked of the Egyptians [people from Abode of slavery] jewels of silver, and jewels of gold, and clothing.
36 Og Herren gav folket yndest hos egypterne, så de gjerne gav dem det de bad om. Det var det bytte de tok av egypterne.
Adonai gave the people chen ·grace· in the sight of the Egyptians [people from Abode of slavery], so that they let them have what they asked. They plundered the Egyptians [people from Abode of slavery].
37 Så brøt da Israels barn op fra Ra'amses og tok veien til Sukkot, omkring seks hundre tusen mann til fots foruten barna.
The children of Israel [God prevails] traveled from Rameses to Sukkot, about six hundred thousand on foot who were men, besides children.
38 Og det drog også en stor hop av alle slags folk med dem, og småfeet og storfeet, en overmåte stor mengde fe.
A mixed multitude went up also with them, with flocks, herds, and even very much livestock.
39 Av den deig de hadde med sig fra Egypten, bakte de usyrede kaker; for den var ikke syret, fordi de var drevet ut av Egypten og ikke torde dryge der lenger; heller ikke hadde de laget i stand reisekost.
They baked unleavened cakes of the dough which they brought out of Egypt [Abode of slavery]; for it was not leavened, because they were divorced out of Egypt [Abode of slavery], and couldn’t wait, and they had not prepared any food for themselves.
40 Men den tid Israels barn hadde bodd i Egypten, var fire hundre og tretti år.
Now the time that the children of Israel [God prevails] lived in Egypt [Abode of slavery] was four hundred thirty years.
41 På den dag de fire hundre og tretti år var til ende, da var det alle Herrens hærer drog ut av Egyptens land.
At the end of four hundred thirty years, to the day, all of Adonai’s armies went out from the land of Egypt [Abode of slavery].
42 Denne natt tok Herren i akt for å føre dem ut av Egyptens land; den samme natt skal alle Israels barn ta i akt for Herren, slekt efter slekt.
It is a night to be much observed to Adonai for bringing them out from the land of Egypt [Abode of slavery]. This is that night of Adonai, to be much observed of all the children of Israel [God prevails] throughout their generations.
43 Og Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal ete av det.
Adonai said to Moses [Drawn out] and Aaron [Light-bringer], “This is the regulation of the Pesac ·Passover· lamb. No foreigner shall eat of it,
44 Men enhver træl som er kjøpt for sølv, ham skal du omskjære; da kan han ete av det.
but every man’s servant who is bought for money, when you have circumcised him, then shall he eat of it.
45 Ingen innerst eller dagarbeider skal ete av det.
A foreigner and a hired servant shall not eat of it.
46 I ett hus skal det etes; du skal ikke la noget av kjøttet komme utenfor huset, og I skal ikke bryte noget ben på det.
It must be eaten In one house. You shall not carry any of the meat outside of the house. Do not break any of its bones.
47 Således skal hele Israels menighet gjøre.
All the congregation of Israel [God prevails] shall keep it.
48 Og når en fremmed opholder sig hos dig og vil holde påske for Herren, skal alt mannkjønn hos ham omskjæres, og da kan han få være med og holde den; han skal være som en innfødt i landet; men ingen uomskåret skal ete av det.
When a stranger shall live as a foreigner with you, and will keep the Pesac ·Passover· to Adonai, let all his males be circumcised, and then let him come near and keep it; and he shall be as one who is born in the land: but no uncircumcised person shall eat of it.
49 Det skal være en og samme lov for den innfødte og for den fremmede som opholder sig hos eder.
One Torah ·Teaching· shall be to him who is born at home, and to the stranger who lives as a foreigner among you.”
50 Og alle Israels barn gjorde således; som Herren hadde befalt Moses og Aron, således gjorde de.
All the children of Israel [God prevails] did so. As Adonai enjoined Moses [Drawn out] and Aaron [Light-bringer], so they did.
51 På denne samme dag var det Herren førte Israels barn ut av Egyptens land, hær efter hær.
That same day, Adonai brought the children of Israel [God prevails] out of the land of Egypt [Abode of slavery] by their armies.
