2 Mosebok 11

1 Herren hadde sagt til Moses: Ennu én plage vil jeg la komme over Farao og over Egypten, så skal han la eder fare herfra; ja, når han lar eder fare, skal han endog drive eder herfra med alt det I har.

Adonai said to Moses [Drawn out], “Yet one plague more will I bring on Pharaoh, and on Egypt [Abode of slavery]; afterwards he will surely divorce you and let you go. When he casts you out, he will surely divorce you out altogether.

2 Si nu så folket hører det at hver mann skal be sin granne og hver kvinne sin grannekvinne om smykker av sølv og gull.

Speak now in the ears of the people, and let every man ask of his neighbor, and every woman of her neighbor, jewels of silver, and jewels of gold.”

3 Og Herren gav folket yndest hos egypterne; og så var også Moses en meget stor mann i Egypten, både for Faraos tjenere og for folket.

Adonai gave the people chen ·grace· in the sight of the Egyptians [people from Abode of slavery]. Moreover the man Moses [Drawn out] was very great in the land of Egypt [Abode of slavery], in the sight of Pharaoh’s servants, and in the sight of the people.

4 Og Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatts tid vil jeg gå midt gjennem Egypten.

Moses [Drawn out] said, “This is what Adonai says: ‘About midnight I will go out into the middle of Egypt [Abode of slavery],

5 og alle førstefødte i Egyptens land skal dø, fra den førstefødte sønn av Farao, som sitter på sin trone, til den førstefødte sønn av trælkvinnen, som står bak håndkvernen, og alt førstefødt blandt buskapen.

and all the firstborn in the land of Egypt [Abode of slavery] shall die, from the firstborn of Pharaoh who sits on his throne, even to the firstborn of the female servant who is behind the mill; and all the firstborn of livestock.

6 Og det skal i hele Egyptens land bli et stort skrik som det ikke har vært maken til og heller ikke mere skal bli.

There shall be a great cry throughout all the land of Egypt [Abode of slavery], such as there has not been, nor shall be any more.

7 Men ikke en hund skal gjø mot nogen av Israels barn, hverken mot folk eller fe, så I skal kjenne at Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.

But against any of the children of Israel [God prevails] a dog won’t even bark or move its tongue, against man or animal; that you may know that Adonai makes a distinction between the Egyptians [people from Abode of slavery] and Israel [God prevails].

8 Da skal alle disse dine tjenere komme ned til mig og bøie sig for mig og si: Dra ut, både du og hele det folk som følger dig! Og så skal jeg dra ut. Og han gikk bort fra Farao i brennende harme.

All these servants of yours will come down to me, and bow down themselves to me, saying, “Get out, with all the people who follow you;” and after that I will go out.’” He went out from Pharaoh in hot anger.

9 Som Herren hadde sagt til Moses og Aron: Farao skal ikke høre på eder, så jeg kan få gjort mange under i Egyptens land,

Adonai said to Moses [Drawn out], “Pharaoh won’t sh'ma ·hear obey· you, that my wonders may be multiplied in the land of Egypt [Abode of slavery].”

10 så gjorde Moses og Aron alle disse under for Farao; men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra bort fra sitt land.

Moses [Drawn out] and Aaron [Light-bringer] did all these wonders before Pharaoh, and Adonai hardened Pharaoh’s heart, and he didn’t let the children of Israel [God prevails] go out of his land.