2 Mosebok 11

1 Herren hadde sagt til Moses: Ennu én plage vil jeg la komme over Farao og over Egypten, så skal han la eder fare herfra; ja, når han lar eder fare, skal han endog drive eder herfra med alt det I har.

Angraeng mah Mosi khaeah, Faro hoi Izip prae nuiah raihaih maeto ka phaksak han vop; to pacoengah loe hae ahmuen hoiah na tacawtsak tih boeh; to tiah nawnto na haek o boih ueloe, na tacawt o sak tih boeh.

2 Si nu så folket hører det at hver mann skal be sin granne og hver kvinne sin grannekvinne om smykker av sølv og gull.

Israel nongpa maw, nongpata maw, mi kawbaktih mah doeh angmacae imtaeng kami khaeah sui hoi sum kanglungnawk hnik hanah, kaminawk khaeah thui paeh, tiah a naa.

3 Og Herren gav folket yndest hos egypterne; og så var også Moses en meget stor mann i Egypten, både for Faraos tjenere og for folket.

Kai mah Izip kaminawk khaeah kami tahmenhaih palungthin to ka paek han; Mosi doeh Faro tamnanawk hmaa hoi Izip prae thungah paroeai ka lensak han.

4 Og Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatts tid vil jeg gå midt gjennem Egypten.

To pongah Angraeng mah khoving ah Izip prae um ah ka caeh han, tiah thuih, tiah Mosi mah thuih.

5 og alle førstefødte i Egyptens land skal dø, fra den førstefødte sønn av Farao, som sitter på sin trone, til den førstefødte sønn av trælkvinnen, som står bak håndkvernen, og alt førstefødt blandt buskapen.

Izip prae thungah caa lu to ka dueksak boih han; angraeng tangkhang nuiah anghnu, Faro ih caa lu hoi amtong ueloe, cang kaehhaih set hnuk ah anghnu tamna nongpata ih caa lu khoek to ka dueksak han; tapen tangsuek moinnawk doeh ka dueksak boih han.

6 Og det skal i hele Egyptens land bli et stort skrik som det ikke har vært maken til og heller ikke mere skal bli.

Izip prae thung boih canghnii ah kaom vai ai, hmabang ah doeh kaom han ai, qahhaih to om tih.

7 Men ikke en hund skal gjø mot nogen av Israels barn, hverken mot folk eller fe, så I skal kjenne at Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.

Toe Israel kaminawk ohhaih ahmuen ah loe kami, to tih ai boeh loe moi mataeng doeh ui mah uk mak ai; to naah Angraeng mah Izip kaminawk hoi Israel kaminawk tapraek boeh, tito na panoek o tih, tiah a thuih.

8 Da skal alle disse dine tjenere komme ned til mig og bøie sig for mig og si: Dra ut, både du og hele det folk som følger dig! Og så skal jeg dra ut. Og han gikk bort fra Farao i brennende harme.

Hae ih na tamnanawk boih kai khaeah angzoh o moe, ka hmaa ah akuep o pacoengah, nangmah hoi na hnukbang kaminawk to tacawt o boih lai ah, tiah na thuih pacoengah ni ka caeh han vop, tiah a naa. Mosi loe palungphui moe, Faro to tacawt taak.

9 Som Herren hadde sagt til Moses og Aron: Farao skal ikke høre på eder, så jeg kan få gjort mange under i Egyptens land,

Angraeng mah Mosi khaeah, Izip prae thung boih ah Kai ih dawnrai hmuen to pung han oh pongah, Faro mah na lok to tahngai mak ai, tiah a naa.

10 så gjorde Moses og Aron alle disse under for Farao; men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra bort fra sitt land.

Mosi hoi Aaron mah Faro hmaa ah hae baktih dawnrai hmuennawk boih a sak hoi; toe Angraeng mah Faro ih palung thahsak pongah, a prae thung hoiah Israel kaminawk tacawtsak ai toengtoeng vop.