2 Mosebok 1

1 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:

Jakob hoi Izip prae ah kalaem imthung takoh Israel kaminawk boih ih ahmin loe,

2 Ruben, Simeon, Levi og Juda,

Reuben, Simeon, Levi, Judah,

3 Issakar, Sebulon og Benjamin,

Issakar, Zebulun, Benjamin,

4 Dan og Naftali, Gad og Aser.

Dan, Naphtali, Gad hoi Asher.

5 De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.

Jakob ih caanawk loe sangqum boih ah qui sarihto oh o; Joseph loe Izip prae ah oh hmaloe.

6 Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.

Joseph hoi anih ih amyanawk, to nathuem ah kaom kaminawk doeh duek o boih.

7 Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.

Israel kaminawk loe caa sak o, paroeai pop o; pung o moe, thacak o parai.

8 Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.

To pacoengah Joseph panoek ai kangtha siangpahrang mah Izip prae to uk.

9 Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.

Anih mah angmah ih kaminawk khaeah, Khen oh, Israel kaminawk loe pop o parai moe, aicae pongah thacak o boeh.

10 Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.

Angzo oh; nihcae hae palunghahaih hoiah tamet si, to tih ai nahaeloe nihcae loe pop o aep aep tih boeh; misa angtukhaih om nahaeloe, nihcae loe aicae ih misanawk khaeah ni athum o tih, aicae hae tuh o ueloe, aicae prae hae caeh o taak sut tih, tiah a thuih pae.

11 Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.

To pongah nihcae pacaekthlaek hanah hmawsaeng ukkungnawk to suek o. Faro ih hmuenmae patunghaih vangpui, Pithom hoi Raamses to nihcae hanah saksak.

12 Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.

Nihcae to paroeai pacaekthlaek o, toe nihcae loe pung o moe, qoeng o tahang aep aep; Israel kaminawk loe Izip kaminawk pongah paroeai palung boeng o.

13 Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,

Izip kaminawk loe tahmenhaih tawn ai ah Israel caanawk to toksak o sak;

14 og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.

Izip kaminawk mah nihcae to thlung kangphaek lakhaih, amlai long hmai qoenghaih hoi laikok thungah karai parai toknawk to a sak o sak moe, pacaekthlaek o.

15 Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua -:

Izip siangpahrang mah nawkta omsakkung Hebru nongpata hnik, Shiphrah hoi Puah khaeah,

16 Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.

Hebru nongpatanawk nawkta ohsak naah, kahoihah khen hoih loe, nongpa nahaeloe hum hoi roep ah, nongpata loe pathlung hoih, tiah a naa.

17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.

Toe nawkta omsakkung Hebru nongpata hnik loe Sithaw to zit hoi pongah, Izip siangpahrang mah thuih ih lok baktih toengah sah hoi ai; caa nongpanawk to pathlung hoi.

18 Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?

To pongah Izip siangpahrang mah nihnik to kawk moe, Tipongah hae tiah tok na sak hoi loe? Tipongah caa nongpanawk to na pathlung hoi loe? tiah a naa.

19 Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.

Nawkta omsakkung hnik mah Faro khaeah, Hebru nongpatanawk loe Izip nongpatanawk baktiah om o ai; nihcae loe thacak o pongah, nawkta omsakkung pha ai naah nawkta tapen o ving boeh, tiah a naa hoi.

20 Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.

Sithaw mah nawkta omsakkungnawk nuiah anghoehaih tawnh pongah, kami pung o moe, thacak o.

21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.

Nawkta omsakkung hnik loe Sithaw to zit hoi pongah, Sithaw mah nihnik khaeah imthong hoi khosakhaih to paek.

22 Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.

To naah Faro mah angmah ih kaminawk khaeah, Tapen caa nongpa to vapui thungah va o boih ah, nongpata loe pathlung o boih ah, tiah lok a paek.