Esters 4

1 Da Mordekai fikk vite alt som hadde hendt, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og aske og gikk ut i byen under høie klagerop.

Kane Modekai owinjo gigo duto mane osetimore, noyiecho lepe morwako pien gugru mobukore gi buru, kodhi e dala maduongʼ koywak kendo kogoyo nduru matek ka chunye lit.

2 Og han kom like til plassen foran kongens port; for ingen som var klædd i sekk, hadde lov til å gå inn i kongens port.

To nodhi mana nyaka e dhoranga ruoth nikech ne ok oyiene ngʼat morwako pien gugru mondo odonji.

3 Og i hvert eneste landskap, overalt hvor kongens ord og befaling nådde frem, blev det stor sorg blandt jødene og faste og gråt og jammer, ja, mange redet sig et leie av sekk og aske.

E piny ka piny mane wach ruoth ochopoe, kuyo nomako jo-Yahudi, ka gitweyo chiemo, ka giywak kendo ka gidengo. Thothgi nonindo e piende gugru ka gibukore gi buru.

4 Da kom Esters unge piker og hennes hoffmenn og fortalte henne det, og dronningen blev full av angst. Hun sendte klær til Mordekai, som han skulde ta på istedenfor de sekkeklær han gikk i; men han tok ikke imot dem.

Kane jotich Esta ma nyiri gi mago machwo mabwoch okelone wach mar Modekai nokuyo ahinya. Noorone lewni mondo orwaki kar rwako pien gugru, to notamore kawogi.

5 Ester kalte da til sig Hatak, en av kongens hoffmenn, som han hadde satt til å tjene henne. og bød ham gå til Mordekai for å få vite hvad som var på ferde, og hvorfor han bar sig således at.

Eka Esta noluongo Hathak, achiel kuom jotich ruoth mabwoch manoketi mondo otine, noore ir Modekai mondo onone kuom gima chande.

6 Hatak gikk ut til Mordekai på byens torv foran kongens port.

Omiyo Hathak nowuok modhi ir Modekai e paw dala maduongʼ mane ni e nyim dhoranga ruoth.

7 Og Mordekai fortalte ham alt det som hadde hendt ham, og opgav for ham nøiaktig hvor meget sølv Haman hadde lovt å tilveie kongens skattkammer for å få utryddet jødene.

Modekai nonyise gik moko duto mosetimorene, nonyise koda kar romb pesa ma Haman nosesingore nodhi chulo e kar keno mar joka ruoth mondo otiekgo jo-Yahudi.

8 Han gav ham også en avskrift av den skrevne befaling som var blitt gitt i Susan om å ødelegge dem, forat han skulde vise Ester den og melde henne alt og pålegge henne å gå inn til kongen og be og bønnfalle ham om nåde for sitt folk.

Nomiye kalatas mondikie weche mag tiekogi ma nondiki e dala mar Susa, mondo onyis Esta kendo olerne weche mondikgo, nowachone ni mondo okwaye mondo odhi e nyim ruoth kendo ohomb ruoth ongʼwon ne ogandane.

9 Hatak kom og fortalte Ester hvad Mordekai hadde sagt.

Hathak nodok ir Esta monyise weche mane Modekai owacho.

10 Da bød Ester Hatak å gå til Mordekai og si:

Eka nonyiso ngʼatno mondo owach ne Modekai niya,

11 Alle kongens tjenere og folket i kongens landskaper vet at hvis nogen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, gjelder for enhver sådan samme lov: at han skal late livet, uten så er at kongen rekker ut sin gullstav mot ham, da får han leve; men jeg er nu i tretti dager ikke blitt kalt til å gå inn til kongen.

“Jotelo duto mag ruoth to gi ji duto moa e gwenge mag pinyruoth, ongʼeyo ni onge ngʼato angʼata madichwo kata ma dhako manyalo donjo ir ruoth e laru maiye ka ok ruoth ema oluonge to oket chik achiel kende ni nyaka nege. Makmana ka ruoth orieyo ludhe mar dhahabu kochomo ngʼatno eka ok nonege. Koro to osekawo ndalo piero adek kapok ruoth oluonga.”

12 Da Mordekai fikk høre hvad Ester hadde sagt,

Kane onyis Modekai weche mane Esta owacho,

13 sa han at de skulde gi Ester dette svar: Du må ikke tenke at du alene av alle jøder skal slippe unda, fordi du er i kongens hus.

nodwoko kowacho niya, “Kik ipar ni in kendi ema inikwo e dhood jo-Yahudi duto nikech in e od ruoth.

14 For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om du ikke nettop for en tid som denne er kommet til dronningverdigheten?

To nikech ka ilingʼ e kinde ma kama, to jo-Yahudi noyud resruok e yo moro machielo, to in kod jood wuonu notieku. To ngʼama dingʼe ni ne ibiro e od ruoth e sa ma kama mana ni mondo ikonywa?”

15 Da sa Ester at det skulde gis Mordekai dette svar:

Eka Esta nooro dwoko ne Modekai kama:

16 Gå avsted og få samlet alle jøder som finnes i Susan, og hold faste for min skyld, så I hverken eter eller drikker noget i tre døgn, natt eller dag! Jeg og mine unge piker vil også faste på samme måte. Og så vil jeg gå inn til kongen, enda det ikke er efter loven. Skal jeg da omkomme, så får jeg omkomme.

“Dhi ichok jo-Yahudi duto man Susa, mondo utwe chiemo kulemona. Kik uchiem kata metho kuom ndalo adek otieno gi odiechiengʼ. An gi nyiri matiyona bende wabiro tweyo chiemo kendo metho mana kaka un. Ka usetimo kamano, to abiro dhi ir ruoth, kata obedo ni chik ok oyie kamano. Ka ochuno ni nyaka atho, to anatho.”

17 Mordekai gikk bort og gjorde alt det som Ester hadde pålagt ham.

Omiyo Modekai nodhi motimo duto mane Esta ochiko mondo otim.