Predikerens 7

1 Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.

LA [buona] fama [val] meglio che il buon olio [odorifero], e il giorno della morte [meglio] che il giorno della natività.

2 Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.

Meglio [vale] andare in una casa di duolo, che andare in una casa di convito; perciocchè quello [è] il fine d'ogni uomo; e chi vive vi pon mente.

3 Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.

Meglio [vale] la tristezza che il riso; perciocchè il cuore migliora per la mestizia del volto.

4 De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.

Il cuore de' savi [è] nella casa del duolo; e il cuor degli stolti [è] nella casa dell'allegrezza.

5 Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;

Meglio [vale] udir lo sgridar del savio, che se alcuno ode il cantar de' pazzi.

6 for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.

Perciocchè, quale [è] il romore delle spine sotto la caldaia, tale [è] il ridere dello stolto. Anche questo [è] vanità.

7 For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.

Certo l'oppressione fa impazzare il savio, e il presente fa perdere il senno.

8 Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.

Meglio [vale] il fin della cosa, che il principio di essa; meglio [vale] chi è di spirito paziente, che chi è di spirito altiero.

9 Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.

Non esser subito nell'animo tuo ad adirarti; perciocchè l'ira riposa nel seno degli stolti.

10 Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.

Non dire: Che vuol dire che i giorni di prima sono stati migliori di questi? perciocchè tu non domanderesti di ciò per sapienza.

11 Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;

La sapienza [è] buona come una eredità; e quelli che veggono il sole han del vantaggio.

12 for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.

Perciocchè la sapienza [è] all'ombra, [e] i danari [sono] all'ombra; ma la scienza della sapienza [ha questo] vantaggio, [ch]'ella fa vivere quelli che ne son dotati.

13 Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?

Riguarda le opere di Dio; perciocchè chi potrà ridirizzare ciò ch'egli avrà travolto?

14 På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig.

Nel giorno del bene sta' in allegrezza; e nel giorno dell'avversità, ponvi mente; ancora ha fatto Iddio l'uno contrapposto all'altro, per [questa] cagione, che l'uomo non troverà nulla dopo sè.

15 Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.

Io ho veduto tutto questo a' giorni della mia vanità. Vi è tal giusto, che perisce per la sua giustizia; e vi è tal empio, che prolunga [la sua vita] con la sua malvagità.

16 Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv?

Non esser troppo giusto, e non farti savio oltre misura; perchè ti diserteresti?

17 Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?

Non esser troppo empio, nè stolto; perchè morresti fuor del tuo tempo?

18 Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.

[Egli è] bene che tu ti attenga ad una cosa, sì però che tu non allenti la mano dall'altra; perciocchè, chi teme Iddio esce d'ogni cosa.

19 Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;

La sapienza rinforza il savio, più che dieci rettori [non fanno] la città nella quale sono.

20 for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.

Certo non [vi è] niun uomo giusto in terra, il quale faccia bene, e non pecchi.

21 Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!

Tu altresì non por mente a tutte le parole che [altri] dirà; anzi non pure ascoltare il tuo servo che ti maledice.

22 For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.

Perciocchè il tuo cuore sa che tu ancora ne hai maledetti altri, eziandio più volte.

23 Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.

Io ho provate tutte queste cose per sapienza; [onde] ho detto: Io son savio; ma la sapienza [è] longi da me.

24 Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?

Chi troverà una cosa che è cotanto lontana, ed [è] profondissima?

25 Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.

Io mi sono aggirato con l'anima mia, per conoscere, per investigare, e [per] ricercar sapienza, e come si deve ben giudicar delle cose; e per conoscere l'empietà della stoltizia, e la follia delle pazzie;

26 Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.

ed ho trovata una cosa più amara che la morte, [cioè: ] quella donna che non è altro che reti, e il cui cuore non [è] altro che giacchi, [e] le cui mani [son tanti] lacci; l'uomo gradevole a Dio scamperà da essa; ma il peccatore sarà preso da lei.

27 Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.

Vedi, io ho trovato questo, dice il Predicatore, [cercando ogni cosa] ad una ad una, per trovare come si deve ben giudicar delle cose;

28 Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.

il che ancora cerca l'anima mia, e non l'ho trovato ([ben] ho trovato un uomo fra mille; ma fra altrettante donne, non ne ho trovata neppur una).

29 Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.

Sol ecco ciò che io ho trovato: che Iddio ha fatto l'uomo diritto; ma [gli uomini] hanno ricercati molti discorsi.