Predikerens 4

1 Fremdeles så jeg alle de voldsgjerninger som skjer under solen; jeg så de undertryktes gråt - det var ingen som trøstet dem; jeg så voldsmennene bruke makt mot dem, og det var ingen som trøstet dem.

So I returned, and saw all the oppressions that were done under the sun: and behold the tear of the oppressed, and they had no comforter; and on the side of them that oppressed them was power; but they had no comforter:

2 Da priste jeg de døde, de som allerede hadde fått dø, lykkelige fremfor de levende, de som ennu var i live,

and I praised all the dead that had already died more than the living, as many as are alive until now.

3 men fremfor dem begge priste jeg lykkelig den som ennu ikke er til, som ikke har sett de onde gjerninger som skjer under solen.

Better also than both these is he who has not yet been, who has not seen all the evil work that is done under the sun.

4 Og jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid har sin grunn i at den enes ærgjerrighet er større enn den andres, også det er tomhet og jag efter vind.

And I saw all labour, and all the diligent work, that this is a man's envy from his neighbour. This is also vanity and waywardness of spirit.

5 Dåren legger hendene i fanget og tærer på sitt eget kjøtt.

The fool folds his hands together, and eats his own flesh.

6 Bedre er en håndfull ro enn begge never fulle av strev og jag efter vind.

Better is a handful of rest than two handfuls of trouble and waywardness of spirit.

7 Og ennu mere tomhet blev jeg var under solen:

So I returned, and saw vanity under the sun.

8 Stundom står en mann alene og har ingen annen med sig, hverken sønn eller bror, og allikevel er det ingen ende på alt hans strev, og hans øine blir ikke mette av rikdom. Men hvem strever jeg for og nekter mig selv det som godt er? Også det er tomhet, og en ond plage er det.

There is one [alone], and there is not a second; yes, he has neither son nor brother: yet there is no end to all his labour; neither is his eye satisfied with wealth; and for whom do I labour, and deprive my soul of good? this is also vanity, and an evil trouble.

9 Bedre å være to enn én, for de har god lønn for sitt strev;

Two [are] better than one, [seeing] they have a good reward for their labour.

10 om de faller, kan den ene reise sin stallbror op; men stakkars den som er alene, for faller han, har han ingen til å reise sig op!

For if they fall, the one will lift up his fellow: but woe to him that is alone when he falls, and there is not a second to lift him up.

11 Likeledes når to ligger sammen, så blir de varme; men hvorledes kan den som ligger alene, bli varm?

Also if two should lie together, they also get heat: but how shall one be warmed [alone?]

12 Og om nogen kan vinne over den som er alene, så kan to holde stand mot ham, og en tredobbelt tråd sønderrives ikke så snart.

And if one should prevail against [him], the two shall withstand him; and a threefold cord shall not be quickly broken.

13 Bedre å være en fattig og vis ungdom enn en gammel dåre av en konge, som ikke mere har forstand nok til å la sig advare;

Better is a poor and wise child than an old and foolish king, who knows not how to take heed any longer.

14 for fra fengslet kommer den ene ut og blir konge; den andre blir fattig, enda han er født i sitt kongedømme.

For he shall come forth out of the house of the prisoners to reign, because [he] also that was in his kingdom has become poor.

15 Jeg så alle de levende som ferdes under solen, følge med den unge mann, han den nye, som skulde trede i den gamles sted.

I saw all the living who were walking under the sun, with the second youth who shall stand up in each one's place.

16 Det var ingen ende på alt det folk han var fører for. Allikevel har efterkommerne ingen glede av ham, for også dette er tomhet og jag efter vind.

There is no end to all the people, to all who were before them: and the last shall not rejoice in him: for this also is vanity and waywardness of spirit.