Predikerens 4

1 Fremdeles så jeg alle de voldsgjerninger som skjer under solen; jeg så de undertryktes gråt - det var ingen som trøstet dem; jeg så voldsmennene bruke makt mot dem, og det var ingen som trøstet dem.

Ni tlim ah sak ih pacaekthlaekhaihnawk to ka khet moe, ka poek let bae naah; khenah, pacaekthlaekhaih tongh kaminawk loe qah o, toe pathloepkung tawn o ai; kami pacaekthlaek kaminawk loe sakthaihaih tha to tawnh o, toe pacaelthlaek ih kaminawk loe pathloepkung tawn o ai.

2 Da priste jeg de døde, de som allerede hadde fått dø, lykkelige fremfor de levende, de som ennu var i live,

To pongah kadueh tangcae kaminawk loe, kahing kaminawk pongah tahamhoih o kue, tiah ka thuih.

3 men fremfor dem begge priste jeg lykkelig den som ennu ikke er til, som ikke har sett de onde gjerninger som skjer under solen.

Ue, kaom vai ai, ni tlim ah sak ih sethaih hmuen hnu vai ai kami loe to kaminawk pongah tahamhoih kue.

4 Og jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid har sin grunn i at den enes ærgjerrighet er større enn den andres, også det er tomhet og jag efter vind.

Kami mah a imtaeng kami to ut pongah ni, patanghaih hoiah tok a sak, tiah ka hnuk. Hae hmuen doeh azom pui ni, takhi hnuk tapom rumramhaih ah ni oh.

5 Dåren legger hendene i fanget og tærer på sitt eget kjøtt.

Kamthu loe a ban to pakhuem moe, angmah ih angan to caak.

6 Bedre er en håndfull ro enn begge never fulle av strev og jag efter vind.

Patanghaih hoiah toksak moe, ban hnetto koiah hmuen tawnh pacoengah, takhi hnukah patom rumram pongah loe, kamding rue ah toksak moe, ban tamsum maeto hmuen tawnh to hoih kue.

7 Og ennu mere tomhet blev jeg var under solen:

To pacoengah ni tlim ah kaom azom pui hmuen to ka hnuk let bae vop.

8 Stundom står en mann alene og har ingen annen med sig, hverken sønn eller bror, og allikevel er det ingen ende på alt hans strev, og hans øine blir ikke mette av rikdom. Men hvem strever jeg for og nekter mig selv det som godt er? Også det er tomhet, og en ond plage er det.

Kami maeto loe ampui tawn ai, caa sah ai moe, nawkamya doeh tawn ai, angmabueng khosak, toe toksak patanghaih to boeng thai ai; a tawnh ih hmuennawk to khet boep thai ai; kai loe kaimah hoi kaimah pacaekthlaek kami ah ni ka oh moe, kaimah ih khosak hoihaih to poek ai ah, minawk han ih maw patanghaih hoiah tha ka pathok moeng, tiah anih mah poek vai ai. Hae hmuen doeh azom pui ni, patangkhang rumramhaih ah ni oh.

9 Bedre å være to enn én, for de har god lønn for sitt strev;

Hnetto loe maeto pongah hoih kue; nihnik mah toksak azom hoi nahaeloe, toksakhaih atho to hnu hoi hmaek tih.

10 om de faller, kan den ene reise sin stallbror op; men stakkars den som er alene, for faller han, har han ingen til å reise sig op!

Maeto amtim nahaeloe ampui mah anih to pathawk tih; toe bomkung tawn ai ah angmabueng ah amtimh kami loe khosak bing!

11 Likeledes når to ligger sammen, så blir de varme; men hvorledes kan den som ligger alene, bli varm?

Kami hnetto nawnto angsong hoi nahaeloe, bae um tih! Toe angmabueng ah angsong nahaeloe, kawbangmaw bae thai tih?

12 Og om nogen kan vinne over den som er alene, så kan to holde stand mot ham, og en tredobbelt tråd sønderrives ikke så snart.

Kalah kami mah maeto han hmaang naah nihnik loe angbomh hoi tih; aqui thumto ah zet ih qui loe apet han rai.

13 Bedre å være en fattig og vis ungdom enn en gammel dåre av en konge, som ikke mere har forstand nok til å la sig advare;

Thuitaekhaih koeh ai siangpahrang kamthu mitong pongah loe, palungha mithoe nawkta to hoih kue.

14 for fra fengslet kommer den ene ut og blir konge; den andre blir fattig, enda han er født i sitt kongedømme.

Kami loe thongkrah cadoeh, siangpahrang ah angcoeng thaih; siangpahrang imthung ah tapen cadoeh amtang thaih.

15 Jeg så alle de levende som ferdes under solen, følge med den unge mann, han den nye, som skulde trede i den gamles sted.

Ni tlim ah kahing khosah kaminawk loe, siangpahrang qawktoep han kazing, kami hnukah ni bang o boih, tiah ka poek.

16 Det var ingen ende på alt det folk han var fører for. Allikevel har efterkommerne ingen glede av ham, for også dette er tomhet og jag efter vind.

Anih loe angmah hmaa ih kroeklaek ai kami nuiah siangpahrang ah oh, toe angzo han koi kaminawk loe siangpahrang nuiah anghoe o poe mak ai. Hae hmuen doeh azom pui ah ni oh tangtang, takhi hnukah patom ramrum baktiah ni oh.