Predikerens 3
1 Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.
Omnia tempus habent, et suis spatiis transeunt universa sub cælo.
2 Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid;
Tempus nascendi, et tempus moriendi; tempus plantandi, et tempus evellendi quod plantatum est.
3 å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid;
Tempus occidendi, et tempus sanandi; tempus destruendi, et tempus ædificandi.
4 å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid;
Tempus flendi, et tempus ridendi; tempus plangendi, et tempus saltandi.
5 å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid;
Tempus spargendi lapides, et tempus colligendi, tempus amplexandi, et tempus longe fieri ab amplexibus.
6 å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid;
Tempus acquirendi, et tempus perdendi; tempus custodiendi, et tempus abjiciendi.
7 å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;
Tempus scindendi, et tempus consuendi; tempus tacendi, et tempus loquendi.
8 å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.
Tempus dilectionis, et tempus odii; tempus belli, et tempus pacis.
9 Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det?
Quid habet amplius homo de labore suo?
10 Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
Vidi afflictionem quam dedit Deus filiis hominum, ut distendantur in ea.
11 Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.
Cuncta fecit bona in tempore suo, et mundum tradidit disputationi eorum, ut non inveniat homo opus quod operatus est Deus ab initio usque ad finem.
12 Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet;
Et cognovi quod non esset melius nisi lætari, et facere bene in vita sua;
13 men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.
omnis enim homo qui comedit et bibit, et videt bonum de labore suo, hoc donum Dei est.
14 Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham.
Didici quod omnia opera quæ fecit Deus perseverent in perpetuum; non possumus eis quidquam addere, nec auferre, quæ fecit Deus ut timeatur.
15 Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne.
Quod factum est, ipsum permanet; quæ futura sunt jam fuerunt, et Deus instaurat quod abiit.
16 Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulde råde, der rådet gudløshet.
Vidi sub sole in loco judicii impietatem, et in loco justitiæ iniquitatem:
17 Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hvad som gjøres.
et dixi in corde meo: Justum et impium judicabit Deus, et tempus omnis rei tunc erit.
18 Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr;
Dixi in corde meo de filiis hominum, ut probaret eos Deus, et ostenderet similes esse bestiis.
19 for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet.
Idcirco unus interitus est hominis et jumentorum, et æqua utriusque conditio. Sicut moritur homo, sic et illa moriuntur. Similiter spirant omnia, et nihil habet homo jumento amplius: cuncta subjacent vanitati,
20 De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.
et omnia pergunt ad unum locum. De terra facta sunt, et in terram pariter revertuntur.
21 Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden?
Quis novit si spiritus filiorum Adam ascendat sursum, et si spiritus jumentorum descendat deorsum?
22 Og jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder sig ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del; for hvem lar ham få se det som skal komme efter ham?
Et deprehendi nihil esse melius quam lætari hominem in opere suo, et hanc esse partem illius. Quis enim eum adducet ut post se futura cognoscat?
