Predikerens 3
1 Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.
To all things there is a time, and a season for every matter under heaven.
2 Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid;
A time of birth, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up what has been planted;
3 å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid;
a time to kill, and a time to heal; a time to pull down, and a time to build up;
4 å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid;
a time to weep, and a time to laugh; a time to lament, and a time to dance;
5 å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid;
a time to throw stones, and a time to gather stones together; a time to embrace, and a time to abstain from embracing;
6 å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid;
a time to seek, and a time to lose; a time to keep, and a time to cast away;
7 å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;
a time to rend, and a time to sew; a time to be silent, and a time to speak;
8 å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.
a time to love, and a time to hate; a time of war, and a time of peace.
9 Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det?
What advantage [has] he that works in those things wherein he labors?
10 Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
I have seen all the trouble, which God has given to the sons of men to be troubled with.
11 Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.
All the things which he has made are beautiful in his time: he has also set the whole world in their heart, that man might not find out the work which God has wrought from the beginning even to the end.
12 Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet;
I know that there is no good in them, except [for a man] to rejoice, and to do good in his life.
13 men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.
Also [in the case of] every man who shall eat and drink, and see good in all his labor, [this] is a gift of God.
14 Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham.
I know that whatever things God has done, they shall be for ever: it is impossible to add to it, and it is impossible to take away from it: and God has done [it], that [men] may fear before him.
15 Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne.
That which has been is now; and whatever things [are appointed] to be have already been; and God will seek out that which is past.
16 Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulde råde, der rådet gudløshet.
And moreover I saw under the sun the place of judgment, there was the ungodly one; and the place of righteousness, there was the godly one.
17 Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hvad som gjøres.
And I said in my heart, God will judge the righteous and the ungodly: for there is a time there for every action and for every work.
18 Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr;
I said in my heart, concerning the speech of the sons of man, God will judge them, and that to show that they are breasts.
19 for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet.
Also to them is the event of the sons of man, and the event of the brute; one event befalls them: as is the death of the one, so also the death of the other; and there is one breath to all: and what has the man more than the brute? nothing; for all is vanity.
20 De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.
All [go] to one place; all were formed of the dust, and all will return to dust.
21 Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden?
And who has seen the spirit of the sons of man, whether it goes upward? and the spirit of the beast, whether it goes downward to the earth?
22 Og jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder sig ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del; for hvem lar ham få se det som skal komme efter ham?
And I saw that there was no good, but that wherein a man shall rejoice in his works, for it is his portion, for who shall bring him to see any thing of that which shall be after him?
