Predikerens 1
1 Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.
Here are the words of the Teacher, the king of Jerusalem, David's son.
2 Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.
“Everything passes—it's so temporary! It's all so hard to understand!” says the Teacher.
3 Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?
What benefit do you get for slaving away in this life?
4 Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.
People come, and people go, but the earth lasts forever!
5 Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.
The sun comes up, and the sun goes down, and then rushes to its place to rise again.
6 Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.
The wind blows south, and then turns to the north. Round and round it spins, finally coming full circle.
7 Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.
Streams all flow into the sea, but the sea never becomes full. The streams return to the place from where they came.
8 Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Everything just keeps on going. You can't say all there is to say. You can't see all there is to see. You can't hear all there is to hear.
9 Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.
Everything that was will continue to be; everything that has been done will be done again. Nothing new ever happens here.
10 Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.
There's nothing anyone can point to and say, “Look! Here's something new.” In fact it's been around for ages, long before our time.
11 Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.
The problem is we don't remember people from the past, and people in the future won't remember those who came before them.
12 Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,
I am the Teacher, and I was king over Israel, reigning from Jerusalem.
13 og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
I decided to focus my mind to explore, using wisdom, everything that happens here on earth. This is a tough assignment that God has given people to keep them busy!
14 Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.
I examined everything people do here on earth, and discovered that it's all so temporary—trying to understand it is like trying to pin down the wind!
15 Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.
You can't straighten what is twisted, and you can't count what isn't there.
16 Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.
I thought to myself, “I've become very wise, wiser than all the kings of Jerusalem before me. My mind has gained a great deal of wisdom and knowledge.”
17 Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.
So I decided to use my mind to learn everything about wisdom, and madness and foolishness as well. But I found out that this is as hard as trying to catch hold of the wind.
18 For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.
For with great wisdom comes great frustration. The greater the knowledge, the greater the pain.
