5 Mosebok 1

1 Dette er de ord Moses talte til hele Israel i ørkenen på hin side Jordan, i ødemarken, midt imot Suf, mellem Paran og Tofel og Laban og Haserot og Di-Sahab,

Dagitoy dagiti sasao nga insao ni Moises kadagiti amin nga Israel idiay let-ang iti ballasiw ti Jordan, iti patad ti katantanapan ti Jordan a batug ti Suf, iti nagbabaetan ti Paran, Tofel, Laban, Haserot, ken Di Zahab.

2 elleve dagsreiser fra Horeb efter den vei som fører til Se'ir-fjellene, til Kades-Barnea.

Sangapulo ket maysa nga aldaw a panagdaliasat manipud Horeb agingga idiay Kades Barnea no idiay Bantay Seir ti pagnaan.

3 Det var i det firtiende år, i den ellevte måned, på den første dag i måneden Moses talte til Israels barn og bar frem alt det Herren hadde befalt ham å tale til dem,

Napasamak nga iti maika-uppat a pulo a tawen, iti maika-sangapulo ket maysa a bulan, iti umuna nga aldaw ti bulan, a nagsao ni Moises kadagiti tattao ti Israel, ket imbagana kadakuada dagiti amin nga imbilin ni Yahweh kenkuana maipapan kadakuada.

4 efterat han hadde slått Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon, og ved Edre'i hadde slått Og, kongen i Basan, som bodde i Astarot.

Daytoy ket kalpasan a rinaut ni Yahweh ni Sihon nga ari dagiti Amorreo, a nagnaed idiay Hesbon, ken ni Og nga ari ti Basan, a nagnaed idiay Astarot, idiay Edrei.

5 På hin side Jordan, i Moabs land, tok Moses sig fore å utlegge denne lov og sa:

Iti ballasiw ti Jordan, idiay daga ti Moab, inrugi nga inwaragawag ni Moises dagitoy a bilbilin, a kunkunana,

6 Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Lenge nok har I opholdt eder ved dette fjell.

“Nagsao kadatayo ni Yahweh a Diostayo idiay Horeb a kunkunana, 'Nabayag unayen ti panagnaedyo iti daytoy a katurturodan a pagilian.

7 Bryt nu op og gi eder på veien til amoritter-fjellene og til alle de folk som bor deromkring, i ødemarken, i fjellbygdene og i lavlandet og i sydlandet og ved havstranden, til kana'anittenes land og til Libanon, helt til den store elv, elven Frat.

Agrubbuatkayo ket agdaliasatkayo a mapan iti katurturodan a pagilian dagiti Amorreo ken kadagiti amin a lugar nga asideg sadiay kadagiti patad ti katantanapan ti Karayan Jordan, idiay katurturodan a pagilian, idiay nababa a paset ti daga, idiay Negev ken iti igid ti baybay —ti daga dagiti Cananeo, ken idiay Lebanon agingga iti dakkel a karayan ti Eufrates.

8 Se, jeg har gitt landet i eders vold; dra avsted og innta det land som Herren har tilsvoret eders fedre Abraham, Isak og Jakob å ville gi dem og deres ætt efter dem!

Kitaenyo, insaganak ti daga iti sangoananyo; serken ken tagikuaenyo ti daga nga insapata ni Yahweh kadagiti ammayo— kenni Abraham, kenni Isaac, ken kenni Jacob — nga itedna kadakuada ken kadagiti sumarsaruno a kaputotanda.'

9 Dengang sa jeg til eder: Jeg makter ikke alene å bære eder.

Nagsaoak kadakayo iti dayta a tiempo a kunkunak, “Saankayo a kabaelan nga awiten nga agmaymaysa.”

10 Herren eders Gud har gjort eder tallrike, så I idag er som stjernene på himmelen i mengde;

Pinaadunakayo ni Yahweh a Diosyo ket adtoy, kaslakayo itan kadagiti bituen idiay langit iti kinaaduyo.

11 og måtte bare Herren, eders fedres Gud, gjøre eder tusen ganger flere enn I er, og velsigne eder, som han har tilsagt eder!

Ni Yahweh, ti Dios dagiti ammayo, paaduenna koma iti maminribu ti kaaduyo, ken bendisionannakayo, kas inkarina kadakayo!

12 Men hvorledes kan jeg alene bære strevet og møien med eder og alle eders tretter?

Ngem kasanok a bagkaten nga agmaymaysa dagiti awityo, dagiti dadagsenyo, ken dagiti pagriririanyo?

13 Kom med nogen vise og forstandige og prøvede menn fra hver av eders stammer! Så vil jeg sette dem til høvdinger over eder.

Mangalakayo kadagiti masirib a lallaki, mannakaawat a lallaki, ken lallaki a nasayaat ti pakasarsaritaanna, iti tunggal tribu, ket pagbalinek ida a mangidaulo kadakayo.'

14 Da svarte I mig: Det er både rett og godt det du sier.

Simmungbatkayo kaniak ket kinunayo, 'Nasayaat nga aramidenmi ti banag nga imbagam.'

15 Så tok jeg høvdingene for eders stammer, vise og prøvede menn, og satte dem til høvdinger over eder, nogen over tusen og nogen over hundre og nogen over femti og nogen over ti, og jeg gjorde dem til tilsynsmenn over eders stammer.

Innalak ngarud dagiti mangidadaulo dagiti tribuyo, dagiti masirib a lallaki, ken lallaki a nasayaat ti pakasarsaritaanna, ket pinagbalinko ida a mangidadaulo kadakayo, kapitan ti rinibu, kapitan ti ginasut, kapitan ti saglilimapulo, kapitan ti sagsasangapulo, ken dagiti opisyales, iti tunggal tribu.

16 Dengang bød jeg også eders dommere og sa: Hør på de saker som eders brødre har sig imellem, og døm med rettferdighet mellem en mann og hans bror eller en fremmed som bor hos ham!

Binilinko dagiti ukomyo iti dayta a tiempo a kunkunak, 'Denggenyo dagiti pagriririan iti nagbaetan dagiti kakabsatyo, ken mangukomkayo a sililinteg iti nagbaetan ti maysa a tao ken iti kabsatna, ken iti ganggannaet a kaduana.

17 I skal ikke gjøre forskjell på folk når I dømmer; den minste som den største skal I høre på. I skal ikke være redde for nogen, for dommen hører Gud til. Men om nogen sak er for vanskelig for eder, skal I føre den frem for mig; så vil jeg høre på den.

Saankayo a mangipakita iti panangidumduma iti siasinoman iti maysa a riri; agpada a denggenyo dagiti nakurapay ken babaknang. Masapul a saankayo nga agbuteng iti rupa ti tao, ta kukua ti Dios ti panangukom. Iyegyo kaniak dagiti pagriririan a narigat unay para kadakayo ket denggekto dagitoy.'

18 Og på samme tid bød jeg eder alt det I skulde gjøre.

Imbilinko kadakayo iti dayta a tiempo dagiti amin a banbanag a nasken nga aramidenyo.

19 Så brøt vi op fra Horeb og drog gjennem hele den store og forferdelige ørken som I har sett, på veien til amoritter-fjellene, således som Herren vår Gud bød oss; og vi kom til Kades-Barnea.

Pimmanawtayo idiay Horeb ket linasattayo amin dagita a dadakkel ken nakabutbuteng a let-ang a nakitayo, iti dalantayo a mapan iti katurturodan a pagilian dagiti Amorreo, kas imbilin kadatayo ni Yahweh a Diostayo; ket dimtengtayo idiay Kades Barnea.

20 Da sa jeg til eder: Nu er I kommet til amoritter-fjellene, som Herren vår Gud vil gi oss.

Kinunak kadakayo, “Nadanonyon ti katurturodan a pagilian dagiti Amorreo, nga it-ited kadatayo ni Yahweh a Diostayo.

21 Se, Herren din Gud har gitt landet i din vold; dra op og innta det, som Herren, dine fedres Gud, har tilsagt dig! Frykt ikke og vær ikke redd!

Adtoy, insaganan ni Yahweh a Diosyo ti daga iti sangoananyo; sumang-atkayo ket tagikuaenyo a kas insao ni Yahweh kadakayo, ti Dios dagiti ammayo; saankayo nga agbuteng, wenno maupay.'

22 Da kom I til mig alle sammen og sa: La oss sende folk i forveien for oss, så de kan utspeide landet for oss og gi oss beskjed om hvad vei vi skal dra dit op, og hvad byer vi kommer til!

Immay kaniak ti tunggal maysa kadakayo ket kinunayo, “Mangibaontayo kadagiti lallaki nga umuna kadatayo, tapno wanawananda ti daga para kadatayo, ket pakaammoandatayo maipanggep iti pamay-antayo a mangraut, ken maipapan kadagiti siudad a danonentayo.'

23 Dette syntes jeg godt om, og jeg tok ut blandt eder tolv menn, én mann for hver stamme.

Naay-ayoak unay iti dayta a banag; nangalaak iti sangapulo ket dua a lallaki kadakayo, maysa a lalaki iti tunggal tribu.

24 Og de tok avsted og drog op i fjellene og kom til Eskol-dalen; og de utspeidet landet.

Nagrubbuatda ket simmang-atda idiay katurturodan a pagilian, dimtengda iti tanap ti Escol, ket sinawarda daytoy.

25 Og de tok med sig av landets frukter ned til oss, og de gav oss beskjed tilbake og sa: Det land som Herren vår Gud vil gi oss, er et godt land.

Nangalada kadagiti napataud ti daga ket insalogda dagitoy nga inyeg kadatayo. Impakaammoda pay kadatayo a kinunada, 'Nasayaat ti daga nga it-ited kadatayo ni Yahweh a Diostayo.'

26 Men I vilde ikke dra dit op; I var gjenstridige mot Herrens, eders Guds ord.

Ngem nagkedkedkayo a rimmaut ket sinukiryo ketdi ti bilin ni Yahweh a Diosyo.

27 Og I knurret i eders telter og sa: Herren hater oss; derfor har han ført oss ut av Egyptens land og vil gi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.

Nagtatanabutobkayo kadagiti uneg ti toldayo ket kinunayo, “Daytoy ket gapu ta kaguranatayo ni Yahweh isu nga inruarnatayo iti daga ti Egipto tapno parmekennatayo babaen iti bileg dagiti Amorreo, ken tapno dadaelennatayo.

28 Hvad er det for et land vi skal dra op til! Våre brødre har gjort vårt hjerte mistrøstig ved å si: Det er et folk som er større og høiere enn vi, og de har store byer med murer som når til himmelen; og der så vi også anakittenes barn.

Papanantayo itan? Kimmapuy ti pakinakemtayo gapu kadagiti kakabsattayo nga agkunkuna, “Dakdakkel ken nataytayag dagitoy a lallaki ngem kadatayo; nalawa ti siudadda ken nasarikedkedan agingga kadagiti langit; maysa pay, nakitami sadiay dagiti annak a lalaki ni Anak.'

29 Da sa jeg til eder: I skal ikke forferdes og ikke være redde for dem;

Ket kinunak kadakayo, “Saankayo nga agbuteng, wenno mabuteng kadakuada.

30 Herren eders Gud, som går foran eder, han skal stride for eder, således som I så han gjorde for eder i Egypten

Ni Yahweh a Diosyo a kanayon nga umun-una kadakayo, makirangetto para kadakayo, kas met kadagiti amin a banbanag nga inaramidna idiay Egipto iti imatangyo,

31 og i ørkenen du har sett, der hvor Herren din Gud bar dig som en mann bærer sitt barn, på hele den vei I har vandret til I kom til dette sted.

ken kasta met idiay let-ang, a nakaimatanganyo iti panangawit kadakayo ni Yahweh a Diosyo, a kas iti panangawit iti maysa a tao iti anakna, iti sadinoman a napananyo agingga a dimtengkayo iti daytoy a disso.'

32 Men allikevel trodde I ikke på Herren eders Gud,

Ngem iti daytoy a banag, saankayo a namati kenni Yahweh a Diosyo—

33 han som gikk foran eder på veien for å søke ut leirplass for eder, om natten i en ild, så I kunde se den vei I skulde gå, og om dagen i en sky.

nga immuna kadakayo iti dalan tapno mangsapul kadagiti disso a pangipatakderanyo kadagiti toldayo, ken iti rabii ket babaen iti apuy, a mangisuro kadakayo iti dalan a rumbeng a papananyo, ken iti aldaw ket babaen iti ulep.

34 Da Herren hørte eders tale, blev han vred og svor:

Nangngeg ni Yahweh ti timek dagiti sasaoyo ket nakaunget isuna; nagsapata isuna ket kinunana,

35 Sannelig, ikke nogen av disse menn, av denne onde slekt, skal se det gode land jeg har svoret å ville gi eders fedre -

'Sigurado nga awanto kadagitoy a lallaki iti daytoy dakes a henerasion ti makakita iti nasayaat a daga nga inkarik nga ited kadagiti kapuonanyo,

36 ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det; ham og hans barn vil jeg gi det land han har trådt på med sin fot, for han har trolig fulgt Herren.

malaksid kenni Caleb nga anak a lalaki ni Jephunneh; makitananto daytoy. Itedkonto kenkuana ti daga a nabaddekanna, ken kadagiti annakna, gapu ta naan-anay a nagtungpal isuna kenni Yahweh.'

37 Også mig blev Herren vred på for eders skyld og sa: Heller ikke du skal komme der inn.

Nakaunget pay ni Yahweh kaniak gapu kadakayo, a kunkunana, 'Saankanto met a makastrek sadiay;

38 Josva, Nuns sønn, som går dig til hånde, han skal komme der inn; styrk ham, for han skal skifte det ut til arv blandt Israel.

ni Josue nga anak a lalaki ni Nun, nga agtaktakder iti sangoanam a kas adipenmo, makastrekto isuna sadiay; pabilgem isuna, ta idauloannanto ti Israel a mangtawid iti daytoy.

39 Og eders barn, som I sa vilde bli til rov, og eders sønner, som ennu ikke kan skille godt fra ondt, de skal komme der inn, dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.

Maysa pay, dagiti babassit nga annakyo, dagiti imbagayo nga agbalinto a biktima, nga awan pannakaammona ita iti nasayaat ken dakes— makapandanto sadiay. Itedkonto kadakuada daytoy ket tagikuaendanto.

40 Men vend I om og ta ut i ørkenen, på veien til det Røde Hav!

Ngem no maipapan kadakayo, agsublikayo ket agdaliasatkayo iti let-ang iti dalan nga agturong iti baybay dagiti Runo.'

41 Da svarte I og sa til mig: Vi har syndet mot Herren; nu vil vi dra op og stride, således som Herren vår Gud har befalt oss. Og I omgjordet eder med eders stridsvåben hver og en, og I holdt det for en lett sak å dra op i fjellene.

Ket simmungbatkayo ket kinunayo kaniak, 'Nagbasolkami kenni Yahweh; sumang-atkami ket makirangetkami, ket surotenmi dagiti amin nga imbilin kadakami ni Yahweh a Diosmi nga aramidenmi.' Insuot ti tunggal maysa kadakayo dagiti armasna a panggubat, ket nakasaganakayo a mangraut iti katurturodan a pagilian.

42 Da sa Herren til mig: Si til dem: I skal ikke dra op, og I skal ikke stride; for jeg er ikke med eder; I kommer bare til å bli slått av eders fiender.

Kinuna ni Yahweh kaniak, 'Ibagam kadakuada, “Saankayo a rumaut ken saankayo a makiranget, ta saankayonto a kaduaan, ket parmekendakayonto dagiti kabusoryo.'

43 Og jeg talte til eder, men I hørte ikke på mig; I var gjenstridige mot Herrens ord og dristet eder til å dra op i fjellene.

Nagsaoak kadakayo iti kastoy a wagas, ngem saankayo a dimngeg. Sinukiryo ti bilin ni Yahweh; nakatangtangsitkayo ken rinautyo ti katurturodan a pagilian.

44 Da drog amorittene, som bodde der i fjellene, ut mot eder, og de forfulgte eder likesom en bisverm, og de slo eder sønder og sammen i Se'ir og drev eder like til Horma.

Ngem dagiti Amorreo a nagnanaed iti dayta a katurturodan a pagilian, rimuarda ket kinamkamatdakayo a kasla ayukan, ken pinarmekdakayo idiay Seir, agingga idiay Horma.

45 Og I vendte tilbake og gråt for Herrens åsyn; men Herren hørte ikke på eders klager og vendte ikke sitt øre til eder.

Nagsublikayo ket nagsangitkayo iti sangoanan ni Yahweh; ngem saan a dinengngeg ni Yahweh dagiti timekyo, wenno impangagnakayo.

46 Og I måtte bli i Kades i lang tid, hele den tid I var der.

Isu a nagtalinaedkayo idiay Kades iti adu nga al-aldaw, iti amin nga aldaw a nagtalinaedkayo sadiay.