< 5 Mosebok 33 >

1 Dette er den velsignelse som Moses, den Guds mann, lyste over Israels barn før sin død.
Daytoy ti bendision nga inyebkas ni Moises a tao ti Dios a kas panangbendisionna kadagiti tattao ti Israel sakbay iti ipapatayna.
2 Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg op for dem fra Se'ir; han strålte frem fra Parans fjell og kom fra hellige titusener; ved hans høire hånd lyste lovens ild for dem.
Kinunana: Naggapu ni Yahweh idiay Sinai ken kasla init a nagsingising manipud iti Seir para kadakuada. Nagraniag isuna manipud idiay Bantay Paran ket immay isuna a kaduana dagiti sangapulo a ribo a nasantoan. Iti makannawan nga imana ket dagiti gilap ti kimat.
3 Ja, han elsker sitt folk; alle dine hellige er i din hånd; de ligger for din fot, de tar imot dine ord.
Pudno nga ay-ayatenna dagiti tattao; adda iti imam dagiti amin a nasantoan a tattaona, ket nagrukobda iti sakaanam; inawat ti tunggal maysa dagiti sasaom.
4 En lov gav Moses oss, en arvedel for Jakobs menighet.
Siak, a ni Moises, imbilinko kadakayo ti maysa a linteg, maysa a tawid para iti gimong ni Jacob.
5 Og han blev konge i Jesurun, da folkets høvdinger samlet sig, Israels stammer alle sammen.
Ket nagbalin nga ari ni Yahweh idiay Jesurun, idi naguummong dagiti mangidadaulo kadagiti tattao, amin dagiti tribu ti Israel.
6 Måtte Ruben leve og aldri dø, men hans menn bli få i tall!
Agbiag koma ni Ruben ket saan a matay; nupay bassit ti bilang dagiti tattaona.
7 Og dette sa han om Juda: Hør, Herre, Judas røst, og før ham hjem til sitt folk! Med sine hender strider han for det, og du skal være hans hjelp mot hans fiender.
Daytoy ti bendision para kenni Juda. Kinuna ni Moises: Dumngegka, Yahweh, iti timek ni Juda, ket iyegmo manen isuna kadagiti tattaona. Makirangetka para kenkuana; agbalinka a katulonganna maibusor kadagiti kabusorna.
8 Og om Levi sa han: Dine tummim og urim hører din fromme mann til, han som du fristet ved Massa, som du trettet med ved Meribas vann,
Maipanggep kenni Levi, kinuna ni Moises: Ti Tummimmo ken ti Unimmo ket kukua ti nakaay-ayoam, ti sinuotmo idiay Massa, ti kinasusikmo kadagiti danum ti Meriba.
9 han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke, og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og aktet vel på din pakt.
Ti tao a nangibaga iti maipapan iti ama ken inana, “Saanko ida a nakita.” Wenno saanna a binigbig dagiti kabsatna a lallaki, wenno saanna nga inaywanan dagiti bukodna nga annak. Ta binantayanna ti saom ken sinalimetmetanna ti tulagmo.
10 Han skal lære Jakob dine bud og Israel din lov, han skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter.
Isursurona kenni Jacob dagiti pangngeddengmo, ti Israel a lintegmo. Mangikabilto isuna ti insenso iti sangoanam, ken kadagiti sibubukel a daton a maipuor amin iti altarmo.
11 Velsign, Herre, hans kraft, og la hans henders gjerning tekkes dig! Knus lendene på hans motstandere og dem som hater ham, så de ikke reiser sig mere!
Bendisionam, O Yahweh, dagiti sanikuana, ken awatem ti aramid dagiti imana. Derderem dagiti lumo dagiti tumakder a maibusor kenkuana, ken dagiti lumo dagiti tattao a manggura kenkuana, tapno saandanto a tumakder manen.
12 Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han, trygt bor han hos ham; hele dagen holder han sin hånd over ham - han hviler mellem hans skuldrer.
Maipanggep kenni Benjamin, kinuna ni Moises: Ti inayat ni Yahweh ket agbibiag a natalged iti sibayna; salsakniban isuna ni Yahweh iti agmalmalem, ket agnanaed isuna kadagiti nagbaetan dagiti takyag ni Yahweh.
13 Og om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens ypperste gaver, med dugg og med vann fra det store dyp der nede,
Maipanggep kenni Jose, kinuna ni Moises: Bendisionan koma ni Yahweh ti dagana kadagiti napapateg a banbanag iti langit, iti linnaaw, ken kadagiti danum nga adda kadagiti uneg ti daga.
14 med det ypperste av det som solen fostrer, med det ypperste av det som måneskiftene driver frem,
Kadagiti napapateg a banbanag iti apit nga inaramid ti init, kadagiti napapateg a banbanag iti panaglabas dagiti bulbulan,
15 med det herligste fra de eldgamle fjell og det ypperste fra de evige hauger,
kadagiti kasasayaatan a banbanag kadagiti nagkakauna a banbantay, ken kadagiti napapateg a banbanag kadagiti agnanayon a turturod.
16 med det ypperste av jorden og dens fylde og med nåde fra ham som bodde i tornebusken; det komme over Josefs hode, over hans isse som er fyrste blandt sine brødre!
Kadagiti napapateg a banbanag ti daga ken ti kawadwadna, ken iti nasayaat a pagayatanna nga adda iti bassit ken naraboy a kayo. Palubosam a mapan ti bendision iti ulo ni Jose, ken iti mugingna a prinsipe kadagiti kakabsatna a lallaki.
17 Herlig er den førstefødte av hans okser, og hans horn er som villoksens horn; med dem stanger han alle folkene like til jordens ender; det er Efra'ims titusener, det er Manasses tusener.
Ti inauna nga anak ti baka, nadayag isuna, ken dagiti sarana ket dagiti sara ti atap a baka. Babaen kadagitoy, iduronnanto dagiti tattao, aminda, iti pungto ti daga. Dagitoy dagiti sangapulo a ribu ni Efraim; dagitoy dagiti rinibu ni Manases.
18 Og om Sebulon sa han: Gled dig, Sebulon, i din utferd, og du, Issakar, i dine telt!
Maipanggep kenni Zabulun, kinuna ni Moises: Agrag-oka, Zabulun, iti iruruarmo, ken sika, Issachar, kadagiti toldam.
19 Folkeslag kaller de til sitt fjell; der ofrer de rettferdighets offere; for havets overflod og sandens skjulte skatter suger de inn.
Ayabandanto dagiti tattao kadagiti banbantay. Mangisagotdanto sadiay kadagiti daton ti kinalinteg. Ta susopendanto ti kinawadwad dagiti baybay, ken kadagiti darat iti igid ti baybay.
20 Og om Gad sa han: Lovet være han som gir Gad vidt rum! Som en løvinne har han lagt sig ned, og han sønderriver både arm og isse.
Maipanggep kenni Gad, kinuna ni Moises: Madaydayaw koma isuna a mangpalpalawa kenni Gad. Agnaedto isuna sadiay a kasla babai a leon, ket rangkayennanto ti takyag wenno ulo.
21 Han utså sig den første lodd, for der er den del gjemt som lovgiveren har tiltenkt ham; og så drog han frem foran folket; det som var rett for Herren, det som han hadde fastsatt, gjorde han, sammen med Israel.
Insabetna ti kasasayaatan a paset para iti bagina, ta sadiay a naisagana ti paset a daga ti mangidadaulo. Immay isuna a kaduana dagiti mangidadaulo kadagiti tattao. Impatungpalna ti hustisia ni Yahweh ken ti pangngeddeng iti Israel.
22 Og om Dan sa han: Dan er en løveunge som springer frem fra Basan.
Maipanggep kenni Dan, kinuna ni Moises: ni Dan ket anak ti leon a limmagto a rimmuar manipud Bashan.
23 Og om Naftali sa han: Naftali, mettet med nåde og fylt med Herrens velsignelse - Vesten og Syden ta han i eie!
Maipanggep kenni Neftali, kinuna ni Moises: napnek ni Neftali iti pabor, ken napnoan iti bendision ni Yahweh, alaem a sanikua ti daga iti laud ken abagatan.
24 Og om Aser sa han: Velsignet fremfor sønner være Aser! han være den kjæreste blandt sine brødre og dyppe i olje sin fot!
Maipanggep kenni Aser: kinuna ni Moises: Ad-adda koma a mabendisionan ni Aser ngem kadagiti dadduma nga annak a lallaki; makaay-ayo koma isuna kadagiti kakabsatna a lallaki, ket isawsawna koma dagiti sakana iti lana ti Olibo.
25 Av jern og kobber være din lås, og din hvile så lang som dine dager!
Maaladan koma ti siudadmo iti landok ken bronse; inggana a sibibiagka, kas kaatiddog dagiti al-aldawmo, kastanto met ti kinatalgedmo.
26 Det er ingen som Gud, Jesurun! - Han farer frem over himmelen med hjelp for dig, og i sin høihet på skyene.
Awan iti kas iti Dios, Jesurun—ti nalinteg, nga agluglugan kadagiti langit a mangtulong kadakayo, ken iti dayagna kadagiti ul-ulep.
27 En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer; han driver fienden bort for dig og sier: Rydd ut!
Ti agnanayon a Dios ket kamang dagiti tattaona, ken iti sirokna ket dagiti agnanayon a takyag. Papanawennanto ti kabusor manipud iti sangoananyo, ket kunananto, “Dadaelem!”
28 Og Israel bor trygt for sig selv, Jakobs øie er vendt mot et land med korn og most, ja, hans himmel drypper av dugg.
Agnaed koma a sitatalged ti Israel. Natalged ti ubbog ni Jacob iti daga ti trigo ken baro nga arak; pudno, mangitinnag koma ti langit iti linnaaw kenkuana.
29 Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som har sin frelse i Herren, ditt hjelpende skjold og ditt høie sverd! Dine fiender hykler for dig, mens du skrider frem over deres høider.
Nagasatka, Israel! Siasino ti kas kenka, a tattao nga insalakan ni Yahweh, ti kalasag ti tulongmo, ken ti kampilan ti dayagmo? Agpigergerto nga umay kenka dagiti kabusormo; ibaddekmonto dagiti nangangato a luglugarda.

< 5 Mosebok 33 >