< 5 Mosebok 32 >

1 Lytt, I himler, og jeg vil tale, og jorden høre på min munns ord!
Cieux, prêtez l'oreille, et je parlerai; et que la terre écoute les paroles de ma bouche!
2 Som regnet risle min lære, som duggen dryppe mitt ord, som regnskur på grønne spirer, som byger på urter og gress!
Que mon enseignement se répande comme la pluie, que ma parole tombe comme la rosée, comme des ondées sur la verdure, comme des gouttes d'eau sur le gazon!
3 For Herrens navn vil jeg forkynne; gi vår Gud ære!
Car je veux proclamer le nom de Yahweh: Rendez gloire à notre Dieu!
4 Klippen! - fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier; en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.
Le Rocher, son œuvre est parfaite, car toutes ses voies sont justes; c'est un Dieu fidèle et sans iniquité; il est juste et droit.
5 Skulde han ha ført fordervelse over sitt folk! Nei, hans barn de har skammen - en vanartet og vrang slekt.
Ils ont péché contre lui, non ses enfants, mais leur souillure, une race fausse et perverse.
6 Lønner I Herren således, du dårlige og uvise folk? Er han ikke din far, som gjorde dig til sin eiendom? Han skapte dig og dannet dig.
Est-ce là ce que vous rendez à Yahweh, peuple insensé et dépourvu de sagesse? N'est-il pas ton père, ton créateur, celui qui t'a fait et qui t'a établi?
7 Kom de eldgamle dager i hu, gi akt på årene fra slekt til slekt! Spør din far, han vil kunngjøre dig det - dine gamle, de vil si dig det.
Souviens-toi des anciens jours, considérez les années des générations passées! Interroge ton père, et il te l'apprendra, tes vieillards, et ils te le diront.
8 Da den Høieste gav folkene arv, da han skilte menneskenes barn, satte han folkenes landemerker efter tallet på Israels barn.
Quand le Très-Haut assigna un héritage aux nations, quand il sépara les enfants des hommes, il fixa les limites des peuples, d'après le nombre des enfants d'Israël.
9 For Herrens del er hans folk, Jakob er hans arvelodd.
Car la portion de Yahweh, c'est son peuple, Jacob est le lot de son héritage.
10 Han fant ham i et øde land, i villmarken, blandt ørkenens hyl; han vernet om ham, han våket over ham, han voktet ham som sin øiesten.
Il l'a trouvé dans une terre déserte, dans une solitude, aux hurlements sauvages; il l'a entouré, il a pris soin de lui, il l'a gardé comme la prunelle de son œil.
11 Som ørnen vekker sitt rede og svever over sine unger, således bredte han ut sine vinger, tok ham op og bar ham på sine slagfjær.
Pareil à l'aigle qui excite sa couvée, et voltige au-dessus de ses petits, Yahweh a déployé ses ailes, il a pris Israël, il l'a porté sur ses plumes;
12 Det var Herren alene som førte ham, og ingen fremmed gud var med ham.
Yahweh seul l'a conduit, nul dieu étranger n'était avec lui.
13 Han lot ham fare frem over jordens høider, og han åt markens grøde, og han lot ham suge honning av klippen og olje av hårdeste sten,
Il l'a fait monter sur les hauteurs du pays, et Israël a mangé les produits des champs; il lui a fait sucer le miel du rocher, l'huile qui sort de la roche la plus dure,
14 rømme av kyr og melk av får og fett av lam og av vær fra Basan og av bukker og hvetens feteste marg; og druers blod drakk du, skummende vin.
la crème de la vache et le lait des brebis, avec la graisse des agneaux, des béliers nés en Basan et des boucs, avec la fleur du froment; et tu as bu le sang de la grappe, le vin écumant.
15 Da blev Jesurun fet og slo bak ut - du blev fet og tykk og stinn; han forlot Gud, som hadde skapt ham, og foraktet sin frelses klippe.
Mais Jésurun est devenu gras, et il a regimbé; — tu es devenu gras, épais, replet! — et il a abandonné le Dieu qui l'avait formé, et méprisé le Rocher de son salut.
16 De vakte hans nidkjærhet ved fremmede guder; ved vederstyggelige avguder vakte de hans harme.
Ils ont excité sa jalousie par des dieux étrangers, ils l'ont irrité par des abomination;
17 De ofret til maktene, som ikke er Gud, til guder som de ikke kjente, nye og nyss opkommet, som eders fedre ikke reddedes for.
ils ont sacrifié à des démons qui ne sont pas Dieu, à des dieux qu'ils ne connaissaient pas, dieux nouveaux, venus récemment, devant lesquels vos pères n'avaient pas tremblé.
18 Klippen, ditt ophav, enset du ikke; du glemte Gud, han som fødte dig.
Tu as abandonné le Rocher qui t'avait engendré, et oublié le Dieu qui t'avait mis au monde.
19 Og Herren så det og forkastet dem, han harmedes over sine sønner og sine døtre.
Yahweh l'a vu, et il en a été indigné, provoqué par ses fils et ses filles.
20 Og han sa: Jeg vil skjule mitt åsyn for dem, jeg vil se hvad ende det vil ta med dem; for en vrang slekt er de, barn i hvem det ingen troskap er.
Il a dit: « Je leur cacherai ma face, je verrai quelle sera leur fin; car c'est une race perverse, des fils en qui il n'y a pas de bonne foi.
21 De vakte min nidkjærhet ved det som ikke er Gud, de vakte min harme ved sine tomme avguder. Også jeg vil vekke deres nidkjærhet ved det som ikke er et folk; ved et uforstandig folk vil jeg vekke deres harme.
Ils ont excité ma jalousie par ce qui n'est pas Dieu, ils m'ont irrité par leurs vaines idoles; et moi, j'exciterai leur jalousie par ce qui n'est pas un peuple, je les irriterai par une nation insensée.
22 For en ild er optendt i min vrede og brenner til dypeste dødsrike; den fortærer landet og dets grøde og setter fjellenes grunnvoller i brand. (Sheol h7585)
Car le feu de ma colère s'est allumé, il brûle jusqu'au fond du séjour des morts; il dévore la terre et ses produits, il embrase les fondements des montagnes. (Sheol h7585)
23 Jeg vil samle ulykker over dem; alle de piler jeg har, vil jeg bruke imot dem.
J'accumulerai sur eux les maux, sur eux j'épuiserai mes flèches.
24 De skal utsuges av sult og fortæres av brennende feber og giftig sott; villdyrs tann vil jeg sende imot dem og edder av ormen som kryper i støvet.
Ils seront exténués par la faim, consumés par la fièvre et par la peste meurtrière; et j'enverrai encore contre eux la dent des bêtes, avec le venin des reptiles qui rampent dans la poussière.
25 Ute skal sverdet, inne i kammerne redsel bortrive både unge menn og jomfruer, det diende barn og den gråhårede mann.
Au dehors l'épée ravira les enfants, — et au dedans ce sera l'effroi: le jeune homme comme la jeune fille, l'enfant à la mamelle comme le vieillard.
26 Jeg vilde ha sagt: Jeg vil blåse dem bort, jeg vil slette ut minnet om dem blandt menneskene,
Je dirai: « Je les emporterai d'un souffle, je ferai disparaître leur souvenir du milieu des hommes, »
27 dersom jeg ikke hadde fryktet for at fiendene skulde krenke mig, at deres motstandere skulde mistyde det og si: Det var vår hånd som var så sterk; det var ikke Herren som gjorde alt dette.
si je ne craignais l'arrogance de l'ennemi, que leurs adversaires ne se méprennent et qu'ils ne disent: « Notre main a été puissante, et ce n'est pas Yahweh qui a fait toutes ces choses. »
28 For de er et folk uten visdom; der er ikke forstand hos dem.
Car c'est une nation dénuée de sens, et il n'y a point d'intelligence en eux.
29 Dersom de var vise, vilde de forstå dette, skjønne hvad ende det vil ta med dem.
S'ils étaient sages, ils le comprendraient, ils considéreraient la fin qui les attend.
30 Hvorledes kunde én forfølge tusen, og to drive ti tusen på flukt, hvis ikke deres klippe hadde solgt dem, og Herren overgitt dem?
Comment un homme en poursuivrait-il mille, comment deux en feraient-ils fuir dix mille, si leur Rocher ne les avait vendus, si Yahweh ne les avait livrés?
31 For deres klippe er ikke som vår klippe - det kan våre fiender selv vidne!
Car leur rocher n'est pas comme notre Rocher, nos ennemis en sont juges.
32 For deres vin-tre er av Sodomas vin-tre og fra Gomorras marker; deres druer er giftige druer, de har beske klaser.
Mais leur vigne est du plant de Sodome, et des champs de Gomorrhe; leurs raisins sont des raisins vénéneux, et leurs grappes sont amères;
33 Deres vin er slangers brennende gift og fryktelig ormeedder.
leur vin, c'est le venin des dragons, c'est le poison mortel des aspics.
34 Er ikke dette gjemt hos mig, under segl i mine forrådskammer?
Cela n'est-il pas caché près de moi, scellé dans mes trésors?
35 Mig hører hevn og gjengjeldelse til på den tid da deres fot vakler; for deres undergangs dag er nær, og hastig kommer det som venter dem.
A moi la vengeance et la rétribution, pour le temps où leur pied trébuchera! Car le jour de leur malheur est proche, et leur destin se précipite. »
36 For Herren skal dømme sitt folk, og det skal gjøre ham ondt for sine tjenere, når han ser at deres makt er borte, og at det er ute både med store og små.
Car Yahweh fera droit à son peuple, et il se repentira en faveur de ses serviteurs, quand il verra que leur force est épuisée, et qu'il ne reste plus ni esclave, ni libre.
37 Og han skal si: Hvor er deres guder - klippen som de satte sin lit til -
Il dira: « Où sont leurs dieux, le rocher près duquel ils se réfugiaient,
38 de som åt deres slaktoffers fett og drakk deres drikkoffers vin? La dem reise sig og hjelpe eder! La dem være eders vern!
ces dieux qui mangeaient la graisse de leurs victimes, qui buvaient le vin de leurs libations? Qu'ils se lèvent, qu'ils vous secourent, qu'ils vous couvrent de leur protection!...
39 Nu ser I at det er mig, og at der er ingen Gud foruten mig. Jeg gjør død og gjør levende, jeg sårer, og jeg læger, og det er ingen som redder av min hånd.
Voyez maintenant que c'est moi, moi qui suis Dieu, et qu'il n'y a point de Dieu à côté de moi. C'est moi qui fais mourir et qui fais vivre; j'ai blessé, et c'est moi qui guérirai, et il n'y a personne qui délivre de ma main.
40 For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: Så sant jeg lever til evig tid:
Oui, je lève ma main vers le ciel, et je dis: Je vis éternellement!
41 Når jeg hvesser mitt lynende sverd og tar dommen i min hånd, da vil jeg føre hevn over mine fiender og gjengjelde dem som hater mig;
Quand j'aiguiserai l'éclair de mon glaive, et que ma main saisira le jugement, je tirerai vengeance de mes ennemis, et je rendrai à ceux qui me haïssent.
42 jeg vil gjøre mine piler drukne av blod, og mitt sverd skal ete kjøtt, blod av falne og fangne, av fiendtlige høvdingers hode.
J'enivrerai mes flèches de sang, et mon épée se repaîtra de chair: du sang des tués et des captifs, de la tête chevelue de l'ennemi. »
43 Pris, I hedninger, hans folk! For han hevner sine tjeneres blod; over sine fiender fører han hevn og gjør soning for sitt land, for sitt folk.
Nations, poussez des cris de joie en l'honneur de son peuple! Car Yahweh venge le sang de ses serviteurs, il tire vengeance de ses adversaires, et il fait l'expiation pour sa terre, pour son peuple.
44 Så kom da Moses og fremsa hele denne sang for folket, han og Hosea, Nuns sønn.
Moïse vint et prononça toutes les paroles de ce cantique aux oreilles du peuple; avec lui était Josué, fils de Nun.
45 Og da Moses var ferdig med å tale alle disse ord til hele Israel,
Lorsqu'il eut achevé d'adresser toutes ces paroles à tout Israël,
46 sa han til dem: Akt på alle de ord som jeg idag gjør til et vidne mot eder, og byd eders barn å ta vare på dem, så de holder alle ordene i denne lov!
il leur dit: « Prenez à cœur toutes les paroles que je proclame aujourd'hui devant vous, que vous devez prescrire à vos enfants, pour qu'ils mettent soigneusement en pratique toutes les paroles de cette loi.
47 For dette er ikke noget tomt ord for eder, men det er eders liv, og ved dette ord skal I leve lenge i det land I nu drar til over Jordan og skal ta i eie.
Car ce n'est pas une chose indifférente pour vous; c'est votre vie, et, par l'accomplissement de cette parole, vous prolongerez vos jours sur la terre dont vous allez prendre possession en passant le Jourdain. »
48 Samme dag talte Herren til Moses og sa:
Ce même jour, Yahweh parla à Moïse, en disant:
49 Gå op på Abarim-fjellet her, på Nebo-fjellet i Moabs land midt imot Jeriko, og se ut over Kana'ans land, som jeg gir Israels barn til eiendom,
« Monte sur cette montagne d'Abarim, sur le mont Nébo, au pays de Moab, vis-à-vis de Jéricho, et regarde le pays de Chanaan, que je donne aux enfants d'Israël pour être leur propriété.
50 Og der på fjellet som du går op på, skal du dø og samles til dine fedre, likesom Aron, din bror, døde på fjellet Hor og blev samlet til sine fedre,
Tu mourras sur la montagne où tu vas monter, et tu seras réuni à ton peuple, de même qu'Aaron, ton frère, est mort sur la montagne de Hor et a été réuni à son peuple,
51 fordi I syndet mot mig blandt Israels barn ved Meribas vann i Kades i ørkenen Sin og ikke helliget mig blandt Israels barn.
parce que vous avez péché contre moi au milieu des enfants d'Israël, aux eaux de Mériba de Cadès, dans le désert de Sin, et que vous ne m'avez pas sanctifié au milieu des enfants d'Israël.
52 Du skal få se landet midt foran dig, men du skal ikke komme inn i det land som jeg gir Israels barn.
Tu verras le pays en face de toi, mais tu n'y entreras point, dans ce pays, que je donne aux enfants d'Israël. »

< 5 Mosebok 32 >