5 Mosebok 28
1 Dersom du nu hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud, som jeg gir dig idag, da skal Herren din Gud heve dig høit over alle folkene på jorden.
Na Angraeng Sithaw ih lok tahngai moe, vaihniah kang paek o ih loknawk hae kahoih ah na tahngai o nahaeloe, na Angraeng Sithaw mah long nuiah kaom kaminawk boih pong kasang koek ah na suem o tih.
2 Og alle disse velsignelser skal komme over dig og nå dig, så sant du hører på Herrens, din Guds røst:
Na Angraeng Sithaw ih lok na tahngai o nahaeloe, hae tahamhoihaihnawk boih na nuiah pha ueloe, nangcae khaeah om poe tih.
3 Velsignet være du i byen, og velsignet være du på marken!
Vangpui thungah taham na hoih o ueloe, lawk ah doeh taham na hoih o tih.
4 Velsignet være ditt livs frukt og frukten av din jord og frukten av ditt fe, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe!
To tahamhoihaih loe na zok hoiah athaih tacawthaih hoi na lawk ah thingthai kapop ah athaihaih hae ni, maitaw caanawk pung o ueloe, tuu khongkha thung ih tuu caanawk doeh pung o tih.
5 Velsignet være din kurv og ditt deigtrau!
Benthang hoi hmuen na suek o haih ahmuen doeh tahamhoih o tih.
6 Velsignet være du i din inngang, og velsignet være du i din utgang!
A thungah na kun o moe, tasa bangah na caeh o naah doeh taham na hoih o tih.
7 Herren skal la dine fiender, som reiser sig mot dig, ligge under for dig; på én vei skal de dra ut mot dig, og på syv veier skal de flykte for dig.
Angraeng mah nang tuk han kangthawk na misanawk to na hmaa ah tuh tih; nihcae loe nang tuk hanah loklam maeto hoiah angzo o tih, toe nihcae loe na hmaa hoiah loklam sarihto ampraek o ueloe, cawn o tih.
8 Herren skal byde velsignelsen å være hos dig i dine lader og å følge dig i alt det du tar dig fore, og han skal velsigne dig i det land Herren din Gud gir dig.
Hmuenmae na suek o haih ahmuen, na ban hoi sak ih hmuenawk boih nuiah Angraeng mah tahamhoihaih na paek o tih; na Angraeng Sithaw mah paek ih prae thungah tahamhoihaih na paek o tih.
9 Herren skal gjøre dig til et hellig folk for sig, som han har tilsvoret dig, såfremt du tar vare på Herrens, din Guds bud og vandrer på hans veier.
Na Angraeng Sithaw ih lok na tahngaih o moe, a loklam ah na caeh o nahaeloe, Angraeng mah nangcae khaeah lokkam ih baktih toengah, angmah ih ciimcai kami ah na suem tih.
10 Og alle folkene på jorden skal se at du er kalt med Herrens navn, og de skal reddes for dig.
To naah nangcae loe Angraeng ih ahmin hoiah kawk ih kami ni, tiah long pum ih kaminawk boih mah hnu o tih; to naah nihcae mah nangcae to zii tih.
11 Herren skal gi dig overflod på alt som godt er, både av ditt livs frukt og av frukten av ditt fe og av frukten av din jord i det land som Herren tilsvor dine fedre å ville gi dig.
Angraeng mah nang ang paek hanah, nam panawk khaeah sak ih lokkamhaih prae ah loe, na zok thung hoiah thingthai to athai tih, lawk ah thingthai qumpo pop parai ah tacawt ueloe, maitaw caanawk to pungsak tih.
12 Herren skal lukke op for dig sitt rike forrådshus, himmelen, og gi ditt land regn i rette tid og velsigne alt dine henders arbeid; og du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge til å låne av nogen.
Na Angraeng Sithaw mah atue phak naah kho angzohsak moe, na ban hoi sak ih hmuennawk boih tahamhoihaih paek hanah, angmah ih hmuen suekhaih ahmuen ah kaom, van thok to paong ueloe, kho angzosak tih; nangcae loe minawk khaeah na coi o mak ai, toe nangcae mah ni pop parai kaminawk coisak hanah na paek o tih.
13 Herren skal gjøre dig til hode og ikke til hale; og du skal alltid være ovenpå og aldri være under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg idag byder dig å ta vare på og holde,
Angraeng mah tamaai ah na omsak mak ai, lu ah ni na suem tih; vaihniah kang paek ih, na Angraeng Sithaw ih loknawk to pazui moe, sak hanah lok na tahngaih o nahaeloe, atlim ah na om o mak ai, ranuiah khue ni na om o tih;
14 og såfremt du ikke viker av fra noget av de ord jeg legger frem for eder idag, hverken til høire eller til venstre, så du følger andre guder og dyrker dem.
vaihniah kang paek o ih lok hae banqoi bantang nam khraeng o taak ai, kalah sithawnawk hnukah doeh na bang o ai moe, a tok doeh na sah pae o ai nahaeloe, to baktih tahamhoihaih to na hnu o tih.
15 Men dersom du ikke hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud og hans lover, som jeg gir dig idag, da skal alle disse forbannelser komme over dig og nå dig:
Toe na Angraeng Sithaw ih lok to na tahngai o ai; vaihniah kang paek o ih a loknawk hoi anih ih kaaloknawk to na pazui o ai, sak hanah lok doeh na tahngai o ai nahaeloe, hae tangoenghaih loknawk hae nangcae nuiah krah tih.
16 Forbannet være du i byen, og forbannet være du på marken!
Vangpui ah tangoenghaih na tong o ueloe, lawk ah doeh tangoenghaih na tong o tih.
17 Forbannet være din kurv og ditt deigtrau!
Nangmah ih benthang hoi hmuen suekhaih ahmuen ah doeh, tangoenghaih to om tih.
18 Forbannet være ditt livs frukt og din jords frukt, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe!
Na zok thung ih thingthai, na lawk ih thingthai qumpo, maitaw caanawk hoi na tuu khongkha thung ih tuu caanawk mah doeh tangoenghaih to zok o tih.
19 Forbannet være du i din inngang, og forbannet være du i din utgang!
A thungah na caeh o naah tangoenghaih na tong o ueloe, na tacawt o naah doeh tangoenghaih na tong o tih.
20 Herren skal sende forbannelse, forferdelse og trusel mot dig i alt det du rekker din hånd ut til og tar dig fore, inntil du blir ødelagt og hastig går til grunne for dine onde gjerningers skyld, fordi du forlot mig.
Angraeng na pahnawt o sut moe, na sak o ih sethaih pongah karangah amrohaih pha ai karoek to tangoenghaih hoi dawnraihaih to omsak ueloe, na ban hoi sak ih hmuennawk boih pongah thuitaekhaih to omsak tih.
21 Herren skal la pesten henge fast ved dig til han har utryddet dig av det land du kommer inn i og skal ta i eie.
Toep han na caeh ih prae thung hoiah amrosak boih ai karoek to, Angraeng mah na nuiah nathaih to phasak tih.
22 Herren skal slå dig med tærende syke og brennende sott, med feber og verk, med tørke og kornbrand og rust, og de skal forfølge dig til du går til grunne.
Angraeng mah nangcae to angoihaih maw, ngannathaih maw, nganbawkhaih maw, nganbet paraihaih maw, takpum zaek kaenghaih maw, ngan duek suthaih maw, sumsen hoiah maw na thuitaek o ueloe, nam ro o boih ai karoek to, to baktih nathaih mah na patom o tih.
23 Himmelen over ditt hode skal være som kobber, og jorden under dig som jern.
Nangcae ranui ih van to sum kamling ah om ueloe, nangcae tlim ih long loe sum ah angcoeng tih.
24 Herren skal la støv og sand være det regn han gir ditt land; det skal komme ned over dig fra himmelen, til du blir ødelagt.
Angraeng mah na prae thungah angzo khotui to vaiphu hoi maiphu ah angcoengsak tih, nam ro o boih ai karoek to van hoiah nang khaeah krah tathuk tih.
25 Herren skal la dig ligge under for dine fiender; på én vei skal du dra ut mot dem, og på syv veier skal du flykte for dem; og du skal bli mishandlet av alle riker på jorden.
Angraeng mah nang to na misanawk hmaa ah amtimsak tih; nihcae tuk hanah loklam maeto hoiah na caeh; toe loklam sarihto hoiah nihcae hmaa ah na cawn ueloe, long pum ah panuet thok kami ah na om o tih.
26 Dine døde kropper skal bli til føde for alle himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal jage dem bort.
Na qok loe van ih tavaanawk hoi long ah kaom moisannawk ih buh ah om tih, mi mah doeh to van ih tavaa hoi moisannawk to hui mak ai.
27 Herren skal slå dig med Egyptens bylder, med svuller og med skabb og utslett, så du ikke skal kunne læges.
Angraeng mah Izip prae ih ahlut, ngan tangdawh nathaih, phra, kahoih thai ai ngan kamthak hoiah na thuitaek o tih.
28 Herren skal slå dig med vanvidd og med blindhet og med sinnets forvirring.
Angraeng mah amthuhaih, mikmaenghaih hoi poek anghmang suthaih hoiah na thuitaek tih;
29 Og du skal famle dig frem om middagen, som den blinde famler sig frem i mørket; du skal ingen lykke ha på dine veier, og det skal ikke times dig annet enn undertrykkelse og utplyndring alle dager, og det skal ikke være nogen som frelser.
mikmaeng mah khoving ah pathoep baktih toengah, khodai ah hmuen to na pathoep o tih; na caehhaih lam kruekah hmacawn mak ai; kaminawk mah na pacaekthlaek o ueloe, hmuennawk to na lomh pae o tih; mi mah doeh na pahlong o mak ai.
30 Du skal trolove dig med en kvinne, og en annen mann skal ligge hos henne. Du skal bygge et hus og ikke bo i det; du skal plante en vingård og ikke ta den i bruk.
Zu na la o tih; toe minawk kalah mah na zu to iip o haih tih; im na sah o tih; toe na om haih mak ai; misur takha na sah o tih; toe athaih na pakhrik o mak ai.
31 Din okse skal slaktes for dine øine, og du skal ikke ete av den; ditt asen skal røves så du ser på det, og ikke komme tilbake til dig; ditt småfe skal gis til dine fiender, og ingen skal hjelpe dig.
Nangmah ih maitaw to na mikhnuk ah bop o tih; toe a moi to na caa o mak ai; na mikhnukah nang ih laa hrang to thaa hoi la o tih; toe na paek o let mak ai; na misanawk hanah nang ih tuu to paek o naah, pahlongkung mi doeh om mak ai.
32 Dine sønner og dine døtre skal overgis til et fremmed folk, og dine øine skal se på det og vansmekte av lengsel efter dem hele dagen, og din hånd skal være avmektig.
Minawk mah na capa hoi na canunawk to la o ving tih; nihcae na khet loiah na mik to khah sut ueloe, na ban doeh thazok sut tih.
33 Frukten av din jord og av alt ditt arbeid skal fortæres av et folk du ikke kjenner; og det skal ikke times dig annet enn vold og undertrykkelse alle dager.
Na prae thung ih thingthai qumpo, toksak hoiah na hnuk ih hmuennawk to na panoek ai ih kaminawk mah caa o king tih; na hing thung kami mah pacaekthlaekhaih na tong o tih;
34 Og du skal bli vanvittig av det syn som dine øine må se.
na mik hoi hnuk ih hmuen mah nang to amthusak tih.
35 Herren skal slå dig med onde bylder på knær og legger, så du ikke skal kunne læges, fra fotsåle til isse.
Angraeng mah khokkhu hoi khoknawk khue ai ah, na khokpadae hoi lu khoek to kahoih thai ai ahlut hoiah koisak tih.
36 Herren skal føre dig og din konge, som du setter over dig, bort til et folk som hverken du eller dine fedre har kjent, og der skal du dyrke andre guder, stokk og sten.
Angraeng mah nangmacae hoi nangmacae nuiah na suek o ih siangpahrang to, nangmah hoi nam panawk mah doeh panoek vai ai ih kaminawk khaeah caeh haih ueloe, to ah thing hoiah maw, thlung hoiah maw sak ih kalah sithawnawk to na bok o tih.
37 Og du skal bli til en redsel, til et ordsprog og til en spott blandt alle de folk Herren fører dig til.
Nangcae loe Angraeng mah haek han ih prae kalah kaminawk salakah dawnraihaih, patahhaih hoi pahnui thuih hanah ni na om o tih boeh.
38 Megen sæd skal du føre ut på marken, og lite skal du samle inn; for gresshoppen skal ete den av.
Na lawk thungah cangti pop parai ah na tuh o tih; toe pakhunawk mah caak boih pongah, zetta khue ni na aat o tih.
39 Vingårder skal du plante og dyrke, men vin skal du ikke drikke, og ikke kunne gjemme; for makk skal ete den op.
Misur takha na sah o ueloe, akung doeh na tling o tih; toe langkawk mah caak pongah, misurtui doeh na nae o mak ai ueloe, athaih doeh na caa o mak ai.
40 Oljetrær skal du ha i hele ditt land, men med olje skal du ikke salve dig; for ditt oljetre skal kaste karten av.
Na prae thung boih ah olive thing na tawn o tih; toe athaih angmuen king pongah, olive situi to nang nok o mak ai.
41 Sønner og døtre skal du få, men du skal ikke beholde dem, for de skal gå i fangenskap.
Canu hoi capanawk doeh na tawn o tih; toe nihcae loe misong ah angtang o pongah, nihcae hoi nawnto kanawm ah na om o mak ai.
42 Alle dine trær og din jords frukt skal gresshoppen ta i eie.
Na prae thungah kaom thingnawk hoi thingthai qumponawk to pakhuh mah caa boih tih.
43 Den fremmede som bor i ditt land, skal stige op over dig, høiere og høiere; men du skal synke dypere og dypere.
Nangcae thungah kaom angvin loe nangcae ranuiah daw tahang tih, nangcae loe atlim ah nang hum o tathuk tih.
44 Han skal låne til dig, men du skal ikke kunne låne til ham; han skal være hode, og du skal være hale.
Hmuen coi hanah anih mah na paek tih, toe nang loe anih coisak hanah hmuen na paek thai mak ai; anih loe lu ah om ueloe, nang loe tamai ah na om tih.
45 Alle disse forbannelser skal komme over dig og forfølge dig og nå dig, til du blir ødelagt, fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst, og ikke tok vare på hans bud og hans lover, som han gav dig,
Na Angraeng Sithaw ih loknawk, anih mah thuih ih loknawk hoi anih ih kaaloknawk pazui hanah lok na tahngai o ai pongah, nam ro boih ai karoek to, hae tangoenghaih hae na nuiah pha boih tih, nang to na patom o ueloe, na kae o tih.
46 og de skal være til et tegn og et under som skal henge ved dig og din ætt til evig tid.
To hmuennawk loe nangmah hoi na caanawk nuiah, dungzan angmathaih hoi dawnrai hmuen ah om tih.
47 Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og av hjertens lyst, endog du hadde overflod på alt,
angraeng nathuem ah, anghoehaih hoiah na Angraeng Sithaw ih tok to na sah ai pongah,
48 så skal du tjene dine fiender, som Herren skal sende mot dig, i hunger og tørst og i nakenhet og i mangel på alt; og han skal legge et jernåk på din hals, til han har ødelagt dig.
Angraeng mah patoeh ih na misanawk ih tok to, zok amthlamhaih, tui anghaehhaih, bangkrai ah ohhaih, amtang amlaihaih hoiah na sah tih; nam ro ai karoek to tahnong ah sum hoiah thlong na thuk pae tih.
49 Herren skal føre et folk over dig langt borte fra, fra jordens ende, et folk som kommer flyvende lik en ørn, et folk hvis tungemål du ikke forstår,
Nangcae tuksak hanah Angraeng mah tahmu baktih angtawt karang, a lok na thaih ai ih angthla parai, long boenghaih ahmuen ah kaom,
50 et folk med hårdt ansikt, som ikke akter den gamle og ikke har medynk med den unge.
mikhmai pan thai ai, mitong doeh nawkta doeh tahmenhaih tawn ai kalah prae kami to kawk ueloe,
51 Og det skal fortære frukten av ditt fe og frukten av din jord, til du blir ødelagt, fordi det ikke levner dig korn eller most eller olje, det som faller av ditt storfe, eller det som fødes av ditt småfe, inntil det har gjort ende på dig.
nam ro o boih ai karoek to, na misa mah nang ih maitaw caa hoi na lawk ih thingthai qumponawk to caa king tih; nam ro ai karoek to, anih mah cang, misurtui, situi, maitaw caanawk hoi tuu caanawk to tahmat mak ai.
52 Det skal kringsette dig i alle dine byer, inntil dine høie og faste murer, som du setter din lit til, faller i hele ditt land, det som Herren din Gud har gitt dig.
Na prae thungah na oep ih nangmah ih vangpui sipae amtim rup ai karoek to, na prae thung ih vangpuinawk to takui o boih tih; na Angraeng Sithaw mah ang paek o ih, prae thung ih vangpuinawk to takui o boih tih.
53 Da skal du ete ditt livs frukt, kjøttet av dine sønner og dine døtre, som Herren din Gud gir dig; så stor er den trengsel og angst som din fiende skal føre over dig.
Misa mah na takui khoep ueloe, poek patang loiah na Angraeng Sithaw mah ang paek ih na zok thung ih na canu hoi na capanawk mataeng doeh na caa tih.
54 Den kjælneste og mest forfinede av dine menn skal se med onde øine på sin bror og på hustruen i sin favn og på de barn han ennu har tilbake,
Nangcae thung ih palungsawk koek kami hoi poek naem koek kami mah mataeng doeh angmah ih nawkamya, a palung ih a zu hoi kahing a caanawk nuiah tahmenhaih tawn mak ai;
55 og ikke unne nogen av dem det minste grand av sine barns kjøtt, som han eter, fordi intet annet blev levnet ham; så stor er den trengsel og angst som din fiende skal føre over dig i alle dine byer.
a caak ih ngan to a caak hanah, to kaom kami maeto han mataeng doeh paek mak ai; na misanawk mah vangpui takui o nathung tidoeh tawn ai ah khosak nathung, to tiah na misanawk mah poekhaih amtangsak tih.
56 Den kjælneste og mest forfinede av dine kvinner, som aldri prøvde på å sette sin fot på jorden for bare finhet og kjælenskap, skal se med onde øine på mannen i sin favn og på sin sønn og sin datter
Palungsawk moe, poek naem pongah, long cawh vai ai nongpata doeh caak han tawn ai pongah, a palung ih sava, a capa hoi a canu nuiah poeksethaih palungthin to tawn tih,
57 og ikke unne dem sin efterbyrd, som går fra henne, eller de barn hun får; for i mangel på alt skal hun fortære dem i lønndom; så stor er den trengsel og angst som din fiende skal føre over dig i dine byer.
a khok hnetto salak hoiah tacawt a caa nawkta, a zok thung hoi tapen a caanawk nuiah poeksethaih palungthin to tawn tih; misa mah vangpuinawk to takui khoep moe, poekhaih patangsak pongah, tamquta hoiah a caanawk to caa tih.
58 Dersom du ikke gir akt på å holde alle ordene i denne lov, de som står skrevet i denne bok - dersom du ikke frykter dette herlige og forferdelige navn: Herren din Gud,
Lensawk moe, zit kathok ahmin, na Angraeng Sithaw to zit hanah, hae cabu thungah tarik ih kaaloknawk hae acoehaih hoiah na pazui boih ai nahaeloe,
59 da skal Herren sende uhørte plager over dig og uhørte plager over din ætt, store og vedholdende plager og onde og vedholdende sykdommer.
na Angraeng Sithaw mah na caanawk nuiah na tongh han koi dawnrai koi hmuen ah kaom raihaih, kalen parai raihaih, atue kasawk parai raihaih, kahoih thai ai kanung parai nathaih to patoeh tih.
60 Han skal la alle Egyptens sykdommer, som du gruer for, komme over dig, og de skal henge ved dig.
Na zit ih Izip prae nathaihnawk to, na nuiah phasak boih tih, nang khaeah akapsak caeng tih.
61 Og alle andre sykdornmer og alle andre plager, som der intet står skrevet om i denne lovens bok, skal Herren la komme over dig, til du er ødelagt.
Angraeng mah nam ro ai karoek to, hae kaalok cabu thungah tarik ai ih nathaih hoi raihaihnawk to na nuiah phasak tih.
62 Bare en liten flokk skal bli tilbake av eder, I som var så tallrike som himmelens stjerner, fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst.
Nang loe van ih cakaeh zetto na pop cadoeh, na Angraeng Sithaw ih lok to na tahngai ai pongah, zetta ah ni na om sut tih.
63 Og likesom Herren gledet sig ved å gjøre vel mot eder og gjøre eder tallrike, således skal Herren nu glede sig ved å forderve eder og ødelegge eder; og I skal rykkes op av det land du kommer inn i og skal ta i eie.
Nang khosak na hoih moe, nang pung tahang naah, Angraeng anghoe baktih toengah, Angraeng loe nang to amrosak moe, tidoeh tawn ai ah ohsak hanah doeh anghoe; qawktoep han na caehhaih prae thung hoiah anih mah nang to amrosak tih.
64 Herren skal sprede dig blandt alle folkene fra jordens ene ende til den andre, og der skal du dyrke andre guder, som hverken du eller dine fedre har kjent, stokk og sten.
To pacoengah Angraeng mah, long boenghaih maeto bang hoi kalah maeto bang khoek to, kaminawk salakah na haek o boih tih; to ahmuen ah nangmah hoi nam panawk mah panoek o vai ai ih, thing hoi sak moe, thlung hoiah sak ih kalah sithawnawk to na bok o tih.
65 Og blandt disse folk skal du aldri ha ro, og der skal ingen hvile være for din fot; Herren skal der gi dig et bevende hjerte og uttærede øine og en vansmektende sjel.
Nang loe to prae kaminawk salakah anghakhaih na hnu mak ai; na khokpadae suekhaih kakhawt anghakhaih ahmuen mataeng doeh na tawn mak ai; toe Angraeng mah to ahmuen ah tasoehhaih palungthin, mik thazokhaih hoi palungsethaih to na paek tih.
66 Ditt liv skal henge i et hår; du skal engstes natt og dag og aldri være sikker på ditt liv.
Oephaih om ai ah kho na sah ueloe, khoving khodai zithaih hoiah na om tih; oephaih kaom hinghaih to na tawn mak ai.
67 Om morgenen skal du si: Var det bare aften! og om aftenen skal du si: Var det bare morgen! - for den angst du kjenner i ditt hjerte, og for det syn du ser med dine øine.
Zithaih palungthin, mik hoi hnuk ih hmuen mah zithaih to paek pongah, khawnthaw ah niduem lai nasoe, tiah na thui ueloe, duembang ah khodai lai nasoe, tiah na thui tih.
68 Herren skal føre dig tilbake til Egypten på skiber, den vei som jeg sa dig at du aldri mere skulde få se; der skal I bli budt ut til dine fiender som træler og trælkvinner, men der er ingen som kjøper.
Hae loklam na hnu let mak ai boeh, tiah kang thuih ih loklam hoiah, Angraeng mah nang to, Izip prae ah palong pui hoiah na thak let tih, to prae ah misong nongpa hoi misong nongpata ah oh hanah, nangcae to misanawk khaeah na zaw tih; toe mi mah doeh nangcae to qan mak ai.
