5 Mosebok 18

1 De levittiske prester, hele Levi stamme, skal ikke ha nogen del eller arv med Israel; av Herrens ildoffer og av hans arv skal de leve,

“E ʻikai maʻu ʻe he kau taulaʻeiki ko e kau Livai, pea mo e faʻahinga kotoa pē ʻo Livai, ha tufakanga pe ha tofiʻa fakataha mo ʻIsileli: tenau kai ʻae ngaahi feilaulau kuo ngaohi ʻaki ʻae afi kia Sihova, mo hono tofiʻa ʻoʻona.

2 men nogen arv skal de ikke ha blandt sine brødre; Herren er deres arv, således som han har sagt til dem.

Ko ia ʻe ʻikai tenau maʻu ai ha tofiʻa mo honau ngaahi kāinga: ko Sihova ko honau tofiʻa ʻo hangē ko ʻene folofola kiate kinautolu.

3 Og dette skal være prestenes rettighet av folket - av dem som ofrer et slaktoffer, enten av storfeet eller av småfeet: De skal gi presten bogen og kjevene og vommen.

“Pea ko hono ʻinasi eni ʻoe taulaʻeiki mei he kakai, meiate kinautolu ʻoku ʻatu ha feilaulau, kapau ko e pulu pe ko e sipi; pea tenau ʻatu ki he taulaʻeiki hono alanga muʻa, mo hono kouʻahe fakatouʻosi pe, mo e kete.

4 Førstegrøden av ditt korn, av din most og av din olje og den første ull av dine får skal du gi ham.

Ko e ʻuluaki fua ʻo hoʻo uite, mo hoʻo uaine, pea mo hoʻo lolo foki, mo e ʻuluaki fulufuluʻi sipi kuo kosi, ke ke ʻatu kiate ia.

5 For ham har Herren din Gud utvalgt av alle dine stammer, forat han skal stå og tjene i Herrens navn, han og hans sønner, alle dager.

He kuo fili ia ʻe Sihova ko ho ʻOtua mei ho ngaahi faʻahinga kotoa pē, ke tuʻu mo tauhi ʻi he huafa ʻo Sihova, ʻaia mo hono ngaahi foha ke taʻengata.

6 Når en levitt kommer fra en av dine byer rundt om i Israel, hvor han opholder sig, til det sted Herren utvelger - og komme kan han om han har lyst til det -

“Pea kapau ʻe haʻu ha Livai mei ha kolo ʻe taha ʻi ʻIsileli kotoa pē, ʻaia naʻe nofo ʻāunofo ai ia, pea haʻu ia ʻi he holi lahi ʻa hono loto ki he potu ʻaia ʻe fili ʻe Sihova;

7 og han så gjør tjeneste i Herrens, sin Guds navn, likesom alle hans brødre, de andre levitter som står der for Herrens åsyn,

‌ʻE toki tauhi ʻe ia ʻi he huafa ʻo Sihova ko hono ʻOtua, ʻo hangē ko hono kāinga kotoa pē ʻi he kau Livai, ʻakinautolu ʻoku tuʻu ʻi he ʻao ʻo Sihova.

8 så skal de alle nyte like del av gavene, bortsett fra hvad han kan ha fått ved salg av sine fedrene eiendeler.

Tenau ʻinasi tatau pe ʻi he meʻakai, neongo ʻa ʻene meʻa ʻaʻana ʻaia ʻoku tupu ʻi he fakatau ʻa hono tofiʻa.

9 Når du kommer til det land Herren din Gud gir dig, da skal du ikke ta efter disse folks vederstyggelige skikker.

“ʻOka ke ka hoko atu ki he fonua ʻaia ʻoku foaki kiate koe ʻe Sihova ko ho ʻOtua, ʻoua naʻa ke ako ke fai ʻo hangē ko e ngaahi meʻa fakalielia ʻoe ngaahi kakai ko ia.

10 Det skal ikke finnes hos dig nogen som lar sin sønn eller datter gå gjennem ilden, eller som gir sig av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann,

‌ʻOua naʻa ʻilo ha tokotaha ʻiate kimoutolu ʻoku tuku ʻa hono foha pe ko hono ʻofefine ke ʻalu atu ʻi he afi, pe ʻoku fai ʻae tuki, pe ʻoku tokanga ki he ngaahi kuonga, pe ko e fai meʻa mana loi, pe ko e taula fakafaʻahikehe.

11 ingen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen sannsiger, ingen som gjør spørsmål til de døde.

Pe ko e tokotaha ʻoku kākā, pe kumi ki he laumālie kovi, pe ko e fieʻiloʻilo, pe ko ia ʻoku kumi ki he mate.

12 For enhver som gjør slikt, er en vederstyggelighet for Herren, og for disse vederstyggelige tings skyld er det Herren din Gud driver dem bort for dig.

He ko kinautolu kotoa pē ʻoku fai ʻae ngaahi meʻa ni ʻoku kovi lahi kia Sihova: pea ko e meʻa ʻi he ngaahi meʻa kovi lahi ni ʻoku kapusi ai ʻakinautolu ʻe Sihova ko ho ʻOtua mei ho ʻao.

13 Ustraffelig skal du være for Herren din Gud.

Ke ke angatonu koe kia Sihova ko ho ʻOtua.

14 For disse folk som du skal drive ut, de hører på dem som spår av skyene, og på sannsigere; men dig har Herren din Gud ikke tillatt slikt.

He ko e ngaahi puleʻanga, ʻaia ke ke hoko ʻo maʻu, naʻe fakaongo ki he kau tokanga ki he ngaahi kuonga, mo e kau kikite: ka ko koe, naʻe ʻikai tuku koe ʻe Sihova ko ho ʻOtua ke fai pehē.

15 En profet av din midte, av dine brødre, likesom mig, skal Herren din Gud opreise dig; på ham skal I høre -

“ʻE fokotuʻu ʻe Sihova ko ho ʻOtua ha palōfita kiate koe, ʻi ho ngaahi kāinga, ʻo hangē ko au; ke mou tokanga kiate ia;

16 aldeles som du bad Herren din Gud om ved Horeb den dag I var samlet der og du sa: Jeg kan ikke lenger høre på Herrens, min Guds røst, og denne store ild kan jeg ikke lenger se på, for da må jeg dø.

‌ʻO fakatatau ki he meʻa kotoa pē naʻa ke holi ki ai kia Sihova ko ho ʻOtua ʻi Holepi ʻi he ʻaho ʻoe fakataha, ʻo pehē, ʻoua naʻaku toe ongoʻi ʻae leʻo ʻo Sihova ko hoku ʻOtua, pea ʻoua naʻaku toe mamata ki he afi lahi ni, telia naʻaku mate.

17 Da sa Herren til mig: De har talt vel i det de har sagt.

Pea naʻe folofola ʻa Sihova kiate au, ‘ʻOku lelei ʻaia kuo nau lea ki ai.

18 En profet vil jeg opreise for dem av deres brødres midte, likesom dig, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byder ham.

Te u fokotuʻu kiate kinautolu ha Palōfita ʻi honau kāinga, ʻo hangē ko koe, pea te u ʻai ʻeku ngaahi lea ʻi hono ngutu; pea ʻe lea ʻaki ʻe ia kiate kinautolu ʻaia kotoa pē te u fekau kiate ia.

19 Og enhver som ikke hører på mine ord, som han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap for det.

Pea ʻe hoko ʻo pehē, ko ia fulipē ʻe ʻikai tokanga ki heʻeku ngaahi lea ʻaia ʻe lea ʻaki ʻe ia ʻi hoku huafa, teu ʻeke ia kiate ia.

20 Men den profet som i overmot drister sig til å tale noget i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profet skal dø.

Ka ko e palōfita ko ia, ʻaia ʻoku fielahi pea lea ia ʻi hoku huafa, ʻaia naʻe ʻikai te u fekau kiate ia ke lea, pe lea ia ʻi he hingoa ʻoe ngaahi ʻotua kehe, ʻe tāmateʻi ʻae palōfita ko ia.’

21 Og om du sier ved dig selv: Hvad skal vi kjenne det ord på som Herren ikke har talt? -

Pea kapau ʻoku ke pehē ʻi ho loto, Te mau ʻilo fēfeeʻi ʻae lea ʻaia naʻe ʻikai folofolaʻaki ʻe Sihova?

22 (da skal du vite: ) Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i opfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt; det er et ord som profeten i overmot har dristet sig til å tale, og du skal ikke være redd ham.

‌ʻOka lea ʻae palōfita ʻi he huafa ʻo Sihova, ka ʻoku ʻikai muimui hano fakamoʻoni pe hoko ia, ko eni ʻae meʻa naʻe ʻikai folofolaʻaki ʻe Sihova, ka kuo lea fielahi ʻaki ia ʻe he palōfita: ʻe ʻikai te ke manavahē kiate ia.