5 Mosebok 14
1 I er Herrens, eders Guds barn; I skal ikke skjære eder i eders kjøtt og ikke rake eder skallet over pannen av sorg over en avdød;
Nangcae loe na Angraeng Sithaw ih caa ah na oh o; kadueh kami hanah, ngan to aat hmah loe, na mik salak ih hma sam doeh aat hmah.
2 for et hellig folk er du for Herren din Gud, og dig har Herren utvalgt av alle de folk som er på jorden, til å være ham et eiendomsfolk.
Nangcae loe na Angraeng Sithaw han ciimcai kami ah na oh o; long kaminawk boih thungah, Angraeng mah angmah ih kami ah suek hanah, nangcae to qoih boeh.
3 Du skal ikke ete noget som er en vederstyggelighet.
Panuet thok hmuen kawbaktih doeh caa hmah.
4 Dette er de firføtte dyr som I kan ete: oksen, fåret og gjeten,
Na caak han ih moinawk loe maitaw, tuu hoi maeh,
5 hjorten og rådyret og dådyret og stenbukken og fjellgjeten og villoksen og villgjeten.
Tasuk, tasuk kalen, sakhi, sathar, taw ih maeh, saza hoi mae nui ih tuunawk,
6 Alle de firføtte dyr som har klover og har dem tvekløvd helt igjennem, og som tygger drøv, dem kan I ete.
moi thungah a khokpadae hnetto kangbawk, rawkcak pathok thaih moinawk to caa oh.
7 Det er bare disse I ikke skal ete blandt dem som tygger drøv, og blandt dem som har klover som er kløvd helt igjennem: kamelen og haren og fjellgrevlingen, for de tygger vel drøv, men har ikke klover, de skal være urene for eder,
Rawkcak loe pathok thaih, toe khokpadae kangbawk moi thungah, kaengkuu hrang, saveh hoi kanghmong thlungkhaw thungah kaom moinawk to caa o hmah; to moinawk loe rawkcak pathok o thaih, toe a khok hnetto angbawk ai pongah, nangcae hanah ciim ai.
8 og svinet, for det har vel klover, men tygger ikke drøv, det skal være urent for eder. Av disse dyrs kjøtt skal I ikke ete, og ved deres døde kropper skal I ikke røre.
Ok loe a khok hnetto angbawk, toe rawkcak pathok ai pongah, nangcae han ciim ai; a moi to caa o hmah, kadueh qok doeh sui o hmah.
9 Dette kan I ete av alt det som er i vannet: Alt det som har finner og skjell, kan I ete;
Tui thungah kaom moinawk boih thungah, pakhraeh hoi ahlip kaom tanganawk to caa oh.
10 men alt det som ikke har finner og skjell, skal I ikke ete, det skal være urent for eder.
Toe pakhraeh hoi ahlip kaom ai tanganawk to loe caa o hmah; nangcae han ciim ai.
11 Alle rene fugler kan I ete;
Kaciim tavaanawk to na caak o boih thaih.
12 men disse fugler skal I ikke ete: landørnen og havørnen og fiskeørnen
Toe tahmu, tahmu prawn, moi caa kamnum tahmu prawnnawk,
13 og kråken og falken, og glenten efter sine arter,
tahmu, masih hoi tahmu congcanawk boih,
14 og alle ravnene efter sine arter,
pangaah tavaanawk boih,
15 og strutsen og gjøken og måken, og høken efter sine arter,
bukbuh, tahnongsawk tui tavaa, aqum ah tavaa kacop thaih tahmunawk,
16 kattuglen og hubroen og nattravnen
kathoeng hoi kalen bukbuh tavaa boih, tahnongsawk tui tavaanawk,
17 og pelikanen og gribben og dykkeren
praezaek ih bukbuh, tanga kacaa tahmu, tahnong ah rawkcak patunghaih kaom tavaanawk,
18 og storken, og heiren efter sine arter, og hærfuglen og flaggermusen.
tahmawh sawk tui tavaa, akhok sawk moe, tahnong angkawn tavaa hoi pungpihnawk to caa o hmah.
19 Alt kryp som har vinger, skal være urent for eder, det skal I ikke ete.
Pakhraeh kaom, kavak hinghaih tawn hmuennawk loe nangcae han ciim ai pongah caa o hmah.
20 Men alt flyvende som er rent, kan I ete.
Toe kaciim tavaanawk boih to caa oh.
21 I skal ikke ete noget selvdødt dyr; du kan gi det til den fremmede som bor hos dig, forat han kan ete det, eller du kan selge det til en utlending; for et hellig folk er du for Herren din Gud. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.
Nangcae loe na Angraeng Sithaw han ciimcai kami ah na oh o pongah, kadueh qok to caa o hmah; na vangpui thungah kaom angvin caak hanah paek oh; to tih ai boeh loe kalah kaminawk khaeah zaw oh; maeh caa loe amno ih tahnutui hoiah nawnto thong o hmah.
22 Du skal gi tiende av all din avgrøde, av sæden som vokser på marken år for år.
Na lawk thung hoi saning kruek tacawt thingthai qumponawk to, hato thungah maeto paek oh.
23 Og for Herrens, din Guds åsyn, på det sted han utvelger til å la sitt navn bo der, skal du ete tienden av ditt korn og din most og din olje og det førstefødte av ditt storfe og av ditt småfe, forat du kan lære å frykte Herren din Gud alle dager.
Hato thungah maeto paek ih cang, misrutui hoi situi, tapen tangsuek maitawnawk hoi tuucaanawk to, angmah ih ahmin ohsak hanah, a qoih ih ahmuen ah na Angraeng Sithaw hmaa ah caa oh; to tiah na sak o nahaeloe, na Angraeng Sithaw to dungzan ah zit hanah nam tuk o thai tih.
24 Men hvis veien er dig for lang, så du ikke makter å føre det dit, fordi det sted Herren din Gud utvelger til å la sitt navn bo der, er for langt borte fra dig, og har Herren din Gud velsignet dig rikelig,
Na Angraeng Sithaw mah tahamhoihaih paek naah, Angraeng angmah ih ahmin to suek hanah, qoih ih ahmuen loe angthla parai pongah, hato thungah maeto na sin o thai ai nahaeloe,
25 så kan du selge det for penger, og pengene skal du knytte inn i et plagg og ta dem med dig til det sted som Herren din Gud utvelger.
hato thungah maeto paek ih hmuen to phoisa hoiah zaw oh; phoisa to sin oh loe, na Angraeng Sithaw mah qoih ih ahmuen ah caeh oh;
26 For disse penger skal du så kjøpe alt hvad du har lyst til, storfe og småfe og vin og sterk drikk - alt det ditt hjerte attrår - og du skal ete det der for Herrens, din Guds åsyn og være glad, du og ditt hus.
to phoisa hoiah na koeh ih hmuen to qan ah; na caak koeh ih maitaw maw, to tih ai boeh loe tuu caa, to tih ai boeh loe misurtui maw, to tih ai boeh loe kalah naek koi tui maw, to tih ai boeh loe na koeh ih hmuen to na qan pacoengah, nangmacae Angraeng Sithaw hmaa ah, nangmah hoi na imthung takoh boih nawnto caa oh loe, kanawm ah om oh.
27 Og levitten som bor hos dig, må du ikke glemme; for han har ingen del eller arv med dig.
Na vangpui thungah kaom Levinawk loe, nangcae salakah taham tawn o ai moe, qawk doeh toep o ai pongah, nihcae to pahnawt o sut hmah.
28 Hvert tredje år skal du legge til side hele tienden av din avling i det år og opsamle den i dine byer,
Saning thumto boeng pacoengah, saning kruek na sin o ih hato thungah maeto loe, nangmacae ih vangpui thungah suem oh;
29 og så skal levitten komme - for han har ingen del eller arv med dig - og den fremmede og den farløse og enken som bor hos dig, og de skal ete og bli mette, forat Herren din Gud må velsigne dig i alt det arbeid du tar dig fore.
to naah nangcae salakah taham katawn ai, qawk doeh toep ai Levinawk, angvinnawk, na vangpui thungah kaom ampa tawn ai kaminawk hoi lamhmainawk angzo o ueloe, zok kamhah ah caa o tih; to tiah na sak o nahaeloe, na Angraeng Sithaw mah na ban hoiah sak ih hmuennawk boih ah tahamhoihaih paek tih.
