5 Mosebok 10

1 På samme tid sa Herren til mig: Hugg dig ut to stentavler likesom de første, og stig op på fjellet til mig, og gjør dig også en ark av tre;

“Pea naʻe pehē mai ʻe Sihova kiate au ʻi he kuonga ko ia, ‘Ke ke tā mai ʻae ongo maka lafalafa ʻo hangē ko e ʻuluaki, pea ke ʻalu hake kiate au ki he moʻunga, pea ke ngaohi kiate koe ha puha ʻakau.’

2 så vil jeg skrive på tavlene de ord som stod på de første tavler, de som du slo i stykker, og du skal legge dem i arken.

Pea te u tohi ki he ongo maka lafalafa ʻae ngaahi lea naʻe ʻi he ʻuluaki maka ʻaia naʻa ke maumauʻi, pea te ke ʻai ia ki he puha.

3 Da gjorde jeg en ark av akasietre og hugg ut to stentavler likesom de første, og jeg gikk op på fjellet med de to tavler i min hånd.

Pea ne u ngaohi ʻae puha ʻoe ʻakau ko e sitimi, peau tātā ʻae ongo maka lafalafa ʻo hangē ko e ʻuluaki, pea u ʻalu hake ki he moʻunga, naʻe ʻi hoku nima ʻae ongo maka lafalafa.

4 Og han skrev på tavlene det samme som var skrevet første gang, de ti ord som Herren hadde talt til eder på fjellet midt ut av ilden den dag I var samlet der; og Herren gav mig dem.

Pea naʻe tohi ʻe ia ki he ongo maka lafalafa ʻo fakatatau ki he ʻuluaki tohi, ko e fekau ʻe hongofulu, ʻaia naʻe folofolaʻaki ʻe Sihova kiate kimoutolu ʻi he moʻunga mei he lotolotonga ʻoe afi ʻi he ʻaho ʻoe fakataha: pea naʻe tuku mai ia ʻe Sihova kiate au.

5 Så vendte jeg mig og gikk ned av fjellet og la tavlene i den ark jeg hadde gjort; og der blev de liggende, således som Herren hadde befalt mig.

Pea naʻaku tafoki au ʻo ʻalu hifo mei he moʻunga, peau ʻai ʻae ongo maka lafalafa ki he puha naʻaku ngaohi; pea ʻoku ʻi ai ia, ʻo hangē ko e fekau ʻa Sihova kiate au.

6 Så brøt Israels barn op fra Bene-Ja'akans brønner og kom til Mosera; der døde Aron, og der blev han begravet, og hans sønn Eleasar tjente som prest i hans sted.

“Pea naʻe hiki ʻe he fānau ʻa ʻIsileli ʻa honau fononga mei Piheloti ʻoe fānau ʻa Sekani ki Mosela: pea naʻe pekia ai ʻa ʻElone, pea naʻe tanu ia ʻi ai; pea naʻe tongia ia ʻe ʻEliesa ko hono foha ʻi he ngāue fakataulaʻeiki.

7 Derfra drog de til Gudgoda, og fra Gudgoda til Jotbata, et land med mange bekker.

Pea naʻa nau fononga mei ai ki Kotikota; pea mei Kotikota ki Sotipati, ko e fonua ʻoe ngaahi vaitafe.

8 På den tid skilte Herren ut Levi stamme til å bære Herrens pakts-ark og til å stå for Herrens åsyn og tjene ham og velsigne i hans navn, som de har gjort til denne dag.

“Pea ʻi he ngaahi ʻaho ko ia naʻe vaheʻi ʻe Sihova ʻae faʻahinga ʻo Livai, ke haʻamo ʻae puha ʻoe fuakava ʻo Sihova, ke tuʻu ʻi he ʻao ʻo Sihova ke tauhi kiate ia, mo tāpuakiʻi ʻi hono huafa, ʻo aʻu ki he ʻaho ni.

9 Derfor fikk Levi ingen del eller arv med sine brødre; Herren er hans arv, således som Herren din Gud har sagt til ham.

Ko ia ʻoku ʻikai maʻu ai ha tufakanga, pe ha tofiʻa ʻe Livai fakataha mo hono kāinga; ko hono tofiʻa ʻoʻona ʻa Sihova, ʻo hangē ko e talaʻofa kiate ia ʻe Sihova ko ho ʻOtua.

10 Så blev jeg da på fjellet likesom første gang i firti dager og firti netter; og Herren hørte mig også denne gang, Herren vilde ikke ødelegge dig.

Pea ne u tatali ʻi he moʻunga, ʻi he ʻaho ʻe fāngofulu mo e pō ʻe fāngofulu, ʻo hangē ko e fuofua fai; pea naʻe tokanga kiate au ʻa Sihova ʻi he kuonga foki ko ia, pea naʻe ʻikai fie fakaʻauha ʻakimoutolu ʻe Sihova.

11 Og Herren sa til mig: Stå op og gå avsted og dra frem foran folket, forat de kan komme inn i det land jeg har svoret deres fedre å ville gi dem, og ta det i eie.

Pea naʻe pehē ʻe Sihova kiate au, Tuʻu hake, ʻo fononga atu ʻi he ʻao ʻoe kakai, koeʻuhi kenau ʻalu atu ʻo maʻu ʻae fonua, ʻaia naʻaku fuakava ai ki heʻenau ngaahi tamai ke foaki kiate kinautolu.

12 Og nu, Israel, hvad krever Herren din Gud av dig uten at du skal frykte Herren din Gud og vandre på alle hans veier og elske ham og tjene Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel,

“Pea ko eni, ʻE ʻIsileli, ko e hā ia ʻoku fekau ai ʻe Sihova ko ho ʻOtua kiate koe, ka ke manavahē kia Sihova ko ho ʻOtua, ke ʻalu ʻi hono ngaahi hala kotoa pē, pea ke ʻofa kiate ia, pea ke tauhi ʻa Sihova ko ho ʻOtua ʻaki ho loto kotoa pea mo ho laumālie kotoa.

13 så du tar vare på Herrens bud og hans lover, som jeg byder dig idag, forat det kan gå dig vel?

Ke tauhi ʻae ngaahi fekau ʻa Sihova, mo ʻene ngaahi tuʻutuʻuni, ʻaia ʻoku ou fekau kiate koe he ʻaho ni ke ke lelei ai?

14 Se, Herren din Gud hører himlene til og himlenes himler, jorden og alt det som er på den.

Vakai, ko e langi mo e langi ʻoe ngaahi langi ʻoku ʻo Sihova ko ho ʻOtua, ko māmani foki, mo ia kotoa pē ʻoku ʻi ai.

15 Men bare i dine fedre fant Herren behag, så han elsket dem; og han utvalgte eder, deres efterkommere, fremfor alle andre folk, således som det kan sees på denne dag.

Ka naʻe finangalo lelei ʻa Sihova ki hoʻo ngaahi tamai ke ʻofa kiate kinautolu, pea naʻa ne fili honau hako kimui ʻiate kinautolu, ʻio, ko kimoutolu ʻi he kakai kotoa pē, ʻo hangē ko ia he ʻaho ni.

16 Så omskjær da eders hjertes forhud, og vær ikke mere så hårdnakkede!

Ko ia ke mou kamuʻi ʻae kili ʻo homou loto, pea ʻoua te mou kei kia kekeva.

17 For Herren eders Gud han er gudenes Gud og herrenes Herre, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot gaver,

He ko Sihova ko homou ʻOtua ko e ʻOtua ia ʻoe ngaahi ʻotua, mo e ʻEiki ia ʻoe ngaahi ʻeiki, ko e ʻOtua lāngilangi, ko e māfimafi, mo fakailifia, ʻaia ʻoku ʻikai filifilimānako ki he kakai, pe maʻu ha totongi:

18 som hjelper den farløse og enken til deres rett, og som elsker den fremmede, så han gir ham føde og klær.

‌ʻOku ne fakamaau ʻe ia maʻae tamai mate mo e fefine paea, ʻoku ʻofa ia ki he muli, ʻo ne foaki ki ai ʻae meʻakai mo e kofu.

19 Derfor skal også I elske den fremmede; I har selv vært fremmede i Egyptens land.

Ko ia mou ʻofa foki ki he muli: he naʻa mou nofo ko e kau muli ʻi he fonua ko ʻIsipite.

20 Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ham skal du holde fast ved, og ved hans navn skal du sverge.

Ke ke manavahē kia Sihova ko ho ʻOtua; ko ia pe ke ke tauhi, pea ke pikitai kiate ia pe, pea fuakava ki hono huafa.

21 Han er din ros, og han er din Gud, som har gjort disse store og forferdelige ting for dig som dine øine har sett.

Ko ho vikivikiʻanga ia, pea ko ho ʻOtua ia, ʻaia kuo ne fai maʻau ʻae ngaahi meʻa lahi mo fakamanavahē, ʻaia kuo mamata ki ai ʻa ho mata.

22 Sytti i tallet drog dine fedre ned til Egypten; men nu har Herren din Gud gjort dig tallrik som himmelens stjerner.

Naʻe ʻalu hifo ʻa hoʻo ngaahi tamai ki ʻIsipite ko e kakai ʻe toko fitungofulu; pea ko eni kuo ngaohi koe ʻe Sihova ko ho ʻOtua ke tatau mo e ngaahi fetuʻu ʻoe langi homou tokolahi.