< Daniel 9 >

1 I Darius', Ahasverus' sønns første regjeringsår - han som var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket
Hanki Midia mopareti ne' Ahasuerusi nemofo Dariusi'ma agafa huno Babiloni (Kaldia) mopare'ma kinima mania kafufina,
2 i det første år av hans regjering la jeg, Daniel, i bøkene merke til tallet på de år som Herren hadde talt om til profeten Jeremias - at han vilde la fulle sytti år gå til ende mens Jerusalem lå i ruiner.
agafa huno ese kafuma kinima nemanige'na, Anumzamo'ma kasnampa ne' Jeremaiante eri ama huno'ma, Jerusalemi kumamo'a 70'a kafumofo agu'afi havizana huno megahie higeno'ma krente'nea avona hampri'na nentahi'na, tusi nagesa antahintahi hu'noe.
3 Da vendte jeg mitt ansikt til Gud Herren for å søke ham med bønn og ydmyke begjæringer under faste og i sekk og aske.
Anama hute'na nasu'zana erinte ama hu'na, nasunku kukena nehu'na, ta'nefa nefre'na, ne'zana a'o hu'na mani'nena tazama hanigura, Anumzamofontega nunamuna hu'noe.
4 Og jeg bad til Herren min Gud og bekjente og sa: Akk, Herre, du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og bevarer miskunnhet mot dem som elsker dig og holder dine bud!
Hagi Ra Anumzana nagri Anumzamofontega amanage hu'na kumitigura huama hu'na nunamuna hu'noe. Ra Anumzana so'e zantfa hunka marerisa Anumzamoka, maka zupa navesiramante vava hugahue hunka huhagerafi'nana huvempa keka'are oti'nenka, kavesi negante'za kagri kasegema amagema nentaza vahera, knare kavukvara hunezmantane.
5 Vi har syndet og gjort ille og vært ugudelige og satt oss op imot dig; vi har veket av fra dine bud og dine lover.
Hianagi tagra kumi huta kefo avu'ava nehuta, ha'reneganteta, amage'ma anteho hunka'ma tami'nana kasegene tra kenena tamefi humi'none.
6 Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre og til alt folket i landet.
Kagri eri'za vahe kasnampa vahe'mo'zama, tagri kini vahete'ene ugagota kva vahete'ene tafahe'inte'ene, ana maka Israeli vahetema kagri kagifima eme huama hu'naza nanekea tagesa anteta ontahi'none.
7 Dig, Herre, hører rettferdigheten til, men oss vårt ansikts blygsel, som det sees på denne dag - oss, Judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både dem som er nær, og dem som er langt borte, i alle de land som du har drevet dem bort til for den troløshets skyld som de har vist mot dig.
Ra Anumzamoka kagra fatgo kavukva'ene ne' mani'nane. Hianagi menima tagri'ma tagesnanana, tusi'a tagazegu hume onkeno eno ama knare ehanatie. Amanahu'ma hiana tagrama Juda mopafine, Jerusalemi kumapine Israeli mopafinema mani'nona vahe'motama tamefi hunegamita, kagri kema rutagrona zanku hunka, tahe panani hanketa maka ru moparega umani emani hu'none.
8 Herre! Oss hører vårt ansikts blygsel til, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot dig.
Ra Anumzamoka, tagrane kini vahetine ugagota kva vahetine tafahe'zanena kagritera kumi hu'nonku huta tagazegu hune.
9 Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og forlatelse. For vi har satt oss op imot ham,
Tagra Ra Anumzamoka nanekea rutagreta tamefi hugami'none. Hianagi Ra Anumzana tagri Anumzamoka kasunku hunka kumiti eri netrana Anumza mani'ne.
10 og vi hørte ikke på Herrens, vår Guds røst og fulgte ikke hans lover, som han forela oss ved sine tjenere, profetene;
Anumzamoka eri'za vaheka'a kasnampa vahe zamagipi huvazinke'za kasegekane tra kekanema eme huama hu'za tasami'nazanagi, Ra Anumzana tagri Anumzamoka nanekea antahita amagera onte'none.
11 men hele Israel overtrådte din lov og vek av fra dig og hørte ikke på din røst; derfor blev den utøst over oss den forbannelse som han hadde svoret å sende, og som står skrevet i Mose, Guds tjeners lov; for vi hadde syndet mot ham,
Maka Israeli vahe'mota Kagri kasegea rutagreta tamefi hugami'none. Ana hu'nonku hunka, maka knazama tagritema fore'ma hania zamofo nanekene tazeri havizama hania zamofo nanekema kagri eri'za ne' Mosese'ma krente'nea kemo'a, tagrama kumi'ma hu'nona nona'a tagri tavufgare ana knazana fore nehie.
12 og han opfylte de ord som han hadde talt mot oss og mot våre dommere, som dømte oss, og han lot så stor en ulykke komme over oss at det ikke under hele himmelen har hendt noget sådant som det som har hendt i Jerusalem.
Kagrama hu'nana naneke amage antenka, kva vahetire'ene tagrite'enena tusi'a knaza atrankeno e'ne. E'i ana knazana kora ama mopafina atrankeno ome'nea knaza atrankeno Jerusalemi kumatera efore hu'ne.
13 Efter det som skrevet står i Mose lov, kom all denne ulykke over oss; men vi bønnfalt ikke Herren vår Gud og vendte ikke om fra våre misgjerninger og aktet ikke på din sannhet.
Hanki Mosese'ma kasegefima krente'nea knazamo'a, tamage huno maka tagrite efore hu'ne. Hianagi tagra rukrahera huta, Ra Anumzana tagri Anumzamofo asunku zankura memea nehuta, kumi avu'ava zantia atreta tamage naneke'a amagera onte'none.
14 Derfor hadde Herren ulykken stadig for øie og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alt det han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
E'ina hu'nonku huno Ra Anumzamo'a knazama retro'ma hunte'nea knazanteti tazeri havizana hu'ne. Tagra agri nanekea rutagreta kea ontahi'nonku huno, Ra Anumzana tagri Anumzamo'a fatgo avu'ava'za huno tazeri haviza hu'ne.
15 Og nu, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og gjorde dig et navn, som det er på denne dag! Vi har syndet, vi har vært ugudelige.
Hagi menina Ra Anumzana tagri Anumzamoka, kagra tusi'a hankaveka'ama erinte ama hunka, Isipi mopareti'ma vaheka'ama hankavenentake kazanteti'ma zamavarenka'ma e'nana zankura, vahe'mo'za kagri kagia ahentesga hu vava nehaze. Hianagi tagra tamagerfa huta tusi kumi huta havizantfa hu'none.
16 Herre! La efter alle dine rettferdige gjerninger din vrede og harme vende sig bort fra din stad Jerusalem, ditt hellige berg! For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle dem som bor omkring oss.
Ra Anumzamoka kagra fatgo kavukva nehana ne' mani'nananki, ruotage'ma hu'nea agonakare'ma me'nea Jerusalemi kumakuma krimpama ahenentana zana atro. Na'ankure tagri tvaonte'ma mani kagi'naza vahe'mo'za, tagrama huna kumimo'ene tagehe'mozama hu'naza kumi'mo hige'za, Jerusalemi kuma'ene kagri vahekura kiza zokago ke hurante'naze.
17 Hør nu, vår Gud, på din tjeners bønn og hans ydmyke begjæringer og la ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom - for din egen skyld, Herre!
Hagi menina tagri Anumzamoka, kagri eri'za vahemo'nama taza huogu'ma nehua nunamuna antahinenaminka, Ra Anumzamoka kagri kagimofo knare zanku nentahinka, atregeno kavugosafinti masazamo'a havizantfama hu'nea mono nonka'a remsa hunteno.
18 Vend, min Gud, ditt øre hit og hør! Oplat dine øine og se våre ruiner og staden som er kalt med ditt navn! For ikke på våre rettferdige gjerninger grunner vi våre ydmyke begjæringer, som vi bærer frem for ditt åsyn, men på din store barmhjertighet.
Anumzanimoka muse hugantonanki kagesa antenka nunamu ketia antahiramio. Knafima mani'nona zana kavua antenka neragenka, Kagri kagimo'ma me'nesnige'zama mono'ma hunante vava hugahazema hunka hu'nana rankumaka'mo'a haviza huno me'nea zana ko. Tagra fatgo vahe mani'neta, taza huogura amanahu kea nosune. Hianagi tagrama antahi'nonana, kagra kasunku Anumza mani'nanketa anagea nehune.
19 Herre, hør! Herre, forlat! Herre, gi akt og gjør det og dryg ikke - for din egen skyld, min Gud! For din stad og ditt folk er kalt med ditt navn.
Ra Anumzamoka nunamuntia antahineraminka, kumitia atrenerantenka za'zatera omaninka nunamuntia antahineraminka, Kagraka'a kagifima zamagima hu'nana vaheku'ene Nagri nagimo'ma Jerusalemi kumate me'nesnige'za monora hunante vava hugahazema hunka hu'nana kumaku'ene kagesa nentahinka, ame hunka taza huo.
20 Mens jeg ennu talte og bad og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og bar min bønn for min Guds hellige berg frem for Herrens, min Guds åsyn -
Nagra Danieli'na kuminigu'ene Israeli vaheni'amokizmi kumira Ra Anumzana Nagri Anumzamofontega nunamuna huna huama nehu'na, ruotage'ma hu'nea agonagura nunamuna hu'noe.
21 mens jeg ennu talte i bønnen, da kom Gabriel, den mann som jeg før hadde sett i synet, dengang jeg blev så rent avmektig, og rørte ved mig - det var på aftenofferets tid.
Hagi ana nunamuma nehu'na koana, ko'ma ke'noa ava'nafima ke'noa ankero ne' Gebrieli'a kinaga ofama kresramnama vu knare nagrama mani'norega e'ne.
22 Og han lærte mig og talte til mig og sa: Daniel! Nu er jeg kommet hit for å lære dig å forstå.
Eteno amanage huno nasami'ne, Danieliga nagrama e'noana, kagri antahintahi eri ama hanugenka antahi ama' hananegu e'noe.
23 Med det samme du begynte å frembære dine ydmyke bønner, kom det et ord, og nu er jeg kommet for å kunngjøre dig det; for du er høit elsket; så merk dig nu ordet og gi akt på synet!
Danieliga kagrama agafama hunka nunamuma nehankeno, nunamunkamofo nona'a Anumzamo'a ame huno kea atregante'ne. Ana hige'na menina ana kemofo agafa'a eri ama hu'na kasaminaku e'noe. Na'ankure kagra Anumzamofo avurera so'eza hankeno kavesigante'ne. E'ina hu'negu kagesa ante'nenka ava'nagna zama ke'nana zamofo agafa'ama eriama'ma hu'na kasamisnuana antahi so'e huo.
24 Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre frem en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste.
Anumzamo'a 7ni'a zupa 70'a kafua huhampri neankino, kagri vahe'ene kagri ranku'ma Jerusalemi kumapintira, keontahi avu'ava zana eri atregahie. Ana nehuno kefo avu'ava zantamifintira miza senezmanteno kumi zamia eri atregahie. Ana hanige'za vahe'mo'za maka zupa fatgo avu'ava zanke amagera antegahaze. Ana nehanageno agrama eri kaveri'ma hu'nea ava'nagna zama eri nenarga nereno, ruotage'ma hu'nea kuma'ma masave freno erinte ruotage hunaku e'i ana zantamina hugahie.
25 Og du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet, en fyrste, står frem, skal det gå syv uker og to og seksti uker; det skal igjen settes i stand og opbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel.
E'ina hu'negu menima ama kema nentahisanunka antahi ama huo. Jerusalemi kuma'ma eriso'e huta ete kihoma huno kini ne'mo'ma hania knareti'ma agafa huteno vuno, ugagota Kini ne' Mesaiama efore'ma hania knare'ma uhanatisniana, e'i 49ni'a kafugi 434'a kafugi ana mikama erintesiana 483'a kafumofo agu'afi Jerusalemi kumara ete eri so'ea huza negi'za, kumapi ne'onse kantamina tro nehu'za, fra'ma ki'za mani'neza ha'ma hanaza kumataminena trora hugahazanagi, zamagra tusi'a knazamofo agu'afi mani'neza ana eri'zana erigahaze.
26 Og efter de to og seksti uker skal den salvede utryddes og intet ha, og staden og helligdommen skal en kommende fyrstes folk ødelegge, og enden på det er oversvømmelse, og inntil enden er det krig; ødeleggelse er fast besluttet.
Hagi 434'a kafuma evutesanige'za, Anumzamo'ma huhamprinte'nea ne' Mesaiana ahesnageno nefrisanige'za, mago zama'a otregahaze. Ana hanageno mago hankave kini ne'mofo sondia vahe'mo'za e'za Jerusalemi kuma'ene ra mono nona eri haviza hugahaze. Ana knazama esaniana mago timo hageteno, makaza eri harafi huno viaza hugahie. Ana hanigeno ana ha'mo'a me'nesanigano vuno maka zama vagare knare uhanatisanigeno, Anumzamo'ma hu'nea kante anteno, maka zamo'a havizantfa hugahie.
27 Og én uke skal gjøre pakten fast for de mange; og i midten av uken skal slaktoffer og matoffer ophøre, og på vederstyggelighetenes vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som ødelegges.
Anama efore'ma hania kini ne'mo'a 7ni'a kafumofo agu'afina hara osu fru huta manisanune huno vahe'enena huvempa hugahie. Anagema huteno 3'a kafugi 6si'a ikama nemanino'a, Anumzamofontegama kresramnama nevaza zane, ofaramima nehaza zana eri atregahie. Ana nehuno maka havi avu'ava'ma hania zamofo agofetura havizantfama hu'nea avu'ava'ma haniana, Anumzamofo mono nomofo agofetura kasrino havizantfama hu'nesnia za erino marerino antegahie. Hagi maka zama eri havizama hania ne'mo'a anante mani'nesnigeno, Anumzamo'ma huhamprinte'nea knazamo'a, agri avate rupopo hugahie.

< Daniel 9 >