Daniel 9
1 I Darius', Ahasverus' sønns første regjeringsår - han som var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket
Babylon mite chunga lenga hungpang, Ahasuerus chapa, Mede mi Darius lengvaipoh kal kumkhat lhin kum chu ahi.
2 i det første år av hans regjering la jeg, Daniel, i bøkene merke til tallet på de år som Herren hadde talt om til profeten Jeremias - at han vilde la fulle sytti år gå til ende mens Jerusalem lå i ruiner.
Ama lengvaipoh kal kum masapen chun, Daniel keiman, Pathen thu kasim’a konin, Jeremiah themgao heng’a Pathenin ana phondohsa bangin, Jerusalem ahom’a akijam khu, kum som sagi sung kichaitei tei ding ahi, ti kahin hedoh tai.
3 Da vendte jeg mitt ansikt til Gud Herren for å søke ham med bønn og ydmyke begjæringer under faste og i sekk og aske.
Hijeh chun keiman Pakai Pathen henglam kangan, taona leh thumna toh thon an kangolin chuleh khaodip pon kasilin, vut kakinu khum in ahi.
4 Og jeg bad til Herren min Gud og bekjente og sa: Akk, Herre, du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og bevarer miskunnhet mot dem som elsker dig og holder dine bud!
Hichun Pakai ka Pathen heng’a ka chonset ka phong’in, keima hitin ka taove. “O Pakai, nangma loupitah leh gin umtah Pathen nahi! Nangman aphat jousen, nangailua chuleh nathupeh nitte chunga, nathutep na molsopehjin chuleh na lungset long louvin na koije.”
5 Vi har syndet og gjort ille og vært ugudelige og satt oss op imot dig; vi har veket av fra dine bud og dine lover.
Ahivangin, keiho ka chonseuvin, adihlou jeng kaboluve. Keihon nang doumah mah kabolun chuleh na thupeh leh na chondan ho donlouvin kakoi uvin ahi.
6 Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre og til alt folket i landet.
Keihon nalhacha themgao ho thusei kajahdauvin, nangma thuneina leh namin pan’a ka lengteu leh kapu kappateu, chuleh gamsung mipite jouse henga, themgao ho kam’a naseidoh sah ho donlouvin kakoi tauve.’’
7 Dig, Herre, hører rettferdigheten til, men oss vårt ansikts blygsel, som det sees på denne dag - oss, Judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både dem som er nær, og dem som er langt borte, i alle de land som du har drevet dem bort til for den troløshets skyld som de har vist mot dig.
O Pakai! Dihna chu nanga um ahi. Keiho Judah mite leh Jerusalem’a chengho chuleh gamla leh naiya kithecheh Israel mite jouse dinga, hiche hohi dihsoh kei ahi. Nang douna jeng kabolun, chuleh kitahlou tah’a nang kahou jeh’un, kachennau gamtinah mai jumna katoh tauve.
8 Herre! Oss hører vårt ansikts blygsel til, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot dig.
O Pakai! keiho leh ka lengteu, leng chapate leh milen milal ho chuleh kapu kapateu dinga maijumna dim ahitai. Ajeh chu keiho nangma dounan ka chonse tauvin ahi.
9 Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og forlatelse. For vi har satt oss op imot ham,
Amavang, keiho ama douna-a ka chonset lheh vangun, Pakai ka Pathen'u chu mi hepina leh ngaidamna dimset ahi jing’e.
10 og vi hørte ikke på Herrens, vår Guds røst og fulgte ikke hans lover, som han forela oss ved sine tjenere, profetene;
Keihon, ama lhacha themgao ho kam’a ki seidoh danthu hi juilouvin kakoi jun, chuleh Pakai ka Pathen’u thusei kangai tapouve. Ahivangin, ama-ah hepi leh ngaidamna aum jing’e.
11 men hele Israel overtrådte din lov og vek av fra dig og hørte ikke på din røst; derfor blev den utøst over oss den forbannelse som han hadde svoret å sende, og som står skrevet i Mose, Guds tjeners lov; for vi hadde syndet mot ham,
Israel pumpi hi, nadanthu juilou ahiuvin, nang’a kon’a kihei mangsoh ahitauve. Na thusei awgin jong angainom louvu ahitai. Hijeh’a chu, Pathen lhacha Mose danbua kisun banga, keiho Pathen douna-a ka chonset jeh’un ka chunguva gosapna leh thutanna chu akibunglha tai.
12 og han opfylte de ord som han hadde talt mot oss og mot våre dommere, som dømte oss, og han lot så stor en ulykke komme over oss at det ikke under hele himmelen har hendt noget sådant som det som har hendt i Jerusalem.
Nangman naseisa na petchahin, chuleh naseidohsa bang bangin, keiho leh ka chunguva vaipote chung’a naboltai. Ajeh chu, hitobang’a hamsetna hi leiset pumpia umkha lou ahin, Jerusalem chung’a kibol ahi tai.
13 Efter det som skrevet står i Mose lov, kom all denne ulykke over oss; men vi bønnfalt ikke Herren vår Gud og vendte ikke om fra våre misgjerninger og aktet ikke på din sannhet.
Mose danthu lekhabua kisun gaosapna hijat pihi, ka chunguva ahunglhung tan ahi. Ahivangin, keihon ka chonsetnau kadalha nompouve. Chuleh Pakai ka Pathen’u henga jong ahepina ka holdeh pouvin, Pakai dihna hepha louvin kaum tauve.
14 Derfor hadde Herren ulykken stadig for øie og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alt det han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
Hijeh chun Pakaiyin agonsa bangin, keiho chung’a hamsetna alhunsah tai. Amavang, ka Pathenuvin hitia abol jeng hi, adihtah chu abol ahi. Ajeh chu, ama thusei ho keihon kangaitapouve.
15 Og nu, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og gjorde dig et navn, som det er på denne dag! Vi har syndet, vi har vært ugudelige.
O Pakai, ka Pathen’u, nangman Egypt gam’a kon’in namite keiho, na thahat loupitah chun neihin huhdohuvin chuleh namin jong loupitah leh gin umtah in n koi tai. Ahivang in, keiho gitlouna dimsetin ka chonse jo tauve.
16 Herre! La efter alle dine rettferdige gjerninger din vrede og harme vende sig bort fra din stad Jerusalem, ditt hellige berg! For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle dem som bor omkring oss.
O Pakai, nangman na kitahna leh na hepina jal chun, Jerusalem khopi leh nalhang theng chunga nalung hanna hi, lungset tahin heimang in. Ajeh chu kapu ka pateu chonset jeh leh keiho chonset jeh'in, kaveluva cheng namdang hon nuisat leh seichahin eikoi tauve.
17 Hør nu, vår Gud, på din tjeners bønn og hans ydmyke begjæringer og la ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom - for din egen skyld, Herre!
O ka Pathen’u, nasohpa ka taona hi, nei ngaipeh inlang nei sanpeh tan! O Pakai, nang leh nang kigelkhohna jal’in, na dalhahsa muntheng hi, mailhaiselin namaivah chun hin salvah kit tan.
18 Vend, min Gud, ditt øre hit og hør! Oplat dine øine og se våre ruiner og staden som er kalt med ditt navn! For ikke på våre rettferdige gjerninger grunner vi våre ydmyke begjæringer, som vi bærer frem for ditt åsyn, men på din store barmhjertighet.
O ka Pathen, hungkun inlang neihin ngaipeh in. Namit hin hasah inlang keiho gim hesohna hi hinven. Namin pua nakhopi jong hinvetan, mangthah in aum tai. Tun, ka taonau hi, keiho ka themnau leh nalung kato jeh’uva nei sanpeh diu hipon tin, na milungset na leh na mihepina jal’a bou na heng’a ka hung taovu ahijoi.
19 Herre, hør! Herre, forlat! Herre, gi akt og gjør det og dryg ikke - for din egen skyld, min Gud! For din stad og ditt folk er kalt med ditt navn.
O Pakai ngaijin, O Pakai ngaidam in! O Pakai gelkhoh inlang bol jengin. O ka Pathen, nang leh nang kigelkhoh inlang, khongai sot tahih in. Ajeh chu, namite leh nakhopi hi, nangma minpua kikou cheh ahiuve.
20 Mens jeg ennu talte og bad og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og bar min bønn for min Guds hellige berg frem for Herrens, min Guds åsyn -
Keima katao jingin, keima chonset leh kamite chonset ka phongin, Jerusalem khopi leh ama lhangtheng’a dingin, Pakai ka Pathen heng’a thumna kaneiyin ahi.
21 mens jeg ennu talte i bønnen, da kom Gabriel, den mann som jeg før hadde sett i synet, dengang jeg blev så rent avmektig, og rørte ved mig - det var på aftenofferets tid.
Hitia katao jing petin, gaothilmua kamu masah Gabriel chu, kaheng’a ahung kilahin, hichu nilhah lang kilhaina thilto bolphat tah ahi.
22 Og han lærte mig og talte til mig og sa: Daniel! Nu er jeg kommet hit for å lære dig å forstå.
Hichun, Gabriel chun keima heng’a asei tai. “Daniel na lungsung mitvah sah ding leh thil hetkhenna nape dinga nakom’a hung kahi.”
23 Med det samme du begynte å frembære dine ydmyke bønner, kom det et ord, og nu er jeg kommet for å kunngjøre dig det; for du er høit elsket; så merk dig nu ordet og gi akt på synet!
Nangma Pathen heng’a na hungtao kipat chun, thupeh khat ahung um doh tai. Hichu ipi ahi nahil dinga tua hi kahung ahi. Nangma Pathen dingin manlutah nahi. Hijeh chun, themgao thilmua namu chengse hi, ipi kiseina ham, na hetkhen themna dingin, phatechan ngaijin.
24 Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre frem en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste.
Namite leh nakhopi theng hi, thilsea kon lhadoh nading, achonset na’u suhbei nading, athemmona’u thoidam nading, chuleh muntheng chungnung’a thaonu kinbol nading, phat chu, hapta somsagi mun sagi, Pathenin atepsa ahi tai.
25 Og du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet, en fyrste, står frem, skal det gå syv uker og to og seksti uker; det skal igjen settes i stand og opbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel.
Hiche hi ngaijin lang kihettem in! Jerusalem semphat ding kiseidoh’a pat, Pathen thaonu khat vaihom ding hungdoh ding geihi, hapta sagi mun sagi toh hapta somgupleni mun sagi, lhing ding ahi. Chutah leh Jerusalem kisapha-a, kholai lamlen holeh kulpi pal dettah a kisempha ding. Hiche phatsung hi gim hesohna khang hi ding ahi.
26 Og efter de to og seksti uker skal den salvede utryddes og intet ha, og staden og helligdommen skal en kommende fyrstes folk ødelegge, og enden på det er oversvømmelse, og inntil enden er det krig; ødeleggelse er fast besluttet.
Hiche phatsung, hapta somgupleni mun sagi, kichaijou tengleh, Pathen thaonusa mipa chu, boldoh ima neilouva kipaidoh ding ahi. Chuleh mikhat hung lendoh’a vai ahom ding, chuleh amiten khopi leh muntheng asuhmang dingu ahi. Chuteng achaina chu twisoh bang’a hung um ding, chuleh gal hesoh gentheina chu, Pathen tepsa banga achaina geija um ding ahi.
27 Og én uke skal gjøre pakten fast for de mange; og i midten av uken skal slaktoffer og matoffer ophøre, og på vederstyggelighetenes vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som ødelegges.
Chuleh vaihompa chun, hapta khatsung ding’a mi tamtah toh, kitepna abol ding, hiche hapta kehkhat jouleh, aman kilhaina thilto ho asuh hai ding ahi. Amapa khansetna chunga, achaina Pathen thutepsa chu twi sunna akisunlhah kahsea, aman thil thet umtah asem doh’a chuleh khopi sugam’a pang ding ahi.
