Daniel 11
1 jeg stod også ved hans side som hjelper og som vern i mederen Darius' første år.
Kai loe Median kami Darius angraenghaih saningto haih naah, anih to thapaek moe, caksak hanah kang doet.
2 Og nu vil jeg kunngjøre dig hvad som visst og sant vil hende: Ennu skal det opstå tre konger i Persia, og den fjerde skal samle større rikdom enn alle de andre, og når han har vunnet stor makt ved sin rikdom, skal han opbyde alt mot Grekenlands rike.
Vaihi loktang lok to kang thuih han. Khenah, Persia prae ah siangpahrang thumto angzo vop tih; palito haih siangpahrang loe kalah siangpahrangnawk boih pongah angraeng kue tih: anih loe angraenghaih mah thacaksak ueloe, Grik prae to tuk hanah kaminawk boih pahruek tih.
3 Så skal det opstå en veldig konge, og han skal herske med stor makt og gjøre som han vil.
To pacoengah thacak siangpahrang maeto angzo tih, anih loe thacakhaih hoiah uk ueloe, a koeh baktiah sah tih.
4 Men aldri så snart er han stått frem, så skal hans rike brytes i stykker og deles efter de fire verdenshjørner; det skal ikke tilfalle hans efterkommere og ikke være så mektig som da han rådet; for hans rike skal omstyrtes og tilfalle andre enn dem.
Toe a uk ih prae loe koi ueloe, van takhi songhaih tlim ah prae palito ah ampraek o tih: angmah ih acaengnawk khaeah prae to paek mak ai, a thacakhaih hoi uk ih prae baktiah doeh om mak ai; acaeng kalah kaminawk mah anih ih prae to la pae o ving tih.
5 Og Sydens konge skal bli mektig, og en av hans fyrster skal bli mektigere enn han og råde over et eget rike; hans rike skal være et stort rike.
Aloih bang ih siangpahrang loe thacak tih, angmah angraengnawk thung ih maeto loe angmah pongah thacak kue ueloe, paroeai thacakhaih hoiah a prae to uk tih.
6 Og mange år efter skal de inngå forbund med hverandre; en datter av Sydens konge skal komme til Nordens konge for å skape vennskap mellem dem; men hun skal ikke lenge formå å utrette noget, og hverken han eller datteren som skulde hjelpe ham, skal holde stand, men hun og de som førte henne dit, og hennes far og han som tok imot henne, skal miste livet på den for hver av dem bestemte tid.
Saning boeng naah nihcae loe nawnto angkom o tih; aloih bang siangpahrang canu loe palungduehaih sak hanah, aluek bang siangpahrang khaeah caeh tih; toe siangpahrang canu loe a thacakhaih tawn poe mak ai; a sava siangpahrang thacakhaih hoi ukhaih doeh cak poe mak ai; to nathuem ah siangpahrang canu bomkung, anih cunkung hoi thapaek kaminawk to hum o boih tih.
7 Men et av skuddene fra hennes røtter skal trede op på hans plass; og han skal dra mot fiendens hær og trenge inn i Nordens konges festninger og gjøre med dem som han vil, og ha overmakt.
Toe siangpahrang canu acaeng thung hoiah aloih bang prae ukkung siangpahrang maeto tacawt tih; anih mah angmah ih misatuh kami hoiah aluek bang siangpahrang ih vangpui to tuh ueloe, pazawk tih:
8 Endog deres guder med deres støpte billeder, med deres kostbare kar av sølv og gull, skal han føre bort til Egypten; siden skal han i nogen år la Nordens konge få være i fred.
siangpahrang mah nihcae ih sithawnawk, krangnawk, sui, sum kanglung hoi sak ih atho kana boengloengnawk to, Izip prae ah phaw o tih; anih loe aluek bang siangpahrang pongah saning sawk kue tih.
9 Så skal Nordens konge dra mot Sydens konges rike, men måtte vende tilbake til sitt land igjen.
To pacoengah aluek bang siangpahrang loe aloih bang siangpahrang prae tuk hanah akun tih, toe angmah prae ah amlaem let tih.
10 Og hans sønner skal ruste sig til strid og samle en veldig krigshær, og den skal dra inn i landet og oversvømme og overskylle det; så skal den komme igjen, og krigen skal føres helt frem til hans festning.
Toe a capanawk mah misatuk han pahruek o ueloe, paroeai misatuh kaminawk to kok o tih; nihcae loe pakaa thai ai kalong tui baktiah angzo o tih, anih loe amlaem let ueloe, a loih bang siangpahrang vangpui sipae khoek to misatuk hanah amsak tih.
11 Da skal Sydens konge bli harm og dra ut og stride mot Nordens konge, og han skal stille op en stor hær, men den skal gis i hans hånd.
To naah aloih bang siangpahrang to palungphui ueloe, anih mah aluek bang siangpahrang to tuh tih; aluek bang siangpahrang loe pop parai misatuh kaminawk to tawnh, toe aloih bang siangpahrang mah anih to pazawk tih.
12 Når denne hær er sprengt, skal han bli overmodig; han skal felle titusener, men allikevel ikke få overmakten.
Pop parai misatuh kaminawk pazawk pacoengah, aloih bang ih siangpahrang loe amoek ueloe, sang hato pongah kanoih pop parai kaminawk to hum tih; toe misa pazawkhaih to cak poe mak ai.
13 Og Nordens konge skal komme igjen og stille op en hær som er ennu større enn den første; og når nogen år er gått til ende, skal han komme med en stor hær og store forråd.
Aluek bang siangpahrang loe hmaloe ih kami pong pop kue ah, misatuh kaminawk to kok tih, saning nazetto maw akra pacoengah, maiphaw congca hoiah amthoep ueloe, kanoih parai misatuh kaminawk hoi nawnto angzo let tih.
14 Og i de tider skal mange reise sig mot Sydens konge, og voldsmenn av ditt eget folk skal også reise sig, så synet blir stadfestet; men de skal falle.
To naah aloih bang siangpahrang loe misa tawn mang tih; hnuksakhaih akoep hanah angmah ih kaminawk mah anih to misa angthawk o thuih tih; toe nihcae mah pazawk o mak ai.
15 Og Nordens konge skal komme og opkaste en voll og innta en sterk festning, og Sydens makt skal ikke kunne holde stand, og enn ikke hans utvalgte mannskap har kraft til å holde stand.
To pongah aluek bang siangpahrang to angzo tih, misa anghawkhaih long khaw to takae o ueloe, kacakah pakaa ih vangpui to la o tih: aloih bang misatuh kaminawk loe pakaahaih tha tawn o mak ai, kahoih koek qoih ih misatuh kaminawk mah doeh pakaa o thai mak ai.
16 Og den som rykker mot ham, skal gjøre som han vil, og ingen skal kunne stå sig mot ham; han skal feste fot i det fagre land og føre ødeleggelse med sig.
Anih tuh kami loe a koeh baktih toengah hmuen to sah tih, mi doeh a hma ah angdoe thai mak ai: anih mah lensawk prae to tuh ueloe, amrosak tih.
17 Og han skal ta sig fore å komme med hele sitt rikes makt, men er villig til å inngå forlik, og det skal han også få i stand; og en kvinne, sin egen datter, skal han gi ham, forat hun skal volde ødeleggelse; men det skal ikke komme i stand og ikke lykkes for ham.
Anih loe katoeng kaminawk to angmah khaeah hoi ueloe, prae thacakhaih boih hoiah aloih bang prae thungah akun hanah tha pathok tih; aloih bang ih siangpahrang to amrosak hanah, aluek bang ih siangpahrang mah nongpata maeto paek tih; toe nongpata mah anih han toksah pae mak ai, anih han atho doeh om mak ai.
18 Så skal han vende sig mot øene og innta mange, men en hærfører skal gjøre ende på hans hån og endog la hans hån falle tilbake på ham selv.
To pacoengah aluek bang siangpahrang loe tuipui thung ih praenawk bangah angqoi ueloe, kanoih parai kaminawk to naeh tih: toe misatuh angraeng maeto mah to kaminawk nuiah sak ih kahoih ai hmuen to amtuengsak han ai ah, a sak ih kahoih ai hmuen to misatuh siangpahrang nuiah krahsak lat tih.
19 Da skal han vende sig mot festningene i sitt eget land, men han snubler og faller og er ikke mere til.
To pacoengah anih loe sipae hoi takui ih misa abuephaih kaom angmah prae ah amlaem let tih; toe anih loe loklam ah amtimh tih, hnuk let han om mak ai boeh.
20 Og på hans plass skal det opstå en som skal la en skattekrever dra gjennem rikets pryd; og nogen dager efter skal han omkomme, men ikke ved vrede, heller ikke i krig.
Anih toksakhaih ahmuen toepkung aluek bang ih siangpahrang loe lensawk siangpahrang prae to caksak poe hanah, tamut cong kami khaeah tamut cong hanah lok to paek tih; toe saning akra ai ah anih loe palungphuihaih pongah na ai, misa angtukhaih pongah doeh na ai ah, anghma angtaa tih.
21 Og på hans plass skal det opstå et foraktelig menneske, som de ikke har overgitt kongedømmets herlighet; men han kommer uventende og tilegner sig kongedømmet ved list og svik.
Anih ih qawktoep hanah siangpahrang qawktoep kami ah suek ih siangpahrang ih acaeng ai, panuet thok kami maeto mah qawk to toep tih; toe anih loe tha patoh ai ah lunghoita hoiah angzo ueloe, kasae pacaenghaih hoiah prae to la tih.
22 Og de oversvømmende hærer skal oversvømmes av ham og tilintetgjøres, og likeså forbundsfyrsten;
Tui baktiah thacak misatuh kaminawk to a hma hoiah amrosak boih tih; ue, Sithaw lokmaihaih kasah zaehoikung angraeng doeh paduek tih.
23 for efterat han har inngått forbund med ham, skal han fare frem med svik; han skal dra ut og få overmakten med få folk.
To tiah anih mah angdaehaih to sah tih, toe alinghaih hoiah ni angdaehhaih to sah tih; kami zetta e, anih loe thacak tih.
24 Uventende skal han falle inn i landets fruktbareste bygder og gjøre ting som hans fedre og hans fedres fedre ikke har gjort; hærfang og rov og gods skal han strø ut til sine folk, og mot faste byer skal han legge op onde råd, og det vil vare en tid.
Anih loe misa angtukhaih om ai ah, poek ai pui hoiah caaknaek pop koek prae thungah akun tih; anih loe ampanawk hoi ampa ih ampanawk mah sak o vai ai ih hmuen to sah tih: a lak ih hmuenmae congcanawk to minawk hanah pazet tih; kacakah pakaa ih vangpui to atue setta thung lak hanah pacaeng tih.
25 Han skal opbyde sin makt og sitt mot mot Sydens konge og komme med en stor hær; men Sydens konge skal også ruste sig til krig med en overmåte stor og sterk hær; men han skal ikke kunne holde stand; for det blir lagt op onde råd mot ham.
Anih mah pop parai misatuh kami to pakhueng ueloe, misahoihaih hoiah aloih bang ih siangpahrang to tuh tih: aloih bang ih siangpahrang doeh kating ai pop misatuh kami thacakhaih hoiah misatuk hanah amsak toeng tih; toe aloih bang ih siangpahrang nuiah kasae sak han pacaeng o pongah, anih loe angdoe thai mak ai.
26 De som eter ved hans bord, skal felle ham; hans hær skal strømme frem, og det skal bli et stort mannefall.
Ue, angmah pacah ih kaminawk mah siangpahrang to hum o tih; to naah anih ih misatuh kaminawk loe anghma angtaa o tih; kating ai kaminawk dueh o tih.
27 Begge konger har ondt i sinne, og mens de sitter ved samme bord, skal de tale løgn; men det skal ikke lykkes, for ennu dryger det med enden, til den fastsatte tid kommer.
Siangpahrang hnik loe kahoih ai hmuen to poek hoi ueloe, caboi maeto nuiah amsawnlok to thui hoi tih; toe atim hoi haih to koep thai mak ai: long boenghaih loe atue khaehhaih phak naah ni om tih.
28 Han skal vende tilbake til sitt land med meget gods, og han skal legge op råd mot den hellige pakt, og efterat han har utført dem, skal han vende tilbake til sitt land.
To pacoengah aluek bang ih siangpahrang loe hmuenmae angraeng paraihaih hoiah angmah prae ah amlaem tih; to naah ciimcai lokmaihaih kasah Sithaw kaminawk to ut ueloe, hmuenmae koeh thaithue paro pae pacoengah ni angmah prae ah amlaem vop tih.
29 Til fastsatt tid skal han atter dra mot Syden; men den siste gang skal det ikke gå som første gang;
Atue khaehhaih phak naah, anih loe aloih bang ih prae to tuk hanah angzo let tih; toe hmaloe ih baktiah om mak ai, hnukkhuem ih baktiah doeh om mak ai.
30 for skib fra Kittim skal komme imot ham, og han skal bli motfallen og vende om og la sin vrede gå ut over den hellige pakt; så skal han vende om og legge merke til dem som forlater den hellige pakt.
Kittim ih palongpuinawk mah anih to pakaa khoep ueloe, palungnat hoiah amlaem let tih; anih amlaem let naah, ciimcai Sithaw lokmaihaih, tiah doeh sah ai kaminawk hoiah ampui sah tih, anih loe palungphui loiah ciimcai Sithaw khaeah lokmaihaih sah kaminawk to paro tih.
31 Og hærer som han sender ut, skal komme og vanhellige helligdommen, den faste borg, og avskaffe det stadige offer og stille op den ødeleggende vederstyggelighet.
Anih mah angmah ih misatuh kaminawk to pahruek ueloe, hmuenciim to amhnong sak tih; ni thokkruek sak ih angbawnhaih to pakaa o ving ueloe, to ahmuen ah kamrosak thaih panuet thok hmuen to suem o tih.
32 Og dem som synder mot pakten, skal han gjøre til hedninger ved glatte ord; men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut.
Siangpahrang mah lokmaihaih tiah doeh sah ai kaminawk anih khaeah athum o thai hanah, alinghaih lok hoiah zoek tih; toe Sithaw panoek kaminawk loe thacakhaih hoiah anih ih lok to aek o tih.
33 Og de forstandige blandt folket skal lære mengden, og de skal falle ved sverd og bål og ved fangenskap og plyndring en tid lang.
Kaminawk thung ih palungha kaminawk mah kanoih parai kaminawk to loklam patuek tih; toe nihcae loe pop parai ani thungah sumsen hoi humhaih, hmai hoi qoenghaih, misong ah naehhaih hoi hmuenmae lomhaih to tong o tih.
34 Men mens de holder på å ligge under, skal de få en liten hjelp, og mange skal slå sig i lag med dem på skrømt.
To tiah nihcae raihaih tongh o naah, abomhaih zetta ni hnu o tih; toe poekcak ai kaminawk loe kami aling thaih kaminawk hoiah amzok o tih.
35 Og nogen av de forstandige skal falle, sa de kan bli prøvd og renset og tvettet til endens tid; for ennu dryger det med enden, til den fastsatte tid kommer.
Atue boenghaih pha ai karoek to, nihcae thung ih thoemto panoekhaih tawn kaminawk to ciimsak moe, coek koi om ai ah anglungsak hanah, nihcae loe amtimh o tih; to hmuen loe anih mah atue khaehhaih karoek to om tih.
36 Og kongen skal gjøre som han vil, og ophøie sig og heve sig over enhver gud, og mot gudenes Gud skal han tale forferdelige ord, og han skal ha fremgang, inntil vreden er til ende; for det som er fast besluttet, vil bli fullbyrdet.
Siangpahrang loe a koeh baktiah hmuen to sah tih, sithawnawk boih pong kasang ah angmah hoi angmah to amkoeh ueloe, amlue tih; anih mah sithawnawk ih Sithaw lok aekhaih to thui tih, anih loe Sithaw palungphuihaih akoep ai karoek to khosak hoih tih; to hmuen loe lok takroek tangcae ih baktiah om tih.
37 På sine fedres guder skal han ikke akte, heller ikke på kvinnenes lyst eller på nogen annen gud skal han akte; for han skal ophøie sig over alle.
To siangpahrang loe ampanawk ih sithaw, nongpatanawk mah koeh ih kawbaktih sithaw doeh khingyahaih tawn mak ai; tih boih pong kasang ah angmah hoi angmah to amkoeh tih.
38 Men festningenes gud skal han ære i stedet; en gud som hans fedre ikke har kjent, skal han ære med gull og sølv og dyre stener og andre kostelige ting;
Toe nihcae pakoeh zuengah misa buephaih kacak sipae to sithaw ah pakoeh tih; anih loe ampanawk mah panoek vai ai ih sithaw to pakoeh lat pongah, to sithaw to sui, sum kanglung, atho kana thlung, koeh koi kaom hmuenmaenawk hoiah khingyahaih paek tih.
39 og således skal han gjøre med de sterke festninger og med den fremmede gud: Dem som vedkjenner sig denne gud, skal han vise stor ære, og han skal sette dem til å råde over mange, og han skal dele ut jord til dem som lønn.
Angmah panoek ih prae kalah sithaw bok kaminawk abomhaih rang hoiah, kacak parai misa angvaenghaih sipae to tuh tih, to tiah a lensawkhaih to sang aep tih: to kaminawk to ukkung ah suem ueloe, nihcae han prae to pazet tih.
40 Men i endens tid skal Sydens konge føre krig med ham, og Nordens konge skal storme frem mot ham med vogner og hestfolk og mange skib og falle inn i landene og oversvømme og overskylle dem.
Atue boenghaih phak naah loe aloih bang ih siangpahrang mah aluek bang ih siangpahrang to tuh tih; aluek bang ih siangpahrang loe hrang lakoknawk, hrang angthueng misatuh kaminawk, pop parai palongpuinawk hoiah angzo ueloe, anih to kamhae takhi baktiah tuh tih: to prae thungah tui kalong baktiah akun ueloe, nihcae to tuh pazawk tih.
41 Han skal også falle inn i det fagre land, og store skarer skal falle; men disse skal slippe unda hans makt: Edom og Moab og de ypperste av Ammons barn.
Anih loe lensawk prae thungah doeh akun tih, pop parai prae kaminawk to dueh o tih; toe Edom, Moab hoi Ammon prae zaehoikungnawk loe anih ban thung hoi loih o tih.
42 Og han skal utstrekke sin hånd mot andre land, og Egyptens land skal ikke slippe unda.
A thacakhaih ban hoiah pop parai praenawk to la tih, Izip prae doeh loih mak ai.
43 Han skal tilegne sig skattene av gull og av sølv og alle Egyptens kostelige ting, og libyere og etiopere skal være i hans følge.
Toe anih mah sui, sum kanglung hoi Izip prae thung ih atho kana hmuen congcanawk to la boih tih; Lybia hoi Ethiopia doeh pazawk tih.
44 Men tidender fra Østen og fra Norden skal forferde ham, og han skal dra ut i stor harme for å ødelegge og tilintetgjøre mange.
Toe ni angyae bang hoi aluek bang ih tamthang mah anih to tasoehsak tih; to pongah anih loe palungphui parai ueloe, pop parai kaminawk hum hanah caeh tih.
45 Og han skal slå op sine palasstelt mellem havet og helligdommens fagre berg; men så bærer det til enden med ham, og det er ingen som hjelper ham.
Anih mah tuipui hoi lensawk ciimcai mae salakah kahni im to sah tih; toe anih loe bomkung tawn ai ah, boenghaih to pha tih.
