Amos 9

1 Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå til søilehodene, så dørtersklene skjelver, og knus dem, så de faller ned over hodet på dem alle! Den siste levning av dem vil jeg drepe med sverdet; ingen av dem skal kunne undfly, ingen av dem komme unda.

Nakitak ti Apo nga agtaktakder iti abay ti altar, ket kinunana, “Pang-orem ti tuktok dagiti adigi tapno magunggon dagiti pundasion. Burakem dagitoy iti rabaw dagiti uloda ket patayekto dagiti natda kadakuada babaen iti kampilan. Awanto ti makapanaw kadakuada, awanto ti makalibas kadakuada.

2 Om de bryter sig inn i dødsriket, så skal min hånd hente dem derfra, og om de farer op til himmelen, skal jeg styrte dem ned derfra; (Sheol h7585)

Uray no agkalida nga umuneg iti sheol, alaento ida ti imak sadiay. Uray no umulida iti langit, ibabakto ida. (Sheol h7585)

3 om de skjuler sig på Karmels topp, skal jeg lete dem op og hente dem derfra, og om de gjemmer sig for mine øine på havets bunn, skal jeg kalle ormen frem, og den skal bite dem,

Uray no aglemmengda iti tuktok ti Carmel, birukekto ida ket alaek ida. Uray no aglemmengda iti imatangko iti lansad ti baybay, bilinekto ti uleg sadiay ket kagatennanto ida.

4 og om de føres i fangenskap av sine fiender, skal jeg der byde sverdet å slå dem ihjel; jeg skal la mitt øie hvile på dem, til det onde og ikke til det gode.

Uray no maitalawdanto a kas balud, nga adda dagiti kabusorda iti sangoananda, bilinekto ti kampilan sadiay ket patayennanto ida. Imatmatkonto dagiti matak kadakuada para iti pagdaksan saan a pagsayaatan.”

5 Og Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, han rører ved jorden, da smelter den, og alle som bor på den, sørger, og hele jorden hever sig som Nilen og faller som Egyptens elv,

Ti Apo a Yahweh a mannakabalin amin, sagidenna ti daga ket marunaw daytoy; agladingit ti amin nga agnanaed iti daytoy; ngumatonto ti amin a kas iti Karayan ken lumnedto manen a kas ti Karayan ti Egipto.

6 Han har bygget sine høie saler i himmelen og grunnfestet sin hvelving over jorden, han kaller på havets vann og øser dem ut over jorden; Herren er hans navn.

Isuna ti nangaramid kadagiti siledna idiay langit, ti nangipasdek ti tangatangna iti ngatoen ti daga. Aw-awaganna ti danum iti baybay, ket ibuybuyatna dagitoy iti rabaw ti daga, Yahweh ti naganna.

7 Er I mere verd for mig enn etiopernes barn, I Israels barn? sier Herren; har jeg ikke ført Israel op fra Egyptens land og filistrene fra Kaftor og syrerne fra Kir?

“Saankayo kadi a kas kadagiti tattao ti Etiopia kaniak, tattao ti Israel?”—daytoy ti imbaga ni Yahweh. Saan kadi nga inruarko ti Israel manipud iti daga ti Egipto, dagiti Filisteo manipud iti Creta, ken dagiti taga-Aram manipud iti Kir?

8 Se, Herrens, Israels Guds øine er vendt mot dette syndige rike, og jeg vil utslette det av jorden; men jeg vil ikke aldeles utslette Jakobs hus, sier Herren.

Kitaenyo, kitkitaen ti Apo a Yahweh ti managbasol a pagarian, ket dadaelekto daytoy iti rabaw ti daga, ngem saankonto a dadaelen amin ti balay ni Jacob —daytoy ti imbaga ni Yahweh.”

9 For se, jeg byder at Israels ætt skal rystes blandt alle folkeslag, likesom en ryster med et sold, og ikke et korn faller til jorden.

“Kitaem, mangtedakto iti bilin, ket yakayakekto ti balay ti Israel kadagiti amin a pagilian a kas iti panangyakayak ti maysa a tao kadigiti bukbukel, tapno saan a matinnag iti daga ti kabassitan a bato.

10 For mitt sverd skal de dø alle syndere blandt mitt folk, de som sier: Ulykken skal ikke nå oss eller kommer over oss.

Amin dagiti managbasol kadagiti tattaok ket matayto babaen iti kampilan, dagiti mangibagbaga, 'Saannatayonto a kamakamen wenno sabaten ti didigra.’”

11 På den dag vil jeg reise op igjen Davids falne hytte, og jeg vil mure igjen dens revner og reise op det som er nedbrutt av den, og jeg vil bygge den op igjen som i fordums dager,

“Iti dayta nga aldaw, bangonekto ti tolda ni David a natuang ket serraakto dagiti siwangna. Bangonekto dagiti nadadael a pasetna ken ipatakderkonto manen daytoy a kas idi nagkauna nga al-aldaw.

12 så at de får ta i eie det som er igjen av Edom, og alle de hedningefolk som kalles med mitt navn, sier Herren, han som gjør dette.

Iti kasta ket tagikuaenda ti nabati ti Edom ken amin a nasion a naawagan iti naganko —daytoy ti imbaga ni Yahweh a mangar-aramid iti daytoy.”

13 Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløier, skal nå den som høster, og den som trår vindruer, skal nå den som kaster ut sæden, og fjellene skal dryppe av most, og alle haugene skal flyte over.

“Kitaenyo, dumtengto dagiti aldaw” —Daytoy ti imbaga ni Yahweh— “Inton unaan ti agar-arado ti gumagapas, ken unaan ti para pespes ti ubas ti agmulmula ti bukel. Agtedtedto dagiti bantay iti nasam-it nga arak ken agayusto dagitoy iti amin a turod.

14 Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap, og de skal bygge op igjen de ødelagte byer og bo der og plante vingårder og drikke deres vin og dyrke op haver og ete deres frukt.

Isublikto dagiti tattaok nga Israel manipud iti pannakaibaludda. Bangonendanto dagiti nadadael a siudad ket agnaedda kadagitoy, agmuladanto kadagiti kaubasan ket inumendanto ti arak manipud kadagitoy, ken agmuladanto kadagiti minuyongan ket kanendanto ti prutas manipud kadagitoy.

15 Og jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mere rykkes op av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.

Imulakto ida iti dagada, ket saandanton a maparut iti uray kaanoman manipud iti daga nga intedko kadakuada,” kuna ni Yahweh a Diosyo.