Amos 6
1 Ve de trygge på Sion og de sorgløse på Samarias fjell, de fornemme blandt det ypperste av folkene, dem som Israels hus pleier å vende sig til!
Woe to them that are at ease in Zion, and trust in the mountain of Samaria, who are named chief of the nations, to whom the house of Israel came!
2 Dra over til Kalne og se, og gå videre til det store Hamat, og stig ned til Gat i Filisterland! Er de bedre enn disse riker, eller er deres land større enn eders land?
Pass ye to Calneh, and see; and from there go ye to Hamath the great: then go down to Gath of the Philistines: are they better than these kingdoms? or their border greater than your border?
3 I som jager den onde dag langt bort og flytter urettens sete nær til eder,
Ye that put far away the evil day, and cause the seat of violence to come near;
4 I som ligger på elfenbensbenker og dovner eder på eders leier, og som eter lam av hjorden og kalver fra fjøset,
That lie upon beds of ivory, and stretch themselves upon their couches, and eat lambs from the flock, and calves from the midst of the stall;
5 som synger allslags tull til harpens toner og har uttenkt eder strengeinstrumenter, likesom David,
That chant to the sound of the harp, and invent to themselves instruments of music, like David;
6 som drikker vin av skåler og salver eder med den ypperste olje, men ikke sørger over Josefs skade.
That drink wine in bowls, and anoint themselves with the chief ointments: but they are not grieved for the affliction of Joseph.
7 Derfor skal de nu vandre ut av landet fremst blandt dem som føres bort, og med skrålet av dem som dovner sig, skal det være slutt.
Therefore now shall they go captive with the first that go captive, and the banquet of them that stretched themselves shall be removed.
8 Herren, Israels Gud, har svoret ved sig selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet og hater hans palasser, og jeg vil overgi byen og alt det som er i den.
The Lord GOD hath sworn by himself, saith the LORD the God of hosts, I abhor the excellency of Jacob, and hate his palaces: therefore I will deliver up the city with all its abundance.
9 Og om det er ti menn tilbake i ett hus, da skal de dø.
And it shall come to pass, if there remain ten men in one house, they shall die.
10 Og en manns nærmeste frende, som skal brenne ham, skal ta ham og bære benene ut av huset, og han skal si til den som er i husets innerste krok: Er det ennu nogen hos dig? Og han skal svare: Nei, ingen! Da skal han si: Hysj! Herrens navn må ikke nevnes!
And a man’s uncle shall take him up, and he that burneth him, to bring the bones out of the house, and shall say to him that is inside of the house, Is there yet any with thee? and he shall say, No. Then shall he say, Hold thy tongue: for we may not make mention of the name of the LORD.
11 For se, Herren byder, og de slår det store hus så det synker i grus, og det lille hus så det revner.
For, behold, the LORD commandeth, and he will smite the great house with breaches, and the little house with clefts.
12 Springer vel hestene opefter fjellet, eller pløies det der med okser? siden I har forvendt retten til gift og rettferdighetens frukter til malurt.
Shall horses run upon the rock? will one plow there with oxen? for ye have turned judgment into gall, and the fruit of righteousness into hemlock:
13 I som gleder eder over det som intet er, og som sier: Er det ikke ved vår egen styrke vi har vunnet oss velde?
Ye who rejoice in a thing of nought, who say, Have we not taken to us horns by our own strength?
14 For se, jeg opvekker et folk mot eder, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud, og de skal undertrykke eder fra der hvor veien går til Hamat, og like til bekken i ødemarken.
But, behold, I will raise up against you a nation, O house of Israel, saith the LORD the God of hosts; and they shall afflict you from the entrance of Hamath to the river of the wilderness.
