Amos 4

1 Hør dette ord, I Basan-kyr på Samarias fjell, I som undertrykker de ringe, som knuser de fattige, som sier til eders menn: Kom med vin, så vi får drikke!

Ka thusei ngaijun, Samaria gam’a cheng bongpi tobang ho, vaicha gentheite bolgim’a chuleh panpi ngaicha geuva um tahlel te noigep gep jiho, Ajiteu pasal ho jah’a,’ “Ju hin dom kit in don’u hite’’ tia peng jah jah vo numei ho!

2 Herren, Israels Gud, har svoret ved sin hellighet: Se, dager kommer over eder da I skal slepes bort med haker, og den siste levning av eder med fiskekroker,

Hatchungnung Pakai chu ama mintheng pan in aki hahsel tai, vetan, na chung’a hiche nikho chu hunglhung ding ahi; Mihon nanah hom uva ngakoi tobang thihkoija na kaimang dingu, Amitakip anukhahpen geija ngakoija na kaimang ding’u ahi.

3 og I skal gå ut gjennem murbruddene, hver rett frem for sig, og I skal bli slengt bort i palasset, sier Herren.

“Nangho kulpi pal chimlha lah’a na jamdoh diu, Na kulpiu sunga kon’a naki sep doh diu ahi,’’ tin Pakaiyin aseiye.

4 Gå til Betel og synd, til Gilgal og synd til gagns, og bær hver morgen frem eders slaktoffer, hver tredje dag eders tiender,

“Cheuvin, Bethel kho’a doihouna kilhaina thilto gabol un, Gilgal kho’a cheuvin, Pathen thungailou vin setna gabolbe be jeng tauvin, Jingkah seh in kilhaina bol un, chuleh nithum lhinseh in na hopsom hinchoi jun,’’

5 og la røk av syret brød stige op som takkoffer og tillys frivillige offer og kunngjør det! For så vil I jo gjerne ha det, I Israels barn, sier Herren, Israels Gud.

“Na changlhah cholsosa chu Pakai thangvahna thilto in toh'in, chu ting, deichom’a nangma kipehna thilto jong pen; chuleh hichu muntin’a phongjal un seichoi le uvin!

6 Og jeg har da latt eder gå med tom munn i alle eders byer og latt eder mangle brød i alle eders hjem; men I har ikke omvendt eder til mig, sier Herren.

Na khopi jouseu chunga neh leh chah kalhahsam sah in, nachenna mun jouse uva nehding beihel in kalhan, kel ka lhunsah tan, Ahivang in nangho ka henga nahung kiledeh pouve, tin Pakaiyin aseiye.

7 Jeg har forholdt eder regnet da det ennu var tre måneder igjen til høsten, og har latt det regne over en by, men ikke over en annen; et stykke land fikk regn, og et annet stykke blev fortørket, fordi det ikke kom regn på det,

Na lousoh ga houvin gotwi angaichat khohlai tah in, go ka juhsah dan, kakham tang tai, Chuleh keiman khopi khat chung’a go kajuhsah in, khopi chomkhat chunga ka juhsah da ji’e. Louma khat chunga go kajuh sah jin, louma chomkhat chunga kajuhsah da ji e.

8 og to, tre byer ravet avsted til en og samme by for å drikke vann, men fikk ikke nok; men I har ikke omvendt eder til mig, sier Herren.

“Hijeh chun, miho chu khopi tin’a donding twi hol in akijot uvin, ahivang in amahon lungna chimset’a donkham twi aga mudoh pouve; Hichan gei hin jong, nangho kahenga nahung kile deh pouve,’’ tin Pakaiyin aseiye.

9 Jeg har slått eder med kornbrand og rust; gresshoppene åt op eders mange haver og vingårder og fikentrær og oljetrær; men I har ikke omvendt eder til mig, sier Herren.

Keiman na honlei chengu leh nalengpi lei chengu chunga thinglung leh nget kachuhsah in; Na theichang phung jouseu leh na Olive phung jouseu jong abon'in khaokhoten anechai soh hel tauvin; Hichan gei hin jong nangho kaheng’a nahung kile deh pouve, tin Pakaiyin aseiye.

10 Jeg har sendt pest blandt eder likesom dengang i Egypten, jeg har drept eders unge menn med sverdet og latt eders hester bli hærfang, og jeg lot stanken fra eders hær stige op i eders nese; men I har ikke omvendt eder til mig, sier Herren.

“Egypt gamsunga kana bol bang in, keiman nangho chunga gamna hise kalhalut in; Na golhang jouseu gal in kasat lih soh in, chuleh na sakol jouseu jong akikaimang soh hel tai. Na kimvel’u namse leuvin mithi-ui nanah hom dim in nanah’un, Ahivang in nangho kahenga nahung kilekit deh pouve,’’ tin Pakaiyin aseiye.

11 Jeg har omstyrtet byer iblandt eder, således som Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra, og I blev som en brand som er revet ut av ilden; men I har ikke omvendt eder til mig, sier Herren.

‘’Keiman Sodom leh Gomorrah ka suhmang bangin, na khopiu phabep ka sumang in; Nangho ahingdoh amoh chengse jong, meikong lah’a kon’a kikaidoh thingbong bep na hiuvin, Ahivang in nangho kahenga nahung kilekit deh pouve,’’ tin Pakaiyin aseiye.

12 Derfor vil jeg gjøre med dig, Israel, så som jeg har sagt. Og fordi jeg vil gjøre således med dig, så gjør dig rede til å møte din Gud, Israel!

Vo Israel, keiman nang jong hitobanga chu kabol ding, hamsetna nasatah nachunga ka lhunsah ding ahi. Hijeh chun, na Pathen toh kimaito din kigong in, vo Israel!

13 For se, han som danner fjellene og skaper vinden og åpenbarer menneskene deres tanker, han som gjør morgenrøden til mørke og farer frem over jordens høider - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

Ijeh inem itileh, Pakaiyin molsang jouse atungdoh in, khohui jouse jong anunsah in, chuleh alungngaito ho jong mihem kom’a aphong doh ji e. Aman jingkah khovah leh janlai muthim asemdoh in, chuleh leiset chunga mun sanglai jouse chotphan anei jin ahi. Pakai, van Pathen kiti chu ama min ahi.