Apostlenes-gjerninge 8
1 Og Saulus samtykte i mordet på ham. Men på den dag blev det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de blev alle adspredt over Judeas og Samarias land, undtagen apostlene.
At that time a major persecution arose against the church that was in Jerusalem, so all, except the Apostles, were scattered throughout the regions of Judea and Samaria.
2 Men nogen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt en stor veklage over ham.
(Devout men had buried Stephen and made a great lamentation over him.)
3 Men Saulus herjet menigheten, og gikk inn i hus efter hus og drog ut både menn og kvinner og lot dem kaste i fengsel.
As for Saul, he was trying to destroy the Church; invading house after house and dragging away both men and women, he was putting them in prison.
4 De som nu var adspredt, drog omkring og forkynte evangeliets ord.
So on their part those who were scattered abroad went about preaching the Word.
5 Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.
Now Philip, having gone down to a city of Samaria, was proclaiming the Christ to them;
6 Og folket gav samdrektig akt på det som blev sagt av Filip, idet de hørte og så de tegn som han gjorde.
and the crowds gave heed with one accord to what Philip was saying, as they heard the words and saw the signs that he kept performing.
7 For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høie skrik, og mange verkbrudne og vanføre blev helbredet.
Because unclean spirits came out screaming from many who had them, and many who were paralyzed and lame were healed.
8 Og det blev stor glede der i byen.
Yes, there was great joy in that city!
9 Men der var en mann ved navn Simon, som før hadde gitt sig av med trolldom i byen og satt folket i Samaria i den største forundring, for han sa sig selv å være stor;
Now a certain man named Simon was in the city first, practicing sorcery and astounding the people of Samaria, affirming himself to be someone great,
10 ham gav de akt på, både små og store, de sa: Han er Guds kraft som kalles den store.
to whom they used to pay attention, from the least to the greatest, saying, “This man is the great power of God.”
11 Men de gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i forundring ved sine trolldomskunster.
They listened to him because he had amazed them with his sorceries for a long time.
12 Men da de nu trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de sig døpe, både menn og kvinner.
But, when they believed Philip, as he proclaimed the good news concerning the Kingdom of God and the name, Jesus Christ, they were baptized, both men and women.
13 Og Simon tok ved troen han også, og da han var blitt døpt, holdt han sig nær til Filip, og da han så de kraftige gjerninger og tegn som blev gjort, blev han ute av sig selv av forundring.
Even Simon himself believed, and having been baptized he stayed right with Philip; observing miracles and signs occurring, he was amazed.
14 Da nu apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem;
Now when the Apostles in Jerusalem heard that Samaria had received the word of God, they sent Peter and John to them,
15 disse kom ned og bad for dem, forat de skulde få den Hellige Ånd;
who upon coming down prayed about them, so that they might receive Holy Spirit,
16 for Ånden var ennu ikke falt på nogen av dem, de var bare døpt til den Herre Jesu navn.
because He had not yet fallen upon any of them; they had only been baptized into the name of Jesus, the Christ.
17 De la da sine hender på dem, og de fikk den Hellige Ånd.
Then they laid their hands upon them and they received Holy Spirit.
18 Men da Simon så at Ånden blev gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa:
Well, upon observing that the Holy Spirit was given through the laying on of the Apostles' hands, Simon offered them money
19 Gi også mig denne makt at den som jeg legger mine hender på, må få den Hellige Ånd!
saying, “Give this power to me also, that anyone on whom I lay hands may receive Holy Spirit.”
20 Men Peter sa til ham: Ditt sølv være forbannet, både det og du selv, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!
But Peter said to him: “May your silver go with you into perdition, for thinking that the gift of God could be acquired with money!
21 Du har ikke del eller lodd i dette ord; for ditt hjerte er ikke rett for Gud.
You have neither part nor portion in this matter, because your heart is not right before God.
22 Omvend dig derfor fra denne din ondskap, og bed Herren om måskje ditt hjertes tanke måtte forlates dig!
Turn away therefore from this your wickedness and make petition to God, in case the intent of your heart may be forgiven you;
23 For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og urettferdighets bånd.
for I see you being into a gall of bitterness and a fetter of unrighteousness.”
24 Da svarte Simon: Bed I for mig til Herren, forat ikke noget av det I har sagt, skal komme over mig!
So in answer Simon said, “You make petition to the Lord on my behalf, so that nothing of what you have spoken may come upon me!”
25 Efterat de nu hadde vidnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanenes byer.
So when they had both thoroughly testified and spoken the Word of the Lord, they returned to Jerusalem; they also evangelized many Samaritan villages.
26 Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå op og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde.
Then an angel of the Lord spoke to Philip saying, “Get up and go south on the road that goes down from Jerusalem to Gaza; it is desolate.”
27 Han stod da op og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann, en høi embedsmann hos Kandake, etiopernes dronning, en som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbede,
So he got up and went; and there, a man, an Ethiopian, a eunuch, a court-official of Candace the queen of the Ethiopians, who was over all her treasury, who had come worshiping to Jerusalem
28 og han var nu på hjemveien, og satt på sin vogn og leste profeten Esaias.
—he was returning, sitting in his chariot and reading aloud the prophet Isaiah.
29 Og Ånden sa til Filip: Gå bort til denne vogn og hold dig nær ved den!
And the Spirit said to Philip, “Go forward and join this chariot.”
30 Filip løp da til, og hørte at han leste profeten Esaias, og sa: Skjønner du det du leser?
So running up Philip heard him reading the prophet Isaiah and said, “Do you really understand what you are reading?”
31 Han svarte: Hvorledes skulde jeg vel kunne det uten at nogen veileder mig? Og han bad Filip stige op og sette sig hos ham.
So he said, “Well how can I, unless someone guides me?” And he urged Philip to come up and sit with him.
32 Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får blev han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn;
Now the portion of the Scripture that he was reading was this: “He was led as a sheep to the slaughter; and as a lamb before its shearer is silent, so He does not open His mouth.
33 i hans fornedrelse blev dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? for hans liv blir tatt bort fra jorden.
In His humiliation His justice was removed, and who will recount His generation? Because His life is removed from the earth.”
34 Hoffmannen tok da til orde og sa til Filip: Jeg ber dig: om hvem sier profeten dette? om sig selv eller om nogen annen?
So continuing the eunuch said to Philip, “I ask you, about whom does the prophet say this, about himself or about someone else?”
35 Da oplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus.
So opening his mouth and beginning from this Scripture, Philip preached Jesus to him.
36 Og som de drog frem på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hvad er til hinder for at jeg blir døpt?
Now as they were going down the road they came upon some water, and the eunuch said: “Look, water! What is keeping me from being baptized?”
37 Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.
38 Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.
So he ordered the chariot to stop, and they both went down into the water, both Philip and the eunuch, and he baptized him.
39 Men da de steg op av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede.
Now when they came up out of the water, Spirit of the Lord snatched Philip away, and the eunuch did not see him any more, because he went on his way rejoicing.
40 Men Filip blev funnet i Asdod, og han drog omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea.
Philip was found at Azotus, and as he passed through he evangelized all the towns until he came to Caesarea.
