Apostlenes-gjerninge 23

1 Da så Paulus fast på rådet og sa: Brødre! med all god samvittighet har jeg ført mitt levnet for Gud inntil denne dag.

Chuin Paul in houvaipo ho chu ave changmel in, “Sopite ho, Pathen angsunga se le pha hetkhen na kicheh tah neiya hing jing kahi!”

2 Ypperstepresten Ananias bød da dem som stod der, å slå ham på munnen.

Chuin thempu chungnung Ananias chun Paul toh kinaiya umho koma chun amuhsom abehpeh dingun thu apen ahi.

3 Da sa Paulus til ham: Gud skal slå dig, du kalkede vegg! Og du sitter her for å dømme mig efter loven, og du bryter loven ved å byde at de skal slå mig?

Ahin Paul in, “Phatlouna a dim miphalhem pa! Pathen in nangma nabeh ding ahi, itobang thutan mi nahiya nangman dan napal keh a chutobang a eibeng dinga mi thu napeh ham?” ati.

4 De som stod der, sa da: Skjeller du ut Guds yppersteprest?

Chuin Paul kimvela ding ho chun, “Pathen thempu chungnung chu na housal ngam ham?” atiuvin ahi.

5 Og Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at det var ypperstepresten; det står jo skrevet: Mot en høvding blandt ditt folk skal du ikke bruke ukvemsord.

Paul in adonbut un, “Sopite ho, neingai damun, thempu chungnung ahilam kanahet lou ahi, ajeh chu Pathen lekhabun ‘nalamkai te chunga thuse nasei lou ding ahi’ tin akisune” ati.

6 Da nu Paulus visste at den ene del av dem var sadduseere og den andre del fariseere, ropte han i rådet: Brødre! jeg er en fariseer, sønn av fariseere; det er for håp og for de dødes opstandelse at jeg står her for retten.

Chuin Paul in houvaipoloi ho kikhopna a chu Sadducee hole Pharisee ho kihal ahiu ahet doh phat chun, hatah in asamin, “Sopite ho, kapu kapate khanga pat'a Pharisee mi kahin! Thokit thudola kinepna kanei jeh a kachung thu kitan ahi!” atin ahi.

7 Da han sa dette, blev det strid mellem fariseerne og sadduseerne, og hopen blev innbyrdes uenig.

Hijeh chun Pharisee ho le Sadducee ho chu hopnin aki homkhen tauvin ahi.

8 For sadduseerne sier at det ikke er nogen opstandelse, heller ikke nogen engel eller ånd; men fariseerne lærer begge deler.

Ajeh chu Sadducee ho chun mihem thokitna, vantil, chule lhagao um thudol atahsan lou-u ahi, ahin Pharisee ho vang chun aboncha-a hi atahsanu ahi.

9 Nu blev det da et stort skrik, og nogen skriftlærde av fariseernes flokk stod op og stred skarpt og sa: Vi finner intet ondt hos dette menneske; om det nu var en ånd som talte til ham, eller en engel?

Chuin akah uva boina asousang tan, hou danthu hila pang Pharisee phabep chun thuneitah in, “Hichepa chunga hin thildih lou ima aumpoi, lhagao ahiloule vantil in ahenga thu asei hitei ding ahi,” atiuvin ahi.

10 Da det nu opstod stor strid, fryktet den øverste høvedsmann for at Paulus skulde bli slitt i stykker av dem, og han bød krigsfolket å gå ned og rive ham ut fra dem og føre ham inn i festningen.

Chuin akah uva kitomona asan cheh cheh phat in sepai vaipopa chun Paul chu kehni sokhauvin te tin, sepai ho chu asollin Paul chu hunam in aga huhdoh sah in kulpi sunga apuilut sah tan ahi.

11 Men natten efter stod Herren for ham og sa: Vær frimodig! likesom du vidnet om mig i Jerusalem, således skal du også vidne i Rom.

Hiche ni jan chun Paul henga Pakai akilah in, “Paul, lungneo hih in, hiche Jerusalema keima nei phondoh banga hi Rome a jong kipana thupha hettoh sah a napan ding ahi” ati.

12 Men da det var blitt dag, la jødene sig sammen mot ham, og forbannet sig på at de hverken vilde ete eller drikke før de hadde drept Paulus.

Ajing jingkah in Juda miho phabep akiloiyun Paul itha tohkah uva an ineh lou diu ahi tin akihahsel tauvin ahi.

13 Det var mere enn firti som således sammensvor sig,

Chutia kigahna sem chu abonun mi somli avaluvin ahi.

14 og de gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har forbannet oss på at vi ikke vil smake mat før vi har drept Paulus;

Chuin amaho thempulen hole upa ho henga acheuvin aga seiyuvin, “Paul katha tokah uva ima nelou dinga kihahsel kahiuve,” aga tiuvin ahi.

15 nu må da I sammen med rådet la den øverste høvedsmann vite at han skal føre ham ned til eder, som om I nøiere vilde prøve hans sak; så holder vi oss ferdige til å drepe ham før han når frem.

“Hijeh chun nangho vaipo hon sepai vaipopa henga gaseiyun lang Paul chu achungchang thudol kholchet be ding in houvaipo ho anga hin nung puikit in tin gathum uvin, chuteng le keihon ama chu lamkah a katha diu ahi,” atiuvin ahi.

16 Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette hemmelige råd, og han kom og gikk inn i festningen og fortalte Paulus det.

Ahin hiche tohgon chu Paul sopinu chapan ajah lhih phat in kulpi sunga alhailut jelin Paul henga aga sei tan ahi.

17 Paulus kalte da en av høvedsmennene til sig og sa: Før denne unge mann til den øverste høvedsmann! for han har noget å melde ham.

Chuin Paul in Rome sepai jalamkai khat akouvin, “Hiche khangdong pa hi sepai vaipi popa henga puilut uvin ajeh chu seiding thupitah khat aneiye,” ati.

18 Han tok ham da med sig og førte ham til den øverste høvedsmann og sier: Fangen Paulus kalte mig til sig og bad mig føre denne unge mann til dig, da han hadde noget å si dig.

Chuin Sepai jalamkai pa chun aseiyin, “Songkul'a um Paul chun eikouvin, hiche khangdong pa hin sepai vaipipo henga seiding thupitah aneiye atin eihin puilut sah ahi,” atin ahi.

19 Den øverste høvedsmann tok ham da ved hånden og gikk til side og spurte: Hvad er det du har å melde mig?

Chuin sepai vaipipo chun akhut in atuh in, “Ipi ham nasei nom chu?” tin adong tan ahi.

20 Han sa da: Jødene er kommet overens om å be dig at du imorgen vil føre Paulus for rådet, som om det vilde få nøiere rede på hans sak;

Chuin Paul sopinu chapa chun, “Jing nikho tengle Juda mi phabep in houvaipoloi anga dinsah kit dinga nahenga kona achungthu kholbe ding kisa a Paul ahung puidoh got diu ahi.

21 du må da ikke la dig overtale av dem; for mere enn firti menn av dem ligger på lur efter ham, og de har forbannet sig på at de hverken vil ete eller drikke før de har drept ham, og nu holder de sig ferdige og venter på at du skal love det.

Ahin soldoh hih in ajeh chu mi somli valin lamkah a chanlhih a chuleh atha tokah uva ima nelou ding in akihahsel uve, chule tua hi nangma thulhuh bou angau ahitai,” tin asei tan ahi.

22 Den øverste høvedsmann lot da den unge mann gå og bød ham: Du må ikke si til nogen at du har latt mig få vite dette.

Chuin sepai vaipipo chun khangdong pa henga, “Keima koma hiche thu nahung sei hi koima hetsah hih in,” tin agihsal tan ahi.

23 Og han kalte til sig to av høvedsmennene og sa: La to hundre stridsmenn holde sig ferdige til å dra til Cesarea, og sytti hestfolk og to hundre skyttere, fra den tredje time på natten!

Chuin sepai vaipipo chun sepai jalamkai ni akouvin “Tujan nidan ko tengleh Caesarea jon ding in sepai jani gotsan koi lhonin, chule tengchoi sepai jani le sakol sepai somsagi jong gong tup lhonin.

24 Og han bød at de skulde gjøre hester i stand, forat de kunde la Paulus ride på dem og føre ham sikkert frem til landshøvdingen Feliks.

Chule Paul touna ding sakol khat jong gong lhon in lang gamvaipo Felix henga kitup selin gathah un,” atin ahi.

25 Og han skrev et brev med dette innhold:

Chuin gamvaipo ding chun lekha khat ajih in,

26 Klaudius Lysias hilser den mektige landshøvding Feliks.

“Jaumtah gamvaipo Felix, Claudius Lysias akon in salam!” tin athot in ahi.

27 Denne mann, som var grepet av jødene og nær ved å bli drept av dem, ham fridde jeg ut; jeg kom til med krigsfolket, efterat jeg hadde fått vite at han var romersk borger;

“Hiche pa hi Juda ten abulhu uva thadinga anagot pettah un sepai hotoh kagalut un, Rome mi ahi kahetdoh phat in bitkeiyin kahin huh doh e.

28 og da jeg vilde vite hvad det var de hadde å klage på ham, førte jeg ham ned for deres råd.

Chuin ahehset nau hetdoh nading in houvaipoloi angsunga kadinsah in ahileh,

29 Jeg fant da at de førte klage over ham for nogen spørsmål i deres lov, men at det ikke var noget klagemål imot ham som gjorde ham skyldig til død eller fengsel.

Aheh nau hi amaho houthu toh kisai ahi kahedoh tan, ima songkul tan nading le tha nading kamupoi ahi.

30 Men da det nu er blitt meldt mig at de vil gjøre et overfall på mannen, sender jeg ham uten ophold til dig, efterat jeg har pålagt hans anklagere at også de skal fremføre for dig det de har å si.

Ahin thadinga agot-u kahet doh phat a apet pet a nahenga kahin sol ahitai, chule ahehse ho jong nang ma henga hung ding in kasei peh tauve,” ati.

31 Krigsfolket tok nu Paulus, som det var blitt dem pålagt, og førte ham om natten til Antipatris,

Thupeh dung juiyin sepai hon Paul chu Antipatris heng alhut un ahi.

32 og dagen efter lot de hestfolket dra videre med ham og vendte selv tilbake til festningen.

Ajing jingkah in amaho ahung kinung leuvin ahin sakol sepai hon Paul chu Caesarea chan aga thah un ahi.

33 De kom da til Cesarea og lot landshøvdingen få brevet, og førte også Paulus frem for ham.

Chuin Caesarea alhun un Paul le Lekhathot chu gamvaipo Felix henga apelut tauvin ahi.

34 Da han hadde lest det og spurt hvad land han var fra, og fått vite at han var fra Kilikia, sa han:

Chuin lekhathot chu asim jouvin Paul chu “hoilai gamkai mi nahim” tin adong in ahileh Paul in “Cilicia,” ati.

35 Jeg skal ta dig i forhør når dine anklagere kommer. Og han bød at han skulde holdes i varetekt i Herodes' borg.

Chuin gamvaipo chun, “Nahehse ho ahung lhun teng nachung thu kakhol ding ahi,” atin chujouvin gamvaipo chun Herod inpia songkul'a koiding in thu apetan ahi.