Apostlenes-gjerninge 22
1 Brødre og fedre! Hør på det jeg nu vil si eder til mitt forsvar!
Nawkamyanawk, ampanawk, vaihi nangcae khae kang thuih o ih kaimah hoi kaimah angvaehaih lok hae tahngai oh, tiah a naa.
2 Da de hørte at han talte til dem på det hebraiske mål, holdt de sig ennu mere stille. Han sier da:
Hebru lok hoiah Pawl mah nihcae khaeah lokthuih pae, tito a thaih o naah, nihcae loe angam o duem; anih mah,
3 Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men opfostret i denne by, oplært ved Gamaliels føtter efter vår fedrene lovs strenghet, og jeg var nidkjær for Gud, som I alle er idag;
kai loe Cilicia prae, Tarsa vangpui ah tapen, Judah kami maeto ah ka oh, toe hae vangpui thung ih Gamaliel ban thungah ni ka qoeng tahang, kam panawk ih daan to kahoihah kam tuk, vaihniah Sithaw khae palung nang paek o ih baktih toengah, kai doeh ka oh toeng.
4 jeg forfulgte Guds vei til døden, bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner,
Hae Angraeng bokhaih loklam pazui kaminawk to duek khoek to ka pacaekthlaek, nongpa nongpata tih ai, ka naeh moe, thongim thungah ka pakhrak.
5 som også ypperstepresten og hele eldste-rådet kan vidne; av dem fikk jeg endog brev med til brødrene i Damaskus, og drog dit for å føre også dem som var der, bundne til Jerusalem, forat de kunde få straff.
To tiah ka sak ih hmuen to kalen koek qaima hoi kacoehtanawk boih mah doeh panoek o: nawkamyanawk panoeksak hanah nihcae khae ih ca to ka lak, Damaska vangpui thungah kaom hae kaminawk hae ka naeh, dan ka paek moe, Jerusalem ah thak hanah Damaska vangpui ah ka caeh.
6 Men det skjedde da jeg var på veien og kom nær til Damaskus, da strålte ved middags-tider et sterkt lys fra himmelen med ett omkring mig,
Kholong ka caeh li, Damaska vangpui ka phak tom athun naah, poek ai pui hoi van bang ih aanghaih mah ka taeng boih to toeh.
7 og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til mig: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig?
Kai loe long ah kam timh, to naah Saul, Saul, tipongah kai nang pacaekthlaek loe? tiah thuih ih lok to ka thaih.
8 Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til mig: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
To pongah kai mah, Angraeng, Nang loe mi aa? tiah ka naa. To naah anih mah, Kai loe nang pacaekthlaek ih Nazareth Jesu ni, tiah ang naa.
9 De som var med mig, så lyset, men røsten av ham som talte til mig, hørte de ikke.
Kai hoi nawnto kaom kaminawk loe aanghaih to hnuk o naah, zit o; toe kai khaeah lokthui Anih ih lok to nihcae mah thai o ai.
10 Jeg sa da: Hvad skal jeg gjøre, Herre? Og Herren svarte mig: Stå op og gå inn i Damaskus! der skal bli talt til dig om alt det som du er bestemt til å gjøre.
Kai mah, Timaw ka sak han, Angraeng? tiah ka naa. To naah Angraeng mah, Angthawk loe, Damaska vangpui thungah caeh ah; toah na sak han koi hmuennawk boih to na thui tih hmang, tiah ang naa.
11 Da jeg nu ikke kunde se for glansen av hint lys, blev jeg ledet ved hånden av dem som var med mig, og kom inn i Damaskus.
To aanghaih tha mah ka mik ang maengsak khoep boeh pongah, kai hoi nawnto kaom kaminawk mah ban hoiah kai ang zaeh o moe, Damaska vangpui ah ang caeh o haih.
12 Og en som hette Ananias, en gudfryktig mann efter loven, med godt vidnesbyrd av alle jøder som bodde der,
To naah Ananias, tiah ahmin kaom kami maeto kai khaeah angzoh, anih loe kaalok baktiah Sithaw lok pazui kami ah oh moe, to vangpui thung kaom Judah kaminawk boih mah saiqat ih kami ah oh,
13 kom til mig og stod for mig og sa: Saul, bror, se op! Og samme stund så jeg op på ham.
anih loe angzoh moe, kai khaeah angdoet pacoengah, Kam nawk Saul, na mik amtueng lai ah, tiah ang naa. To naah ka mik amtueng roep, anih to ka khet tahang.
14 Og han sa: Våre fedres Gud har utkåret dig til å kjenne hans vilje og se den rettferdige og høre røsten av hans munn;
To pacoengah anih mah, Anih koehhaih to panoek moe, Katoeng Kami to na hnuk pacoengah, Anih pakha ih lok to na thaih hanah, aicae ampanawk ih Sithaw mah ang qoih boeh.
15 for du skal være ham et vidne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
Na hnuk moe, na thaih ih hmuen pongah, kaminawk boih khaeah hnukung ah na om tih.
16 Og nu, hvad bier du efter? stå op og la dig døpe og få avtvettet dine synder, idet du påkaller hans navn.
Tipongah na zing khing loe? Angthawk ah, tuinuemhaih to hnu ah, na zaehaihnawk to pasaeh loe, Angraeng ih ahmin to kawk ah, tiah ang naa.
17 Da jeg så var vendt tilbake til Jerusalem og bad i templet, hendte det mig at jeg kom i en henrykkelse,
Jerusalem ah kam laem let moe, tempul thungah lawk ka thuih naah, hmuen hnuksakhaih to ka hnuk;
18 og jeg så ham, og jeg hørte ham si til mig: Skynd dig og gå i hast ut av Jerusalem! for de kommer ikke til å ta imot ditt vidnesbyrd om mig.
na thuih ih lok to nihcae mah tahngai o mak ai, karangah Jerusalem to tacawt taak ah, tiah kai khaeah lokthui Anih to ka hnuk.
19 Da sa jeg: Herre! de vet selv at jeg kastet i fengsel og hudstrøk rundt om i synagogene dem som trodde på dig,
Kai mah, Angraeng, Nang tanghaih tawn kaminawk thongim pakhrak moe, boh hanah, sineko kruekah ka caeh, tito nihcae mah panoek o:
20 og da blodet av Stefanus, ditt vidne, blev utgytt, stod jeg også hos og samtykte i det og tok vare på klærne til dem som slo ham ihjel.
tasar ah kadueh nangmah ih kami Stephen athii long naah, anih taengah kang doet moe, anih hum hanah nihcae angdoe haih kami ah ka oh, anih hum kaminawk ih kahni to ka sin pae, tiah ka naa.
21 Og han sa til mig: Dra ut! for jeg vil sende dig ut til hedningefolk langt borte.
To naah anih mah kai khaeah, Caeh ah: hae ahmuen hoi angthla parai Gentelnawk khaeah kang patoeh han, tiah ang naa.
22 Inntil dette ord hørte de på ham; men da løftet de sin røst og sa: Ta ham bort fra jorden! han burde ikke få leve!
Hae loknawk thuih pacoeng karoek to kaminawk mah anih ih lok to tahngaih pae o, to pacoengah loe to baktih kami to long nuiah hingsak han om ai: anih loe hing han krah ai, tiah a hang o.
23 Da de nu skrek og rev klærne av sig og kastet støv op i luften,
To tiah nihcae hang o pacoengah, angmacae ih khukbuen to asih o moe, maiphu to van ah a haeh o,
24 bød den øverste høvedsmann at han skulde føres inn i festningen, og sa at han skulde forhøres under hudstrykning, forat han kunde få vite av hvad årsak de ropte så mot ham.
to naah misatuh angraeng mah Pawl to misatuh kaminawk ohhaih ahmuen ah caeh haih hanah lokpaek, tipongah maw kaminawk mah anih to hae tiah hang o thuih, tiah panoek han koeh pongah, boh moe lokdueng hanah lok a paek.
25 Men da de nu hadde bundet ham for å hudstryke ham, sa Paulus til høvedsmannen, som stod hos: Har I lov til å hudstryke en romersk borger og det uten dom?
Nihcae mah moihin qui hoiah taoengh o naah, Pawl mah a taengah angdoe cumvaito ukkung misatuh angraeng khaeah, zaehaih hnu ai naah, Rom kami maeto hae tiah na boh thai maw? tiah a naa.
26 Da høvedsmannen hørte dette, gikk han til den øverste høvedsmann og meldte det, og sa: Hvad er det du er i ferd med å gjøre? dette menneske er jo romersk borger.
Cumvaito ukkung misatuh mah to lok to thaih naah, kalen koek misatuh angraeng khaeah caeh moe, Na toksakhaih pongah acoe ah, hae kami loe Rom kami ni, tiah a naa.
27 Den øverste høvedsmann gikk da bort til ham og sa: Si mig: Er du romersk borger? Han svarte: Ja.
To naah kalen koek misatuh angraeng loe Pawl khaeah caeh moe, Nang loe Rom kami maw? Na thui ah, tiah a naa. To naah anih mah, Ue, Rom kami ah ka oh, tiah pathim pae.
28 Den øverste høvedsmann sa: Jeg har kjøpt denne borgerrett for mange penger. Men Paulus svarte: Men jeg er endog født til den.
To naah kalen koek misatuh angraeng mah, Kai loe Rom kami ah oh thai hanah phoisa pop ah ka paek bae, tiah a naa. Toe Pawl mah, Kai loe Rom kami ah ni ka tapen, tiah a naa.
29 Da gikk de straks fra ham de som skulde ha forhørt ham. Men da den øverste høvedsmann fikk vite at han var romersk borger, blev også han redd, fordi han hadde bundet ham.
To pacoengah loe anih lokdueng han angzo kaminawk doeh anih hnukbang ah karangah angnawn o: Rom kami ah kaom Pawl to sumqui hoi pathlet pongah, kalen koek misatuh angraeng loe paroeai mawnh.
30 Men da han næste dag vilde ha visshet om hvad jødene hadde å klage på ham, løste han ham, og bød at yppersteprestene og hele rådet skulde komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham frem for dem.
Khawnbangah loe, tipong maw Judah kaminawk mah Pawl zaehaih net o, tiah panoek han koeh pongah, Pawl to prawt moe, kalen koek qaima hoi lokcaek kaminawk to a kawksak. To pacoengah Pawl to hoih o tathuk moe, nihcae hma ah angdoet o sak.
