Apostlenes-gjerninge 21
1 Da vi nu hadde revet oss løs fra dem og hadde seilt avsted, kom vi rett frem til Kos, næste dag til Rodus, og derfra til Patara.
So after disengaging ourselves from them we were able to set sail, and running a straight course we came to Cos, and the next day to Rhodes, and from there to Patara.
2 Der fant vi et skib som skulde fare rett over til Fønikia; vi gikk da ombord på det og seilte avsted.
We found a ship crossing over to Phoenicia, went on board and set sail.
3 Efterat vi hadde fått Kypern i sikte og latt den efter oss på venstre hånd, seilte vi til Syria og løp inn til Tyrus; for der skulde skibet losse sin ladning.
When we had sighted Cyprus we passed it on the left, sailed on to Syria and landed at Tyre, because it was there that the ship was to unload the cargo.
4 Vi opsøkte da disiplene og blev der i syv dager; de sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra til Jerusalem.
Upon finding disciples we stayed there seven days; these, through the Spirit, told Paul not to go on to Jerusalem.
5 Da nu disse dager var til ende, drog vi derfra og fór videre, og de fulgte oss alle med kvinner og barn helt utenfor byen; vi falt da på kne på stranden og bad;
But when our time was up, as we left to go on our way, they all, including women and children, accompanied us out of the city, and kneeling down on the beach, we prayed.
6 så bød vi hverandre farvel, og vi gikk ombord på skibet; men de vendte tilbake til sitt.
After we had taken our leave of one another, we boarded the ship and they returned to their homes.
7 Vi endte nu sjøferden og kom fra Tyrus til Ptolemais; der hilste vi på brødrene og blev en dag hos dem.
Now upon arriving in Ptolemais, the voyage from Tyre ended; so greeting the brothers we stayed with them one day.
8 Næste dag drog vi derfra og kom til Cesarea; der tok vi inn hos Filip, evangelisten, som var en av de syv, og blev hos ham.
Leaving the next day, we came to Caesarea; and entering the house of Philip the evangelist (being of ‘the Seven’), we stayed with him.
9 Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave.
(This man had four virgin daughters who prophesied.)
10 Mens vi nu blev der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea;
Now as we stayed there a number of days, a certain prophet named Agabus came down from Judea.
11 han kom til oss og tok Paulus' belte og bandt sig selv på hender og føtter og sa: Så sier den Hellige Ånd: Den mann som eier dette belte, ham skal jødene binde således i Jerusalem og overgi i hedningenes hender.
Joining us he took Paul's belt, bound his feet and hands, and said, “Thus says the Holy Spirit: ‘In this way, in Jerusalem, the Jews will bind the man who owns this belt, and will deliver him into the hands of the Gentiles.’”
12 Da vi hørte dette, bad vi ham, både vi og de der på stedet, at han ikke måtte dra op til Jerusalem.
Well, when we heard these things, both we and the local residents, we pleaded with him not to go up to Jerusalem.
13 Men Paulus svarte: Hvorfor gråter I og sønderriver mitt hjerte? Jeg er rede ikke bare til å bindes, men også til å dø i Jerusalem for den Herre Jesu navn.
But Paul answered: “What are you doing, weeping and breaking my heart? I am ready not only to be bound, but also to die in Jerusalem for the name of the Lord Jesus.”
14 Da han nu ikke lot sig overtale, slo vi oss til ro og sa: Skje Herrens vilje!
When he would not be dissuaded, we stopped, saying, “Let the will of the Lord be done.”
15 Da nu disse dager var til ende, gjorde vi oss i stand og drog op til Jerusalem,
So after those days we got ready and went up to Jerusalem.
16 og sammen med oss reiste også nogen av disiplene fra Cesarea; de førte oss til en som hette Mnason, fra Kypern, en gammel disippel, som vi skulde bo hos.
Some of the disciples from Caesarea also went with us, bringing us to a certain Mnason, of Cyprus, an early disciple, with whom we were to lodge.
17 Da vi nu kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
And when we arrived in Jerusalem the brothers received us gladly.
18 Den næste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste kom dit.
The next day Paul, with us, went to see James, and all the elders were present.
19 Og da han hadde hilst på dem, fortalte han det som Gud hadde gjort blandt hedningene ved hans tjeneste, det ene efter det annet.
After greeting them he reported one by one the things that God had done among the Gentiles through his ministry.
20 Da de hørte det, priste de Gud; og så sa de til ham: Du ser, bror, hvor mangfoldige tusener det er blandt jødene som har tatt ved troen, og alle er de nidkjære for loven;
But after listening they ‘glorified’ the Lord by saying to him: “You see, brother, how many tens of thousands are the Jews who have believed, and they are all zealous for the law;
21 men nu har de hørt si om dig at ute blandt hedningene lærer du alle jøder frafall fra Moses og sier at de ikke skal omskjære sine barn eller vandre efter de gamle skikker.
but they have been informed about you that you teach all the Jews who are among the Gentiles to forsake Moses, telling them not to circumcise their children nor to walk according to our customs.
22 Hvad er da å gjøre? I ethvert fall vil en hel mengde komme sammen; for de vil få høre at du er kommet.
What then? The assembly will certainly gather, since they will hear that you have come.
23 Gjør nu derfor som vi sier til dig! Vi har her fire menn som har et løfte på sig;
So do this that we say to you: There are four men with us who have taken a vow.
24 slå dig sammen med dem og la dig rense med dem, og ta på dig omkostningene for dem, så de kan få rake sitt hode! så vil alle skjønne at det ikke er noget i det som de har hørt si om dig, men at du også selv vandrer så at du holder loven.
Take them and purify yourself with them, and pay their expenses so that they may shave their heads, and that all may know that there is nothing to the things that they have been informed about you; rather that you yourself are in line, keeping the law.
25 Men om de hedninger som har tatt ved troen, har vi sendt brev og vedtatt at de ikke skal holde noget sådant, men bare vokte sig for avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor.
But concerning the Gentiles who believe we have written, having judged that they need observe no such thing, except that they should keep themselves from that offered to idols, from the blood, from anything strangled, and from fornication.”
26 Da slo Paulus sig sammen med mennene, og den næste dag lot han sig rense med dem og gikk inn i templet for å melde utløpet av renselsesdagene, da offeret skulde frembæres for enhver av dem.
Then Paul took the men and purified himself with them; the next day he entered the temple to give notice of the completion of the days of purification, when the offering would be made for each one of them.
27 Da nu de syv dager led til ende, fikk jødene fra Asia se ham i templet, og de satte op hele hopen og la hånd på ham
Now when the seven days were almost ended, the Jews from Asia, having seen him in the temple, mobilized a whole crowd and seized him,
28 og skrek: Israelittiske menn! kom til hjelp! Dette er det menneske som allesteds lærer alle imot folket og loven og dette sted, og han har endog ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige sted.
shouting: “Men of Israel, help! This is the man who teaches all men everywhere against the people, and the law, and this place. Not only that, he has even brought Greeks into the temple and defiled this holy place!”
29 For de hadde før sett Trofimus fra Efesus ute i byen i følge med ham, og nu tenkte de at Paulus hadde ført ham inn i templet.
(They had seen Trophimus the Ephesian in the city with him, and they supposed that Paul had brought him into the temple.)
30 Det blev da et opstyr i hele byen, og folket flokket sig sammen, og de grep Paulus og slepte ham utenfor templet, og straks blev dets dører lukket.
The whole city was aroused and a mob of people formed. So having seized Paul they dragged him out of the temple, and immediately the doors were shut.
31 Mens de nu holdt på og vilde slå ham ihjel, gikk det melding op til den øverste høvedsmann for vakten om at hele Jerusalem var i et røre.
As they were trying to kill him, news came to the commander of the garrison that all Jerusalem was in an uproar.
32 Han tok da straks krigsfolk og høvedsmenn og skyndte sig ned til dem; men da de så den øverste høvedsmann og krigsfolket, holdt de op med å slå Paulus.
He immediately took soldiers and centurions and ran down among them, and when they saw the commander and the soldiers they stopped beating Paul.
33 Da kom den øverste høvedsmann bort til ham og lot ham gripe, og bød at han skulde bindes med to lenker, og spurte hvem han var, og hvad han hadde gjort.
Then the commander came up and took hold of him, commanded that he be bound with two chains, and started inquiring who he was and what he had done.
34 Nogen i hopen ropte da ett, andre et annet; og da han på grunn av larmen ikke kunde få noget sikkert å vite, bød han at han skulde føres inn i festningen.
Well some in the crowd shouted one thing and some another; so when he could not ascertain the truth, because of the uproar, he commanded him to be taken into the barracks.
35 Da han nu kom til trappene, blev det slik at han måtte bæres av krigsfolket, så voldsom var hopen;
When he reached the stairs, he had to be carried by the soldiers, because of the violence of the mob.
36 for hele mengden av folket fulgte efter og skrek: Drep ham!
Because the crowd kept following and shouting, “Away with him!”
37 Da nu Paulus skulde føres inn i festningen, sier han til den øverste høvedsmann: Får jeg lov å si et ord til dig? Han svarte: Kan du gresk?
As Paul was about to be led into the barracks, he said to the commander, “May I speak to you?” So he said: “Do you know Greek?
38 Er du da ikke den egypter som for nogen tid siden gjorde oprør og førte de fire tusen mordere ut i ørkenen?
Aren't you the Egyptian who some time ago started a revolt and led the four thousand men of ‘the Assassins’ out into the wilderness?”
39 Da sa Paulus: Jeg er en jøde, fra Tarsus, borger av en ikke ukjent by i Kilikia; men jeg ber dig: Gi mig lov å tale til folket!
But Paul said, “I am a Jew, from Tarsus in Cilicia, a citizen of a not insignificant city; but I beg you, allow me to speak to the people.”
40 Da han gav ham lov til det, stilte Paulus sig på trappen og slo til lyd for folket med hånden; da det nu blev aldeles stille, talte han til dem på det hebraiske mål og sa:
So when he had given him permission, Paul stood on the stairs and motioned to the people with his hand. When there was a great silence, he addressed them in the Hebrew language, saying:
