Apostlenes-gjerninge 2
1 Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.
Pentecost ni phak naah loe, nihcae boih ahmuen maeto ah poekhaih maeto hoiah oh o.
2 Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.
Poek ai pui ah thacak takhi baktiah van hoiah lok angzoh moe, nihcae anghnuthaih imthung to koi boih.
3 Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.
To naah kangqong hmai baktiah kaom, kangphae palai to nihcae khaeah amtueng pae moe, toah kaom kami maeto khae boih nuiah oh.
4 Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.
To naah nihcae boih Kacai Muithla hoi koi o moe, Muithla mah paek ih lok baktih toengah, nihcae mah kalah loknawk to apaeh o.
5 Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.
To naah van tlim ah kaom acaeng kaminawk boih thungah, sithaw kazom, Judahnawk Jerusalem ah oh o.
6 Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål;
to tiah lok angzoh naah, pop parai kaminawk loe nawnto amkhueng o, nihcae mah apaeh ih lok to angmah ih lok baktih toengah thaih o pongah, dawnrai o.
7 og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?
Nihcae boih dawnrai o moe, poek anghmang o sut, Khenah, hae kaminawk loe Kalili lok na ai maw apaeh o boih?
8 Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,
Kawbangmaw aimacae ih lok baktih toengah, a thaih o boih halat?
9 vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,
Aicae loe Parthia, Media, Elam prae ah kaom kami; Mesopotamia, Judea, Kapadocia, Pontus hoi Asia,
10 Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,
Phrygia, Pamphylia, Izip hoi Libya prae Cyrene vangpui taeng ih kami; Rom ih angvinnawk, Judahnawk hoi Judah bokhaih thungah akun kaminawk,
11 både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?
Crete hoi Arab kami ah a oh o, toe Sithaw mah sak ih dawnrai hmuen to aimacae ih lok baktih toengah a thaih o, tiah nihcae mah maeto hoi maeto thuih o.
12 Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være?
Nihcae boih dawnrai o moe, poek anghmang o sut, hae hmuen loe tih thuih koehhaih ih maw vai? tiah maeto hoi maeto angdueng o.
13 Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!
To naah kalah kaminawk mah, Hae kaminawk loe kangtha misurtui ni zok koiah naek o, tiah pahnui o thuih.
14 Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!
Toe Piter loe kami hatlaito hoi nawnto angdoet moe, nihcae khaeah, Judah kami hoi Jerusalem ah kaom kaminawk, hae hae panoek oh, ka thuih ih loknawk hae tahngai oh, tiah tha hoi lok a thuih:
15 For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;
na poek o ih baktiah, hae kaminawk loe mu paquih o ai, vaihi loe akhawn bang atue thumto ni oh vop.
16 men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
Hae loe tahmaa Joel mah,
17 Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;
Hnukkhuem niah loe, Sithaw mah, kaminawk boih nuiah Ka Muithla to ka kraih han, na capa hoi canunawk mah lok to taphong o tih, nangcae ih thendoengnawk mah hnuksakhaih to hnu o ueloe, mitongnawk mah amang to sah o tih:
18 ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.
to na niah loe ka tamna nongpa hoi nongpatanawk nuiah Ka Muithla to ka kraih han; nihcae mah lok to taphong o tih:
19 Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer;
van ranui ah dawnrai hmuen to kam tuengsak moe, long tlim ah athii, hmai hoi hmaikhuenawk to angmathaih ah kam tuengsak han:
20 solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.
lensawk moe, dawnrai koi kaom Angraeng ih ni pha ai naah, Ni to khoving ah angcoeng ueloe, khrah to athii ah angcoeng tih:
21 Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.
to naah mi kawbaktih doeh Angraeng ih ahmin kawk kami loe pahlonghaih hnu tih, tiah thuih ih lok to oh.
22 Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet,
Israel kaminawk, hae loknawk hae tahngai oh; Sithaw mah Nazareth Jesu nangcae khaeah patoeh pongah, Anih rang hoiah Sithaw mah dawnrai hmuen, anghmang thok hmuen hoi angmathaih hmuennawk to ang sak pae o boeh, tito na panoek o:
23 han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender;
Sithaw mah panoek coek moe, khokhan tangcae baktih toengah, Anih to na naeh o moe, kami zae ban hoiah thinglam pongah takhing pacoeng ah, na hum o:
24 men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den.
toe Anih loe Sithaw mah duekhaih thung hoiah loihsak moe, hing hanah pathawk let boeh: duekhaih mah Anih to patawn caeng thai ai.
25 For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;
David mah Anih kawng to, Ka hmaa ah Angraeng to ka hnuk toepsoep, ka bantang bangah anih to oh pongah, ka tasoeh mak ai:
26 derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp;
to pongah ka palung loe anghoe moe, ka palai mah kawnhaih to tawnh; ka takpum doeh oephaih hoiah om tih:
27 for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse; (Hadēs g86)
ka hinghaih pakhra hell thungah Nang caehtaak mak ai, nangmah ih kaciim kami to na qongsak mak ai. (Hadēs g86)
28 du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.
Hinghaih loklam to nang panoeksak; Na hmaa ah anghoehaih hoiah nang koisak tih, tiah thuih.
29 Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag;
Nawkamyanawk, aicae ampa David loe duek moe, aphum o boeh, tito kamnoek ah thuih han ka koeh, anih ih taprong loe vaihni ni khoek to aicae khaeah oh.
30 da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone,
Toe David loe tahmaa ah oh pongah, taksa ah oh baktih toengah, anih ih angraeng tangkhang nuiah anghnutsak hanah, angmah ih acaeng thung hoiah, Anih mah Kri to pathawk tih, tiah Sithaw mah David khaeah lokkamhaih sak boeh, tito anih mah panoek.
31 så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. (Hadēs g86)
David mah hae tiah kaom han koi hmuen to panoek coek boeh pongah, a hinghaih Pakhra loe hell thungah caehtaak mak ai, a takpum doeh qong mak ai, tiah Kri angthawk lethaih kawng to a thuih. (Hadēs g86)
32 Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.
Aicae loe Sithaw mah Jesu pathawk let boeh, tiah hnukung ah oh o.
33 Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.
Anih loe pakoehhaih hoiah Sithaw bantang bangah oh moe, Ampa mah lokkamhaih Kacai Muithla to hnuk boeh pongah, anih mah paek ih hae hmuen hae vaihi na hnuk o moe, na thaih o boeh.
34 For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
David loe van ah daw tahang ai: toe anih mah, Angraeng mah kai ih Angraeng khaeah, na misanawk to na khokkoenghaih ahmuen ah ka sah ai karoek to, ka bantang bangah anghnu ah, tiah a naa, tiah thuih.
35 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
36 Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.
To pongah Israel imthung takoh boih mah hae hae kahoihah panoek o nasoe, thinglam pongah na takhing o ih, Jesu loe Sithaw mah Angraeng hoi Kri ah ohsak boeh, tiah a naa.
37 Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?
Nihcae mah to lok to thaih o naah, nihcae ih palung to thunh pae pongah, Piter hoi patoeh ih kaminawk khaeah, Kaminawk hoi nawkamyanawk, Kawbangmaw ka tih o han boeh? tiah lok a dueng o.
38 Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!
Piter mah nihcae khaeah, Zaehaih dawnpakhuem oh loe, zae tahmenhaih hnuk hanah, Jesu Kri ih ahmin hoiah tuinuem o boih ah, Kacai Muithla ih tangqum to na hnu o tih.
39 For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.
Lokkamhaih loe nangmacae han ih, na caanawk han ih, kangthla ah kaom kaminawk hoi aicae Angraeng Sithaw mah kawk hanah kaom kaminawk boih han ih ni, tiah a naa.
40 Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!
Hae lam amkhraeng kaminawk thung hoiah nangmacae hoi nangmacae amhlong oh, tiah anih mah kalah paroeai thapaekhaih loknawk to thuih pae.
41 De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.
Oephaih hoiah anih ih lok talawk kaminawk loe tuinuemhaih to hnuk o, to na niah tang kaminawk sangthumto nihcae khaeah angpaek o.
42 Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.
Nihcae loe patoeh ih kaminawk mah patuk ih loknawk to kacakah patawnh o, maeto hoi maeto angkomhaih tawnh o pacoengah, takaw a aeh hoi lawkthuihaih doeh kapet ai ah sak o.
43 Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene.
Hinghaih tawn kami boih mah zithaih to tawnh o: patoeh ih kaminawk mah paroeai dawnrai koi kaom hmuen hoi angmathaihnawk to sak o.
44 Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles,
Tanghaih tawn kaminawk boih nawnto oh o moe, a tawnh o ih hmuennawk boih nawnto patoh o;
45 og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til,
a tawnh o ih hmuennawk to zawh o moe, angtoenghaih baktiah kaminawk boih hanah pazet o.
46 og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold,
Nihcae loe nithokkruek tempul thungah poek amhonghaih hoiah oh o, im maeto pacoeng maeto takaw a aeh o moe, kawnhaih palungthin hoiah a caak o,
47 idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.
Sithaw to pakoeh o moe, kaminawk boih koehhaih baktih toengah khosak o. Sithaw mah nithokkruek kricabu thungah pahlonghaih hnu kaminawk to pungsak.
