Apostlenes-gjerninge 19
1 Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, efterat han hadde vandret igjennem de øvre landskaper.
Now it happened that while Apollos was in Corinth, Paul, after passing through the hinterland, came to Ephesus, where he found a few disciples.
2 Der fant han nogen disipler og sa til dem: Fikk I den Hellige Ånd da I kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt om den Hellige Ånd er kommet.
"Did you receive the Holy Spirit when you believed?" he asked them. "No" said they, "we did not even hear that there is a Holy Spirit."
3 Han sa da: Hvad dåp blev I da døpt med? De sa: Med Johannes' dåp.
"Into what, then, were you baptized?" he asked. And they said, "Into the baptism of John."
4 Da sa Paulus: Johannes, han døpte med omvendelses dåp, idet han sa til folket at de skulde tro på den som kom efter ham, det er på Jesus.
"John indeed baptized with the baptism of repentance," answered Paul, "telling the people to believe on One who was coming after him, namely, on Jesus."
5 Da de hørte dette, lot de sig døpe til den Herre Jesu navn,
When they heard this they were baptized into the name of the Lord Jesus;
6 og da Paulus la hendene på dem, kom den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord.
and after Paul had laid his hands on them, the Holy Spirit came upon them, and they began to speak with tongues, and to prophesy.
7 Disse menn var i alt omkring tolv.
They were in all about twelve men.
8 Han gikk da inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder, idet han holdt samtaler med dem og overtydet dem om det som hører Guds rike til.
Then Paul went into the synagogue, and there continued to preach fearlessly for about three months, reasoning and persuading them about the kingdom of God.
9 Men da nogen forherdet sig og ikke vilde tro, og talte ille om Guds vei så mengden hørte på det, da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus' skole.
But when some grew hardened and disobedient, and spoke evil of the Way before the crowd, he left them, withdrew the disciples, and continued to hold discussions daily in the lecture-hall of Tyrannus.
10 Dette varte i to år, så alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere.
This went on for two years, so that all the inhabitants of Asia heard the Lord’s message, Jews as well as Greeks.
11 Og usedvanlige kraftgjerninger gjorde Gud ved Paulus' hender,
God also wrought extraordinary miracles by the hand of Paul;
12 så at de endog tok svededuker eller forklær som han hadde hatt på sig, og bar til de syke, og sykdommene vek fra dem, og de onde ånder fór ut av dem.
so much so, that handkerchiefs or aprons were carried away from his body to the sick; and their diseases departed from them, and the evil spirits went out.
13 Men også nogen av de jødiske ånde-manere som fór omkring, tok sig fore å nevne den Herre Jesu navn over dem som hadde onde ånder, og sa: Jeg maner eder ved den Jesus som Paulus forkynner.
But there were also some strolling Jewish exorcists, who took it upon them to invoke the name of Jesus over those who had evil spirits, saying, "I adjure you by that Jesus whom Paul preaches."
14 Det var nogen sønner av Skevas, en jødisk yppersteprest, syv i tallet, som gjorde dette.
There were seven sons of one Sceva, a Jewish high priest who used to do this.
15 Men den onde ånd svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om; men I, hvem er I?
But the evil spirit answered, "Jesus I know, and Paul I have heard of, but who are you?"
16 Og mannen som den onde ånd var i, sprang inn på dem og vant på dem begge to og overmannet dem, så at de måtte fly nakne og sårede ut av huset.
And the man in whom the evil spirit was sprang on two of them, overpowered them and prevailed against them, so that they fled out of the house naked and wounded.
17 Dette blev da vitterlig for alle dem som bodde i Efesus, både jøder og grekere, og det falt frykt over dem alle, og den Herre Jesu navn blev prist,
And this became known to all the people of Ephesus, both Jews and Greeks. Awe fell on them all, and the name of the Lord Jesus began to be held in honor.
18 og mange av dem som var kommet til troen, kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger.
Many also of those who became believers used to come to confess and to declare their deeds.
19 Og en stor hop av dem som hadde drevet med utillatelige kunster, bar sine bøker sammen og brente dem op for alles øine; og de regnet ut deres verdi og fant at den var femti tusen sølvpenninger.
And some of them who had practised magic arts, collected their books, and burned them in the presence of all. And they counted the price of them, and found it to be fifty thousand silver coins.
20 Således hadde Herrens ord sterk fremgang og fikk makt.
So mightily the word of the Lord continued to grow and to prevail.
21 Da nu dette var fullført, satte Paulus sig fore å reise gjennem Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem, idet han sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Rom.
Now after these things were ended, Paul resolved in his spirit to travel through Macedonia and Achaia on his way to Jerusalem. "After I get there," he said, "I must see Rome, too."
22 Han sendte da to av dem som gikk ham til hånde, Timoteus og Erastus, til Makedonia; selv blev han ennu nogen tid i Asia.
So he sent two of his assistants, Timothy and Erastus, into Macedonia, while he himself kept back for a time on his way into Asia.
23 Men ved denne tid blev det et ikke lite opstyr om Guds vei.
Now just at this time, there arose no small commotion concerning the Way.
24 For en mann ved navn Demetrius, en sølvsmed, som arbeidet Diana-templer av sølv, og som hjalp kunstnerne til en ikke liten inntekt,
There was a man named Demetrius, a silversmith, who made silver shrines of Diana, and brought rich profit to his workmen.
25 sammenkalte disse og de arbeidere som syslet med dette, og sa til dem: I menn! I vet at av dette arbeid har vi vår velstand,
He gathered them together with others of like occupation, and said. "Men, you know that by this business we make our money.
26 og I ser og hører at ikke bare i Efesus, men i næsten hele Asia har denne Paulus ved sine overtalelser forført en stor hop, idet han sier at de ikke er guder de som arbeides med hendene.
"And you see and hear that not only in Ephesus, but almost throughout all of Asia, this fellow Paul has persuaded and turned away many people, by telling them that they are no gods at all who are made with hands.
27 Nu er det ikke bare den fare for oss at denne håndtering skal komme i vanrykte, men også at den store gudinne Dianas tempel skal bli regnet for intet, og at det skal bli gjort ende på hennes storhet, som hele Asia, ja hele jorderike dyrker.
"So there is danger not only that our trade come into disrepute, but also that the temple of the great goddess Diana will be brought into disrepute, and that she herself may even be deposed from her magnificence, she whom all Asia and the world now worships."
28 Da de hørte dette, blev de fulle av vrede og ropte: Stor er efesernes Diana!
After listening to this they were filled with rage, and cried out again and again, saying,
29 Og hele byen kom i oprør, og de stormet alle som en avsted til teatret og rev med sig Gajus og Aristarkus, to makedoniere, Paulus' reisefeller.
The city was filled with commotion. They rushed like one man into the theater, dragging with them Gaius and Aristarchus, Macedonians, Paul’s companions in travel.
30 Paulus vilde nu gå der inn til folket, men disiplene tillot ham det ikke;
When Paul wanted to go in to the people, the disciples would not let him,
31 også nogen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og bad ham at han ikke måtte gå inn i teatret.
and some of the Asiarchs, too, who were his friends, sent word to him repeatedly, entreating him not to venture into the theater.
32 Nogen skrek nu ett, andre et annet; for forsamlingen var i et røre, og størstedelen visste ikke hvad de var kommet sammen for.
Now some were shouting one thing, some another, for the assembly was in an uproar, and the majority had no idea why they were come together.
33 Men nogen av hopen satte Aleksander inn i saken, da jødene skjøv ham frem; Aleksander slo da til lyd med hånden og vilde holde en forsvarstale til folket.
And they brought Alexander out of the crowd, whom the Jews had pushed forward. And Alexander, motioning with his hand, would have made a defense to the people,
34 Men da de fikk vite at han var jøde, blev det ett rop fra dem alle, og de skrek i omkring to timer: Stor er efesernes Diana!
but when they saw that he was a Jew they all, with one voice, for about two hours, shouted,
35 Men by-skriveren fikk hopen til å være rolig, og sa derefter: I menn fra Efesus! Hvilket menneske er det vel som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store Diana og hennes himmelfalne billede?
At length the recorder got them quiet. "Men of Ephesus," he said, "who here does not know that the city of the Ephesians is temple- guardian of the great Diana and of the image which fell down from Jupiter?
36 Da nu ingen motsier dette, må I holde eder rolige og ikke foreta eder noget forhastet.
"Since these facts cannot be gainsaid, you ought to be calm and do nothing reckless.
37 For I har ført hit disse mennesker, som hverken er tempelranere eller spotter eders gudinne.
"For you have brought these men here, who are neither robbers of temples nor blasphemers of our goddess.
38 Har nu altså Demetrius og kunstnerne med ham nogen klage mot nogen, da holdes det jo rettergangsdager, og her er jo landshøvdinger; la dem kalle hverandre inn for retten!
If then Demetrius and his craftsmen have a grievance against any one, the courts are open and there are the proconsuls; let them accuse one another.
39 Men har I noget å kreve i andre saker, da skal det bli avgjort i lovlig tingmøte.
But if you desire anything further, it must be settled in the regular assembly.
40 For vi står endog i fare for å komme under tiltale som oprørere for denne dags skyld, da det ikke er nogen grunn som vi kan svare med for dette opløp.
For indeed we are in danger of being accused in regard to this day’s riot, since there is no cause for it, nor shall we be able to give account for this disorderly gathering."
41 Ved å tale så fikk han forsamlingen til å gå sin vei.
With these words he dismissed the assembly.
