Apostlenes-gjerninge 19
1 Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, efterat han hadde vandret igjennem de øvre landskaper.
Now it happened that while Apollos was at Corinth, Paul, having passed through the upper country, came to Ephesus. And finding certain disciples
2 Der fant han nogen disipler og sa til dem: Fikk I den Hellige Ånd da I kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt om den Hellige Ånd er kommet.
he said to them, “Did you receive the Holy Spirit when you believed?” So they said to him, “But we have not so much as heard that there is a Holy Spirit!”
3 Han sa da: Hvad dåp blev I da døpt med? De sa: Med Johannes' dåp.
So he said, “Into what then were you baptized?” So they said, “Into John's baptism.”
4 Da sa Paulus: Johannes, han døpte med omvendelses dåp, idet han sa til folket at de skulde tro på den som kom efter ham, det er på Jesus.
So Paul said, “John indeed baptized with a baptism of repentance, saying to the people that they should believe into the One who would come after him, that is, into Jesus, the Christ.”
5 Da de hørte dette, lot de sig døpe til den Herre Jesu navn,
So upon hearing this they were baptized into the name of the Lord Jesus.
6 og da Paulus la hendene på dem, kom den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord.
And as Paul laid his hands on them the Holy Spirit came upon them, and they started speaking languages and prophesying.
7 Disse menn var i alt omkring tolv.
There were about twelve men in all.
8 Han gikk da inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder, idet han holdt samtaler med dem og overtydet dem om det som hører Guds rike til.
During three months Paul kept going to the synagogue and speaking boldly, reasoning and persuading concerning the things of the Kingdom of God.
9 Men da nogen forherdet sig og ikke vilde tro, og talte ille om Guds vei så mengden hørte på det, da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus' skole.
But when some became hardened and disobedient, maligning the Way before the crowd, he withdrew from them and separated the disciples, reasoning daily in the school of a certain Tyrannus.
10 Dette varte i to år, så alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere.
Now this continued for two years, so that all who lived in Asia, both Jews and Greeks, heard the Word of the Lord Jesus.
11 Og usedvanlige kraftgjerninger gjorde Gud ved Paulus' hender,
Further, God kept working unusual miracles by the hands of Paul,
12 så at de endog tok svededuker eller forklær som han hadde hatt på sig, og bar til de syke, og sykdommene vek fra dem, og de onde ånder fór ut av dem.
so that even handkerchiefs or aprons that he touched were applied to the sick, and the diseases left them and the wicked spirits went out from them.
13 Men også nogen av de jødiske ånde-manere som fór omkring, tok sig fore å nevne den Herre Jesu navn over dem som hadde onde ånder, og sa: Jeg maner eder ved den Jesus som Paulus forkynner.
Well some among the itinerant Jewish exorcists attempted to invoke the name of the Lord Jesus over those who had wicked spirits saying, “We adjure you by the Jesus whom Paul preaches.”
14 Det var nogen sønner av Skevas, en jødisk yppersteprest, syv i tallet, som gjorde dette.
In fact there were seven sons of Sceva, a Jewish chief priest, who were doing this.
15 Men den onde ånd svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om; men I, hvem er I?
But a particular wicked spirit reacted and said, “Jesus I know, and I am acquainted with Paul, but who are you?”
16 Og mannen som den onde ånd var i, sprang inn på dem og vant på dem begge to og overmannet dem, så at de måtte fly nakne og sårede ut av huset.
And the man in whom the wicked spirit was jumped on them and overpowered them; he was so much stronger that they ran out of that house naked and wounded.
17 Dette blev da vitterlig for alle dem som bodde i Efesus, både jøder og grekere, og det falt frykt over dem alle, og den Herre Jesu navn blev prist,
Now this became known to all, both Jews and Greeks, who lived in Ephesus; and fear fell on them all, and the name of the Lord Jesus was being exalted.
18 og mange av dem som var kommet til troen, kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger.
And many of those who had believed started coming, confessing and disclosing their practices.
19 Og en stor hop av dem som hadde drevet med utillatelige kunster, bar sine bøker sammen og brente dem op for alles øine; og de regnet ut deres verdi og fant at den var femti tusen sølvpenninger.
In fact, many of those who had practiced magic brought their books together and burned them up, in front of everybody (they had calculated their value and it totaled fifty thousand pieces of silver).
20 Således hadde Herrens ord sterk fremgang og fikk makt.
With power like that it was that the word of the Lord kept growing and prevailing.
21 Da nu dette var fullført, satte Paulus sig fore å reise gjennem Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem, idet han sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Rom.
Now after these things were accomplished, Paul resolved in his spirit to go to Jerusalem, passing through Macedonia and Achaia, saying, “After I have been there, I must also see Rome.”
22 Han sendte da to av dem som gikk ham til hånde, Timoteus og Erastus, til Makedonia; selv blev han ennu nogen tid i Asia.
So he sent two of those who ministered to him, Timothy and Erastus, on to Macedonia, while he himself stayed on in Asia for a time.
23 Men ved denne tid blev det et ikke lite opstyr om Guds vei.
Now it was during that time that a serious disturbance concerning the Way occurred.
24 For en mann ved navn Demetrius, en sølvsmed, som arbeidet Diana-templer av sølv, og som hjalp kunstnerne til en ikke liten inntekt,
A certain man named Demetrius, a silversmith, who made silver shrines of Artemis, habitually brought in plenty of business for the artisans;
25 sammenkalte disse og de arbeidere som syslet med dette, og sa til dem: I menn! I vet at av dette arbeid har vi vår velstand,
he called them together, along with the workmen in related trades, and said: “Men, you know that our prosperity depends on this trade.
26 og I ser og hører at ikke bare i Efesus, men i næsten hele Asia har denne Paulus ved sine overtalelser forført en stor hop, idet han sier at de ikke er guder de som arbeides med hendene.
And you observe and hear that not only in Ephesus but throughout almost all Asia this Paul has persuaded and turned away many people, saying that handmade things are not gods.
27 Nu er det ikke bare den fare for oss at denne håndtering skal komme i vanrykte, men også at den store gudinne Dianas tempel skal bli regnet for intet, og at det skal bli gjort ende på hennes storhet, som hele Asia, ja hele jorderike dyrker.
So not only is this trade of ours in danger of falling into disrepute, but also the temple of the great goddess Artemis may be discredited, and even her own majesty be destroyed, whom all Asia and the world worship.”
28 Da de hørte dette, blev de fulle av vrede og ropte: Stor er efesernes Diana!
Now upon hearing this they were filled with anger and began shouting, “Great is Artemis of the Ephesians!”
29 Og hele byen kom i oprør, og de stormet alle som en avsted til teatret og rev med sig Gajus og Aristarkus, to makedoniere, Paulus' reisefeller.
So the whole city was filled with confusion, and they rushed into the theater with one accord (they had seized Gaius and Aristarchus, Macedonians, Paul's traveling companions).
30 Paulus vilde nu gå der inn til folket, men disiplene tillot ham det ikke;
When Paul wanted to go in to the people, the disciples would not let him.
31 også nogen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og bad ham at han ikke måtte gå inn i teatret.
Even some of the officials of Asia, being his friends, sent word to him and urged him not to venture into the theater.
32 Nogen skrek nu ett, andre et annet; for forsamlingen var i et røre, og størstedelen visste ikke hvad de var kommet sammen for.
The assembly was in confusion: some were shouting one thing and some another; most of them did not know why they had come together.
33 Men nogen av hopen satte Aleksander inn i saken, da jødene skjøv ham frem; Aleksander slo da til lyd med hånden og vilde holde en forsvarstale til folket.
Then the Jews pushed Alexander forward, out from the crowd. So Alexander motioned with his hand and would have made a defense to the people.
34 Men da de fikk vite at han var jøde, blev det ett rop fra dem alle, og de skrek i omkring to timer: Stor er efesernes Diana!
But when they realized he was a Jew, they all shouted in unison for about two hours, “Great is Artemis of the Ephesians!”
35 Men by-skriveren fikk hopen til å være rolig, og sa derefter: I menn fra Efesus! Hvilket menneske er det vel som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store Diana og hennes himmelfalne billede?
When the city clerk had quieted the crowd, he said: “Men of Ephesus, what man is there who does not know that the city of the Ephesians is temple guardian of the great goddess Artemis and of what fell from Zeus?
36 Da nu ingen motsier dette, må I holde eder rolige og ikke foreta eder noget forhastet.
Therefore, since these things are undeniable, you ought to be quiet and not do anything rash.
37 For I har ført hit disse mennesker, som hverken er tempelranere eller spotter eders gudinne.
You have arrested these men who are neither temple thieves nor blasphemers of your goddess.
38 Har nu altså Demetrius og kunstnerne med ham nogen klage mot nogen, da holdes det jo rettergangsdager, og her er jo landshøvdinger; la dem kalle hverandre inn for retten!
Now if Demetrius and his fellow artisans have a complaint against anyone, courts are available, and there are proconsuls; let them bring charges against one another.
39 Men har I noget å kreve i andre saker, da skal det bli avgjort i lovlig tingmøte.
But if you want to debate any other matter, it will be settled in the legal assembly.
40 For vi står endog i fare for å komme under tiltale som oprørere for denne dags skyld, da det ikke er nogen grunn som vi kan svare med for dette opløp.
Indeed, we are in danger of being charged with a riot, because of today, there being no reason at all that we can give to account for this commotion.”
41 Ved å tale så fikk han forsamlingen til å gå sin vei.
And having said these things he dismissed the assembly.
