Apostlenes-gjerninge 16

1 Han kom da til Derbe og Lystra, og se, der var en disippel ved navn Timoteus, sønn av en jødisk kvinne som hadde tatt ved troen, og av en gresk far;

Chuin Paul chu Derbe ah ache masan chujouvin Lystra ah achen ahile hikoma chun seijui khang dong Timothy kiti mikhat anaum in ahi. Ama chu anu Judah mi ahin, apa vang chu Greek mi ahi.

2 han hadde godt lov av brødrene i Lystra og Ikonium.

Timothy chu Lystra le Iconium muna angaisang loi tahu seijui khat ahi.

3 Ham vilde Paulus ha med sig på reisen, og han tok og omskar ham for de jøders skyld som var på de steder; for de visste alle at hans far var greker.

Chuin Paul in ama chu alhonpi ding in adei sah in, hijeh chun akilhon khom masang lhonin Judah ten achom mu lou nadinguvin Timothy chu chep tan nading angaiton ahi. Ajeh chu mijousen apa Greek mi ahi chu ahet u ahi.

4 Efter som de nu drog fra by til by, påla de brødrene å holde de bud som var vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem.

Chuin amani chu khopi khat a konin khopi khat'ah avahle lhonin seijui ho chun Jerusalema solchahho le upa ho thulhuhna chu phatecha ajui cheh nadingun thu ahille lhon tan ahi.

5 Så blev da menighetene styrket i troen, og vokste i tall for hver dag.

Chuti chun houbung ho chu atahsan nau suh hat in aumin chule nisih in akhanglen jep jep un ahi.

6 De drog nu igjennem Frygia og det galatiske land, fordi de blev hindret av den Hellige Ånd fra å tale ordet i Asia;

Chuin Paul le Silas chu Phrygia le Galatia gamsunga akholjin jom lhon tan ahi ajeh chu Lhagao Theng in Asia gamsunga Pathen thulhangsap ding chu ajahda ahi.

7 og da de var kommet bortimot Mysia, prøvde de på å fare til Bitynia, men Jesu Ånd gav dem ikke lov;

Chuin Mysia gamgi ahung lhun lhon phat in Bithynia jon ding in akihei toulhon in ahile hiche gam'a achelhon ding jong chu Pakai Lhagao in aphal pon ahi.

8 så drog de da utenom Mysia og drog ned til Troas.

Hijeh chun kihei tou talouvin Mysia gamsunga achepeh lhon in Troas kongkaimun chan achelhon tan ahi.

9 Og et syn viste sig om natten for Paulus: Det stod en mann fra Makedonia og bad ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss!

Hiche ni jan chun Paul in mu aneiyin: Athilmu achun Greece sahlam gam'a um Mecedonia akonin mikhat ahung ding in “Mecedonia gam'a hung in lang neihung kithopiuvin,” tin ahung taovin ahi.

10 Da han hadde sett synet, søkte vi straks å dra over til Makedonia; vi kunde skjønne at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

Hijeh chun keiho Mecedonia jonin kache tauvin, hiche gam'a kipana thupha lhangsam dinga Pathen in eikouvu ahi chu kahe tauvin ahi.

11 Vi seilte da ut fra Troas og styrte rett frem til Samotrake, og den næste dag til Neapolis,

Chuin keiho Troas a konin konga katouvun jangjalin kacheuvin Samothrace twikol a kakinga pauvin, ajingin Neapolis kalhung tauvin ahi.

12 og derfra til Filippi, som er den første by i den del av Makedonia og en romersk koloni; der i byen blev vi da nogen tid.

Hichea kon chun Mecedonia gamsunga khopi lenloi Rome te khosatna Philippi kalhung tauvin, hichea chun nikho tampi ka nichongun ahi.

13 På sabbatsdagen gikk vi utenfor porten, til en elv hvor de pleide å samles til bønn, og vi satte oss der og talte til de kvinner som var kommet sammen.

Chuin cholngah nikhon khopi pamlama naicha a um vadung panga chun miho taokhom inte tia kagel jeh-u chun kacheuvin, hiche muna numei phabep anaum khom ho koma chun katouvun thu kaseiyun ahi.

14 Og der var en kvinne ved navn Lydia, en purpur-kremmerske fra byen Tyatira, som dyrket Gud efter jødenes tro; hun hørte på, og Herren oplot hennes hjerte, så hun gav akt på det som blev talt av Paulus.

Chuin Numei ho lah a chun Lydia kiti Thyatira gammi khat aumin ama chu ponsadup mantam tah a sumkolvei mi ahin chule ama chu Pathen hou jong ahi. Aman ka thuseiju chu phatechan angaiyin ahile Pakaiyin alungthim kot ahin hongin Paul thusei chu ajop tan ahi.

15 Da nu hun og hennes hus var blitt døpt, bad hun oss og sa: Så sant I holder mig for å være en som tror på Herren, så kom inn i mitt hus og ta ophold der! Og hun nødde oss.

Chuin amanu chu a insung mi jouse to baptize achangun, chule ama nun adongun “Pakai seijui dihtah ahi neitiuva ahile keima in'ah hung lhung unlang kajin in hung pangun,” tin anop tokah uvin angeh tan ahi.

16 Men det skjedde engang vi drog ut til bedestedet, at vi møtte en trælkvinne som hadde en spådomsånd, og som hjalp sine herrer til stor inntekt ved å spå.

Nikhat taona ding muna kache suh uva ahile lhagaoboh vop soh numei khat kamu uvin, amanu chun khonunga hung lhung ding thu aseiya aPakai tedinga sum tampi pi alo ji ahi.

17 Hun fulgte efter Paulus og oss og ropte: Disse mennesker er den høieste Guds tjenere, som forkynner eder frelsens vei.

Amanu chun Paul le keiho nung ajuiyin aw sangtah in asamin, “Hiche miho hi Chung Nungpen Pathen sohte ahiuvin, chule huhhing'a naum theina dingu thu ahung seiyu ahi,” ati.

18 Dette gjorde hun i mange dager. Da harmedes Paulus og vendte sig om og sa til ånden: Jeg byder dig i Jesu Kristi navn å fare ut av henne! Og den fór ut i samme stund.

Hiti chun nikho tampi abolin ahile Paul jong alunghang tan, chuin akiheiyin asunga cheng lhagaoboh koma chun aseiyin, “Yeshua Christa mina thu kapeh nahi, amanu sunga konin pot in,” atile, apettah chun adalhatan ahi.

19 Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt var ute, tok de fatt på Paulus og Silas og slepte dem avsted til torvet for å stille dem for retten,

Chuin apakaiteu chun haosatna dinga akinepna jouseu akephat in Paul le Silas amanun kailhang muna thunei vaihom ho masanga akailut tauvin,

20 og de førte dem frem for styresmennene og sa: Disse mennesker forstyrrer rent vår by; de er jøder,

“Hiche Judah miho jeh hin khopi sung pumpi boina asou sang tai” tin khopi vaihom ho henga asam tauvin ahi.

21 og forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve efter, vi som er romere.

Chule “Eiho Rome mite chonna toh kitoh lou chon dan thu ahilui,” atiuvin ahi.

22 Folket reiste sig også imot dem; styresmennene rev da klærne av dem og lot dem hudstryke,

Chuin mipi chu Paul le Silas dounan akikhom uvin, thing tenggol mangcha a ajep theina dingun khopi vaihom ho chun mipi chu thu ape tauvin ahi.

23 og da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og bød fangevokteren å passe godt på dem.

Chuin melsetah a avoh jouvun songkul'a akhumun, songkul ngah ho henga chun phatechan anga tup dingun thu apeuvin ahi.

24 Da han hadde fått dette bud, kastet han dem i det innerste fangerum og satte deres føtter fast i stokken.

Hijeh chun songkul ngah hon asung dan langpeh a akeng teni akan khomun akoi tauvin ahi.

25 Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.

Chuin jankhangkim laiyin Paul le Silas chu atao lhonin Pathen avahchoi lhonin ahile sonkula tangho chun angaiyuvin ahi.

26 Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengslets grunnvoller rystet, og straks sprang alle dører op, og alles lenker løstes.

Chuin phulou helouvin lingpi nasatah ahung kihot in, songkul khombul ho chu ahin hottan ahile, songkul kot jouse akihong tan, akihen na jouseu jong akilham tan ahi!

27 Fangevokteren fór da op av søvne, og da han så fengslets dører åpne, drog han et sverd og vilde drepe sig, fordi han trodde at fangene var rømt.

Chuin songkul ngahpa ahung khah doh le songkul kot jouse ana kihon amu phat chun asunga umho jouse jammang gam ahitai tin achem asatdoh in ama le ama akithat kigon ahi.

28 Men Paulus ropte med høi røst: Gjør dig ikke noget ondt! vi er her alle.

Ahivang in Paul chun asamin, “Khongaiyin nang le nang kithat hih in! keiho kabon chauvin kaum nauve!” atin ahi.

29 Han bad da om lys og sprang inn, og han falt skjelvende ned for Paulus og Silas.

Chuin songkul ngahpa chun mei akidet in asungdan langa alhailut in Paul le Silas masanga kithing pum pumin akisep lhutan ahi.

30 Og han førte dem utenfor og sa: Herrer! hvad skal jeg gjøre for å bli frelst?

Chuin polama ahin puidoh lhonin, “Pu huhhing'a kaumna dinga ipi kabol ngaiyem?” ati.

31 De sa da: Tro på den Herre Jesus, sa skal du bli frelst, du og ditt hus!

Amanin adonbut in “Nang le na insung miten Pakai Yeshua tahsanun chutile huhhing'a naum dingu ahi,” ati.

32 Og de talte Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus

Hiti chun ama le a insung mite to Pathen thu aseikhom tauvin ahi.

33 Så tok han dem til sig i samme time på natten og vasket dem efter slagene, og straks blev han døpt med alle sine,

Chuin hiche ni jan ma ma chun songkul ngahpa chun akijepna maha lhon chu asop theng peh lhon in, chuin a insung mite jouse toh baptize achang tauvin ahi.

34 og han førte dem op i sitt hus og satte et bord for dem, og frydet sig, efterat han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud.

Hiti chun amani ding chun a insunga ankong aluidoh peh un Pathen atahsan jeh-u chun ainkouvin akipah lheh jengun ahi.

35 Da det nu var blitt dag, sendte styresmennene bud med sine tjenere: Gi disse mennesker fri!

Ajing jingkah in khopi vaihom ho chun songkul ngahpa henga, “Hiche mite chu soldoh in!” atiuvin ahi.

36 Fangevokteren fortalte da disse ord til Paulus: Styresmennene har sendt bud at I skal gis fri; så gå nu ut og dra bort i fred!

Chuin songkul ngahpa chun Paul hengah aseiyin, “Khopi vaihom hon nang le Silas soldoh tan atiuvin ahi, hijeh chun lungmong in che hon tan,” ati.

37 Men Paulus sa til dem: De har hudstrøket oss for alles øine, uten lov og dom, vi som er romerske borgere; så har de kastet oss i fengsel, og nu jager de oss lønnlig bort? Nei, la dem selv komme og føre oss ut!

Ahivang in Paul in adonbut in, “Keini hi Rome mi kahi lhon in kholtoh louva mipi angsunga eivoh'u ahin, guhthima eisoldoh got'u chu hithei lou ding ahi. Hijeh chun amaho tah hungu henlang eisoldoh'u hen,” ati.

38 Tjenerne meldte disse ord til styresmennene; da blev de redde, da de fikk høre at de var romerske borgere,

Chuin hiche thu chu khopi vaihom hon ajah doh uva Paul le Silas chu Rome mi ahi ahet doh phat un,

39 og de kom og gav dem gode ord, og førte dem ut og bad dem fare fra byen.

Songkul'a ahungun amani koma chun ngaidam athum tauvin ahi. Chujouvin amani chu apuidoh uvin khopi sung dalha hon tan tin ataovun ahi.

40 Så gikk de da ut av fengslet og gikk inn til Lydia, og efterat de hadde sett brødrene og formant dem, drog de avsted.

Chuin Paul le Silas chu songkul'a kona ahung potdoh lhon phat in Lydia in'ah akile kit lhon in hiche in a seijui ho chu atilkhou lhonin chuin amanin khopi chu adalha lhon tan ahi.