2 Tessalonikerne 3
1 For øvrig, brødre, bed for oss at Herrens ord må ha fremgang og bli forherliget likesom hos eder,
Axirida, i qérindashlar, biz üchün dua qilinglarki, Rebning sözi xuddi silerge yetken chaghdikige oxshash, [herqandaq yerde] téz tarqalsun we shan-shereplik dep ulughlansun;
2 og at vi må bli fridd fra de vrange og onde mennesker; for troen er ikke alles sak.
shuningdek bizning qebih we rezil ademlerdin qutulushimiz üchünmu dua qilinglar. Chünki hemmila adem ishench-étiqadliq boluwermeydu.
3 Men Herren er trofast; han skal styrke eder og bevare eder fra det onde.
Emma Reb Özi ishenchliktur; U silerni mustehkem qilidu hem rezil bolghuchidin saqlaydu.
4 Vi har den tillit til eder i Herren at I både gjør og herefter vil gjøre det vi byder eder.
Emma Rebde, silerge tapilighinimizni qiliwatisiler, shundaqla dawamliq qiliwéridu, dep xatirjemmiz.
5 Og Herren styre eders hjerter til å elske Gud og til å vente på Kristus med tålmodighet!
Emdi Reb qelbinglarni Xudaning méhir-muhebbitige hem Mesihning sewr-chidamliqigha chömkeshke yétekligey.
6 Men vi byder eder, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn at I skal dra eder tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig og ikke efter den lærdom som de fikk av oss.
Emdi qérindashlar, Rebbimiz Eysa Mesihning namida shuni tapilaymizki, bizdin alghan telimlerge riaye qilmay, tertipsiz yürgenlerdin özünglarni néri tutunglar.
7 I vet jo selv hvorledes I bør efterfølge oss; for vi levde ikke utilbørlig iblandt eder,
Bizdin qandaq ülge élishinglar kéreklikini özünglar bilisiler; chünki biz siler bilen bille bolghanda tertipsiz yürmigeniduq.
8 heller ikke åt vi brød hos nogen for intet, men med strev og møie arbeidet vi natt og dag, forat vi ikke skulde være nogen av eder til byrde;
Héchkimning nénini bikargha yémeyttuq; belki biz héchqaysinglargha éghirimizni salmasliq üchün, kéche-kündüzlep tiriship-tirmiship japaliq ishleyttuq.
9 ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi eder et forbillede i oss, forat I skulde efterfølge oss;
Bundaq qilishimiz, silerdin yardem kütüshke heqliq bolmighanliqimizdin emes, belki özimizni silerge bizdin yaxshi ülge qaldurup, silerning bizge egishishinglar üchün idi.
10 for da vi var hos eder, bød vi eder jo og dette at hvis nogen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.
Chünki biz silerning yéninglarda bolghinimizda silerge: «Birsi ishlimeymen dése, u yémisun!» dep tapilighaniduq.
11 For vi hører at nogen iblandt eder vandrer utilbørlig og ikke arbeider, men gir sig av med ting som ikke kommer dem ved.
Chünki biz aranglarda bezilerning tertipsiz laghaylap, héch ishlimey bashqilarning ishlirigha ariliship yüridighanliqini angliduq.
12 Men sådanne byder og formaner vi i den Herre Jesus Kristus at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød.
Biz mushundaqlargha Reb Eysa Mesihde shundaq buyruymiz we ulardin ötünüp soraymizki, tinch yashap, emgikinglar bilen öz néninglarni tépip yenglar.
13 Men I, brødre, bli ikke trette av å gjøre det som rett er!
Lékin siler, i qérindashlar, yaxshi ishlarni qilishtin érinmenglar.
14 Men dersom nogen ikke lyder vårt ord her i brevet, da merk eder ham; ha ingen omgang med ham, forat han må gå i sig selv,
Emma eger ushbu xétimizdiki sözlerge itaet qilmaydighan birsi bolsa, uningdin hezer eylenglar we uni xijaletke qaldurush üchün uning bilen bardi-keldi qilmanglar.
15 og hold ham ikke for en fiende, men forman ham som en bror!
Biraq, uni düshmen qatarida körmey, eksiche uninggha bir qérindash süpitide nesihet qilinglar.
16 Og han, fredens Herre, gi eder fred alltid, i alle måter! Herren være med eder alle!
Xatirjemlik Igisi bolghan Reb her waqit her yolda shexsen silerge xatirjemlik ata qilghay. Reb hemminglar bilen bille bolghay!
17 Hilsen med min, Paulus' hånd; dette er et merke i hvert brev; således skriver jeg:
Menki Pawlus bu axirqi salimimni öz qolum bilen yazdim; bu, méning hemme xetlirimning özige xas belgisidur. Mana bu méning öz qelimimdur.
18 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder alle!
Rebbimiz Eysa Mesihning méhir-shepqiti hemminglargha yar bolghay!
