2 Tessalonikerne 3
1 For øvrig, brødre, bed for oss at Herrens ord må ha fremgang og bli forherliget likesom hos eder,
he bhrAtaraH, sheShe vadAmi, yUyam asmabhyamidaM prArthayadhvaM yat prabho rvAkyaM yuShmAkaM madhye yathA tathaivAnyatrApi pracharet mAnya ncha bhavet;
2 og at vi må bli fridd fra de vrange og onde mennesker; for troen er ikke alles sak.
yachcha vayam avivechakebhyo duShTebhyashcha lokebhyo rakShAM prApnuyAma yataH sarvveShAM vishvAso na bhavati|
3 Men Herren er trofast; han skal styrke eder og bevare eder fra det onde.
kintu prabhu rvishvAsyaH sa eva yuShmAn sthirIkariShyati duShTasya karAd uddhariShyati cha|
4 Vi har den tillit til eder i Herren at I både gjør og herefter vil gjøre det vi byder eder.
yUyam asmAbhi ryad Adishyadhve tat kurutha kariShyatha cheti vishvAso yuShmAnadhi prabhunAsmAkaM jAyate|
5 Og Herren styre eders hjerter til å elske Gud og til å vente på Kristus med tålmodighet!
Ishvarasya premni khrIShTasya sahiShNutAyA ncha prabhuH svayaM yuShmAkam antaHkaraNAni vinayatu|
6 Men vi byder eder, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn at I skal dra eder tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig og ikke efter den lærdom som de fikk av oss.
he bhrAtaraH, asmatprabho ryIshukhrIShTasya nAmnA vayaM yuShmAn idam AdishAmaH, asmatto yuShmAbhi ryA shikShalambhi tAM vihAya kashchid bhrAtA yadyavihitAchAraM karoti tarhi yUyaM tasmAt pR^ithag bhavata|
7 I vet jo selv hvorledes I bør efterfølge oss; for vi levde ikke utilbørlig iblandt eder,
yato vayaM yuShmAbhiH katham anukarttavyAstad yUyaM svayaM jAnItha| yuShmAkaM madhye vayam avihitAchAriNo nAbhavAma,
8 heller ikke åt vi brød hos nogen for intet, men med strev og møie arbeidet vi natt og dag, forat vi ikke skulde være nogen av eder til byrde;
vinAmUlyaM kasyApyannaM nAbhuMjmahi kintu ko. api yad asmAbhi rbhAragrasto na bhavet tadarthaM shrameNa kleshena cha divAnishaM kAryyam akurmma|
9 ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi eder et forbillede i oss, forat I skulde efterfølge oss;
atrAsmAkam adhikAro nAstItthaM nahi kintvasmAkam anukaraNAya yuShmAn dR^iShTAntaM darshayitum ichChantastad akurmma|
10 for da vi var hos eder, bød vi eder jo og dette at hvis nogen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.
yato yena kAryyaM na kriyate tenAhAro. api na kriyatAmiti vayaM yuShmatsamIpa upasthitikAle. api yuShmAn AdishAma|
11 For vi hører at nogen iblandt eder vandrer utilbørlig og ikke arbeider, men gir sig av med ting som ikke kommer dem ved.
yuShmanmadhye. avihitAchAriNaH ke. api janA vidyante te cha kAryyam akurvvanta Alasyam AcharantItyasmAbhiH shrUyate|
12 Men sådanne byder og formaner vi i den Herre Jesus Kristus at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød.
tAdR^ishAn lokAn asmataprabho ryIshukhrIShTasya nAmnA vayam idam AdishAma Aj nApayAmashcha, te shAntabhAvena kAryyaM kurvvantaH svakIyamannaM bhu njatAM|
13 Men I, brødre, bli ikke trette av å gjøre det som rett er!
aparaM he bhrAtaraH, yUyaM sadAcharaNe na klAmyata|
14 Men dersom nogen ikke lyder vårt ord her i brevet, da merk eder ham; ha ingen omgang med ham, forat han må gå i sig selv,
yadi cha kashchidetatpatre likhitAm asmAkam Aj nAM na gR^ihlAti tarhi yUyaM taM mAnuShaM lakShayata tasya saMsargaM tyajata cha tena sa trapiShyate|
15 og hold ham ikke for en fiende, men forman ham som en bror!
kintu taM na shatruM manyamAnA bhrAtaramiva chetayata|
16 Og han, fredens Herre, gi eder fred alltid, i alle måter! Herren være med eder alle!
shAntidAtA prabhuH sarvvatra sarvvathA yuShmabhyaM shAntiM deyAt| prabhu ryuShmAkaM sarvveShAM sa NgI bhUyAt|
17 Hilsen med min, Paulus' hånd; dette er et merke i hvert brev; således skriver jeg:
namaskAra eSha paulasya mama kareNa likhito. abhUt sarvvasmin patra etanmama chihnam etAdR^ishairakSharai rmayA likhyate|
18 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder alle!
asmAkaM prabho ryIshukhrIShTasyAnugrahaH sarvveShu yuShmAsu bhUyAt| Amen|
