2 Tessalonikerne 3
1 For øvrig, brødre, bed for oss at Herrens ord må ha fremgang og bli forherliget likesom hos eder,
Azoinataka chu, kin lâibungngei le sarnungei, kin ta rangin chubai mi tho pe roi, Pumapa thurchi hih nin lâia aom anghan ânrangtakin ânzar tita, miritna leh poma aom theina rangin.
2 og at vi må bli fridd fra de vrange og onde mennesker; for troen er ikke alles sak.
Mitinin thurchi hah an iem khâi loi sikin mipuoloi ngei le misaloi ngei renga Pathien'n mi kêlsuo rang khomin chubai mi tho pe roi.
3 Men Herren er trofast; han skal styrke eder og bevare eder fra det onde.
Aninâka Pumapa chu taksônom ania, male nangni min râtin Puoloipa Inkhat renga nangni mojôk atih.
4 Vi har den tillit til eder i Herren at I både gjør og herefter vil gjøre det vi byder eder.
Male Pumapa'n nin chunga ngamriemna mi pêk ngâi, male nangni kin ril ngei hah tho nin ta, male tho mozom bang ngêt nin tih, tiin takinsônchêt ani.
5 Og Herren styre eders hjerter til å elske Gud og til å vente på Kristus med tålmodighet!
Pumapa han Pathien lungkhamna rietheina lien uol le tuongdierna Khrista'n a pêk ngâi tieng nangni ruoi rese.
6 Men vi byder eder, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn at I skal dra eder tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig og ikke efter den lærdom som de fikk av oss.
Kin lâibungngei le sarnungei, kin rilnangei jûi nuom loia rathaboi taka om iempungei renga inkêm rangin Pumapa Jisua Khrista rimingin chongpêk nangni kin pêk ngei ani.
7 I vet jo selv hvorledes I bør efterfølge oss; for vi levde ikke utilbørlig iblandt eder,
Kin sin lam angtakin nin sin rang ani ti nangni rengin nin riet minthâr ani. Nin kôm kin om lâihan kin rathaboi ngâi mak.
8 heller ikke åt vi brød hos nogen for intet, men med strev og møie arbeidet vi natt og dag, forat vi ikke skulde være nogen av eder til byrde;
Tu sanna te aman pêk loiin lâk pe ngâi mak me. Manêkin, nan lâia tute ta ranga thâmna kin niloina rangin sûn le jân sinthôn kin sôl ani.
9 ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi eder et forbillede i oss, forat I skulde efterfølge oss;
Mi san rangin nangni sîngtheina racham kin dônloi sika, maha kin tho nimaka, nin jûi rang piela minenna ranga maha kin tho ani.
10 for da vi var hos eder, bød vi eder jo og dette at hvis nogen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.
Nin kôm kin om lâihan, “Tukhomin sin a tho nuom nônchu sâk khom sâk no rese,” ti chong hih kin ti ngâi ani.
11 For vi hører at nogen iblandt eder vandrer utilbørlig og ikke arbeider, men gir sig av med ting som ikke kommer dem ved.
Nin lâia mi senkhat chu rathaboi takin, midangngei sintho chunga chier pêna chu ite tho riek loiin an ringnunngei mang an om ti kin riet sikin maha kin ti ani.
12 Men sådanne byder og formaner vi i den Herre Jesus Kristus at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød.
Ha mingei hah ringnunngei satak dôna, sinthoa, an ringna rang chit lo rangin Pumapa Jisua Khrista rimingin chong kin pêk ngei ani.
13 Men I, brødre, bli ikke trette av å gjøre det som rett er!
Aniatachu, kin lâibungngei le sarnungei, nangni chu sin asa tho nin sôl rang nimak.
14 Men dersom nogen ikke lyder vårt ord her i brevet, da merk eder ham; ha ingen omgang med ham, forat han må gå i sig selv,
Tukhomin hi lekhamuthuona kin chongbê nangni kin minpêl hih a jôm nônchu ânzak theina rangin mindang ungla, inloppui no roi.
15 og hold ham ikke for en fiende, men forman ham som en bror!
Aniatachu nan râl angin chu tho no ungla; manêkin, iempu-champui angin inningna pêk ngei roi.
16 Og han, fredens Herre, gi eder fred alltid, i alle måter! Herren være med eder alle!
Pumapa ei inngêina bulpui lelên, zoratin lam tina inngêina nangni pêk rese. Pumapa hah nin rênga nin kôm om rese.
17 Hilsen med min, Paulus' hånd; dette er et merke i hvert brev; således skriver jeg:
Mahi ku kut lelên ki miziek ani: Paul renga chibaingei. Ma hih ke lekhamuthuon nâma suoikai ko tho ngâia; ma anghin ki miziek ngâi ani.
18 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder alle!
Ei Pumapa Jisua Khrista moroina hah nin rênga nin kôm om rese.
