2 Tessalonikerne 3

1 For øvrig, brødre, bed for oss at Herrens ord må ha fremgang og bli forherliget likesom hos eder,

Aru bhai khan, amikhan nimite prathana koribi, titia Probhu laga kotha to sob jagate joldi punchibo aru Tai laga naam untcha hobo, jineka apnikhan logote hodai hoi ase.

2 og at vi må bli fridd fra de vrange og onde mennesker; for troen er ikke alles sak.

Biya aru paapi khan logot pora amikhan ke bachai loi lobole prathana kori dibi, kele koile biswas to sob logote nai.

3 Men Herren er trofast; han skal styrke eder og bevare eder fra det onde.

Kintu Probhu to hosa ase, Tai he apuni ke arubi khara kori dibo aru biya jon pora bachai lobo.

4 Vi har den tillit til eder i Herren at I både gjør og herefter vil gjøre det vi byder eder.

Kintu amikhan Probhu dwara apnikhan uporte pura biswas ase, apnikhan juntu kaam kori ase etu hodai kori thakibo.

5 Og Herren styre eders hjerter til å elske Gud og til å vente på Kristus med tålmodighet!

Aru Probhu he apuni laga mon to Isor laga morom aru Khrista laga dhorjo te apuni laga ke mon rakhi thakibo.

6 Men vi byder eder, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn at I skal dra eder tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig og ikke efter den lærdom som de fikk av oss.

Etiya bhai khan, Probhu Jisu Khrista laga naam te apnikhan ke hukum di ase, alsi thaka aru amikhan sikhai diya namani kene thaka khan pora dur thakibi.

7 I vet jo selv hvorledes I bør efterfølge oss; for vi levde ikke utilbørlig iblandt eder,

Aru amikhan jani ase apnikhan bhi amikhan nisena koribo, kele koile jetia apnikhan majote amikhan thakise, etu homoi te amikhan alsi kora nai.

8 heller ikke åt vi brød hos nogen for intet, men med strev og møie arbeidet vi natt og dag, forat vi ikke skulde være nogen av eder til byrde;

Amikhan kun laga bhi poisa nadikena bhat khai diya nai. Hoilebi amikhan din rath dukh paikene kaam korise, kele koile apnikhan uporte khang dibole itcha thaka nai.

9 ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi eder et forbillede i oss, forat I skulde efterfølge oss;

Amikhan logote adhikar nathaka karone nohoi, hoilebi nije he kaam kori kene apuni khan ke buja bole korise, eneka hoile apuni khan bhi amikhan nisena koribo.

10 for da vi var hos eder, bød vi eder jo og dette at hvis nogen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.

Kilekoile apnikhan logote thaka somoite amikhan etu koise, “Kaam nakora manu khabo nalage.”

11 For vi hører at nogen iblandt eder vandrer utilbørlig og ikke arbeider, men gir sig av med ting som ikke kommer dem ved.

Kilekoile amikhan huni ase ta te kunba apnikhan majote eku bhi kaam nakori kene, misa-misi kotha koi kene berai thake.

12 Men sådanne byder og formaner vi i den Herre Jesus Kristus at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød.

Etu manu khan ke Probhu Jisu Khrista laga naam pora amikhan utsah kori ase, nijor kaam kori kene khabi.

13 Men I, brødre, bli ikke trette av å gjøre det som rett er!

Hoilebi, bhai khan, ki bhal kaam ase etu kori bole alsi nohobi.

14 Men dersom nogen ikke lyder vårt ord her i brevet, da merk eder ham; ha ingen omgang med ham, forat han må gå i sig selv,

Kintu jodi kunba manu chithi te koi diya kotha khan namanile, taike bhal pora sai thakibi aru tai logote namilibi, titia tai sorom lagibo.

15 og hold ham ikke for en fiende, men forman ham som en bror!

Kintu taike dushman nisena nabhabi bhi, hoilebi ekjon bhai nisena samjhai dibi.

16 Og han, fredens Herre, gi eder fred alltid, i alle måter! Herren være med eder alle!

Etiya, shanti laga Probhu Tai nije apuni khan ke shanti dibi sob homoi te. Probhu apnikhan sob logote thakibi.

17 Hilsen med min, Paulus' hånd; dette er et merke i hvert brev; således skriver jeg:

Etu ami laga salam ase, moi Paul, moi nije hath pora likhi ase, juntu sob chithi te moi laga dagi dise. Eneka he moi likhe.

18 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder alle!

Amikhan laga Probhu Jisu Khrista laga anugrah sob logote hodai thakibo dibi.