2 Tessalonikerne 3
1 For øvrig, brødre, bed for oss at Herrens ord må ha fremgang og bli forherliget likesom hos eder,
Kumpelo, ashaalongo, ntujujilanje nkupinga ntenga gwa Bhakulungwa upunde jenela na poshelwa kwa ishima malinga shiishitebha kunngwenunji.
2 og at vi må bli fridd fra de vrange og onde mennesker; for troen er ikke alles sak.
Nnjuganje nkupinga bhatutapule na bhandunji bhangalinginji bha mmbone na bhaatendanga ikaapinjikwa, pabha nngabha bhowe bhaakulupalilanga gwene ntenga guno.
3 Men Herren er trofast; han skal styrke eder og bevare eder fra det onde.
Ikabheje Bhakulungwa nibhaakulupalikwa. Bhenebho shibhanshimilikanje na kunnindililanga Lishetani anakumpuganyanga.
4 Vi har den tillit til eder i Herren at I både gjør og herefter vil gjøre det vi byder eder.
Numbe uwe tukulupalile ku Bhakulungwa, kuti mmanganyanji nnatendanga na shinntendanje itunnugulilenje ila.
5 Og Herren styre eders hjerter til å elske Gud og til å vente på Kristus med tålmodighet!
Bhakulungwa bhajilongoye mitima jenunji nkwaapinga a Nnungu, na nkwiiluma kutupegwa na a Kilishitu.
6 Men vi byder eder, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn at I skal dra eder tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig og ikke efter den lærdom som de fikk av oss.
Ashaalongo, tunakunnajilanga kwa lina lya Bhakulungwa bhetu a Yeshu Kilishitu, mwiiteiganje na Bhakilishitu bhakata, na bhakaakagulanga malajilo gutumpelenje.
7 I vet jo selv hvorledes I bør efterfølge oss; for vi levde ikke utilbørlig iblandt eder,
Mmanganyanji mwaashayene mmumanyinji shinkuti pinjikwanga kaguya itutenda. Uwe putwaliji na mmanganya tukaliji tubhakata,
8 heller ikke åt vi brød hos nogen for intet, men med strev og møie arbeidet vi natt og dag, forat vi ikke skulde være nogen av eder til byrde;
twangalya shalya gwayoyo kuka mundu jojowe. Twashinkukamula liengo kwa tumbilila shilo na mui nkupinga tunantopele mundu munkumbi gwenunji.
9 ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi eder et forbillede i oss, forat I skulde efterfølge oss;
Twashinkutenda nneyo nngabha kuti tukapinjikwaga kujangutilwa, ikabhe nkupinga nkaguyanje itutenda.
10 for da vi var hos eder, bød vi eder jo og dette at hvis nogen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.
Putwaliji pamo na mmanganya twannajilenje kuti, “Mundu jojowe akaapinga kamula liengo, analye shalya.”
11 For vi hører at nogen iblandt eder vandrer utilbørlig og ikke arbeider, men gir sig av med ting som ikke kommer dem ved.
Tunabheleketa genego pabha tushipilikana kuti bhapalinji bhakata munkumbi gwenunji bhakapinganga kukamula shoshowe, ikabhe kujinjilila malobhe ga bhandunji bhana.
12 Men sådanne byder og formaner vi i den Herre Jesus Kristus at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød.
Kwa lina lya Bhakulungwa bhetu a Yeshu Kilishitu tunakunnajilanga na kwaaleyanga bhene bhandunjibho bhaitimalikanje na kamula maengo nkupinga bhakolanje indu yabhonji.
13 Men I, brødre, bli ikke trette av å gjøre det som rett er!
Ikabheje mmanganyanji ashaalongo, nnatotoshelanje tenda uguja.
14 Men dersom nogen ikke lyder vårt ord her i brevet, da merk eder ham; ha ingen omgang med ham, forat han må gå i sig selv,
Pana kweneko apali mundu akakuukunda ntenga gutukumpeleshelanga mmaluwa muno. Ibhaga nneyo, bhai, mwiiteiganje na jwene mundujo wala nnakungulushe nabho nkupinga akole oni.
15 og hold ham ikke for en fiende, men forman ham som en bror!
Ikabheje nnantendelanje mbuti mmagongo nnjenunji, ikabhe munneyanje mbuti nnongo nnjenunji.
16 Og han, fredens Herre, gi eder fred alltid, i alle måter! Herren være med eder alle!
Bhakulungwa bhayene bhali shiumilo sha ulele, bhampanganje ulele mobha gowe. Bhakulungwa bhabhe na mmanganya mmowe.
17 Hilsen med min, Paulus' hånd; dette er et merke i hvert brev; således skriver jeg:
Kwa nkono gwangu namwene ngunajandika nnei, shalamu kopoka kwa a Pauli! Nnei ni shinguti kong'ondela bhaluwa yowe.
18 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder alle!
Tunakumpinjilanga mmowe nema ja Bhakulungwa bhetu a Yeshu Kilishitu.
