2 Tessalonikerne 3

1 For øvrig, brødre, bed for oss at Herrens ord må ha fremgang og bli forherliget likesom hos eder,

Pu lino valukolo, tudovelage, khunjila ya limenyu lya daada lewesye ukhuenela nukhuginvei, nduvuliliwo khuliumwe.

2 og at vi må bli fridd fra de vrange og onde mennesker; for troen er ikke alles sak.

Mudove ukhuta tuwesye ukhokholiwa pa mbivi na vanu ava vivi, pakhu sio voni vali nu lwidikho.

3 Men Herren er trofast; han skal styrke eder og bevare eder fra det onde.

Pa khuva udaada igolofu uvii khuvagolosya umwe nukhuvadima, ukhuma khunta vangwa.

4 Vi har den tillit til eder i Herren at I både gjør og herefter vil gjøre det vi byder eder.

Tulinavakifu munditawa lya Daada khujili yenyo, ukhuta muvomba na kwendelela ukhuvomba imbombo n'chi tukhuvalagila.

5 Og Herren styre eders hjerter til å elske Gud og til å vente på Kristus med tålmodighet!

UDaada avalongon'che inumba n'cheinyo mulugano nuvukifu wa Klisite.

6 Men vi byder eder, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn at I skal dra eder tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig og ikke efter den lærdom som de fikk av oss.

Lino tukhuvalagila valukolo, khulitawa lya Daada vito uYesu Klisite, ukhuta mwetenge na vanu avavita ma mu mbombo imbivi na syoo ukhuhumana nei nduuhumana neilweli eiyu mupokhile ukhuma khuli ufye.

7 I vet jo selv hvorledes I bør efterfølge oss; for vi levde ikke utilbørlig iblandt eder,

Pakhuva yumwe mwei vene mulumanyile. Pupanogile ukhwigila khuli ufye satuli khutama ndavala ava n'chila vudwanchei.

8 heller ikke åt vi brød hos nogen for intet, men med strev og møie arbeidet vi natt og dag, forat vi ikke skulde være nogen av eder til byrde;

Twa vomsile ewo sio pakhuva tuli va nchila vulamun'chi pakhuva twavombile emo.

9 ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi eder et forbillede i oss, forat I skulde efterfølge oss;

Tuve khi khwani khuli umwe mkhimanye ukhutuleigila ufye. Ei ngave yumo sinogwa ukhuvomba ei mbombo asite ukhulya.

10 for da vi var hos eder, bød vi eder jo og dette at hvis nogen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.

Twavile tulipaninie numwe twa valagile, “angave yumo sinogwa ukhuvomba ei mbombo asite ukhulya.”

11 For vi hører at nogen iblandt eder vandrer utilbørlig og ikke arbeider, men gir sig av med ting som ikke kommer dem ved.

Pakhuva tupalikhe ukhuta vaninie savinogwa ukhuvomba embombo pakhuva vaanu avan'chila khwe yeliwa.

12 Men sådanne byder og formaner vi i den Herre Jesus Kristus at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød.

Na vavavo lino tukhu valagila nukhuva suma, mlitawa lya Yesu Klisite, vinogiwa ukhuvomba embombo molamola nukhulya ei kyakyulya.

13 Men I, brødre, bli ikke trette av å gjøre det som rett er!

Lino umwe valokolo msite ukhunchimya umepu pakhuvo amanonu.

14 Men dersom nogen ikke lyder vårt ord her i brevet, da merk eder ham; ha ingen omgang med ham, forat han må gå i sig selv,

Ei ngave umunu ve vooni sinogwa ukhupulikha ei limenyu ei lya kaluta ei hi muve miluhala nave msite ukhuhanga panina nave asuke.

15 og hold ham ikke for en fiende, men forman ham som en bror!

Mlekhe ukhumbekha khuvuvivi mtangage ndu lukolo.

16 Og han, fredens Herre, gi eder fred alltid, i alle måter! Herren være med eder alle!

Untwa uva lugano avape ulugano usikhi ugwa vin'cha ga munjila n'chenyo untwa ave numwe mwi voni.

17 Hilsen med min, Paulus' hånd; dette er et merke i hvert brev; således skriver jeg:

Ulu lulusamsyo lwango, une nee Paulo, khukhivokho kyango yune, ikyokyu khikhwoni mkata n'choni ewo vunesimbile.

18 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder alle!

Uluhungu lwa kuludeva veto uYesu Klisite uve numwe mwi voni.