2 Tessalonikerne 3

1 For øvrig, brødre, bed for oss at Herrens ord må ha fremgang og bli forherliget likesom hos eder,

Mɔla, n naataani, jaandi man ti po, ki fidi ke ti Yonbdaano maama n yadi tonma, ke ban tuo ki gaa leni ku cɔlngu nani lan bo tieni i kani maama yeni.

2 og at vi må bli fridd fra de vrange og onde mennesker; for troen er ikke alles sak.

Ke U Tienu ń ñani ti a nibiada leni bi tondanba siiga, kelima, bi kuli ki pia ti dudugdi.

3 Men Herren er trofast; han skal styrke eder og bevare eder fra det onde.

Ti Yonbdaano ŋani, o puni ti u paalu, ki gɔ guu ti leni ti tuonbiadi.

4 Vi har den tillit til eder i Herren at I både gjør og herefter vil gjøre det vi byder eder.

Ti Yonbdaano cedi ke ti pia li dandanli yi po, ke i tie, ki gɔ baa tie tin miadi yaala.

5 Og Herren styre eders hjerter til å elske Gud og til å vente på Kristus med tålmodighet!

Yonbdaano n todi yi yin bandi U Tienu buama, ki todi yi yin pia li juunli nani Kristo yeni.

6 Men vi byder eder, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn at I skal dra eder tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig og ikke efter den lærdom som de fikk av oss.

N naadaani, ti miadi ti yonbdaano Jesu Kristo yeli po, ke yin fagdi leni ya niba n ye ku yenyebiigu nni kuli, ki gɔ ki cɔlni yin gaa ya tunda ti kani.

7 I vet jo selv hvorledes I bør efterfølge oss; for vi levde ikke utilbørlig iblandt eder,

Yinba mɔno bani yin ba togdi ti maama, kelima ti den ki ye leni ku yenyebiigu nni ka.

8 heller ikke åt vi brød hos nogen for intet, men med strev og møie arbeidet vi natt og dag, forat vi ikke skulde være nogen av eder til byrde;

Obá den ki teni ti ti jiedi faala ke ti dini; ama, ti den yen tuuni yienu leni ñiagu ki laadi fala yo, ki je; ke tin da tua tugli obá.

9 ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi eder et forbillede i oss, forat I skulde efterfølge oss;

Li ki tie ke ti bo ki pia yiko leni ban teni ti ti jiedi ka, ama, ti bo bua yin togdi tinba mɔno ya yenyienu i.

10 for da vi var hos eder, bød vi eder jo og dette at hvis nogen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.

Kelima, ya yogu ke ti den ye i kani, ke ti bo maadi: Yua n ki bua ke sɔni tuonli, wan da je mɔ.

11 For vi hører at nogen iblandt eder vandrer utilbørlig og ikke arbeider, men gir sig av med ting som ikke kommer dem ved.

Ama ti nan gbia ke bi maadi ke bitɔba ye i siiga ki ye ku yenyienbiigu nni, kaa bua ke bi sɔni tuonli, ama ki nan ye ti bonyoyuodi nni.

12 Men sådanne byder og formaner vi i den Herre Jesus Kristus at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød.

Ti miadi li danba, ki balni ba Jesu Kristo yeli po, ke ban ya tuuni ki je bi fala po leni mi yanduama.

13 Men I, brødre, bli ikke trette av å gjøre det som rett er!

Ama yinba n kpiiba, yin ya tie mi ŋanma.

14 Men dersom nogen ikke lyder vårt ord her i brevet, da merk eder ham; ha ingen omgang med ham, forat han må gå i sig selv,

Li ya tie ke yua ki cɔlni tin maadi yaala li tisɔnkaali ne nni, yin ŋaa o ki da nagdi o, ke i fee n cuo o.

15 og hold ham ikke for en fiende, men forman ham som en bror!

Yin da kubi o nani i yibalo ynei ka, ama ya cegli o man i ninjua yeni.

16 Og han, fredens Herre, gi eder fred alltid, i alle måter! Herren være med eder alle!

Mi yanduanma Yonbdaano mɔno n puni mi yanduanma yogu kuli, bonla kuli nni! Yonbdaano n ya ye leni i kuli!

17 Hilsen med min, Paulus' hånd; dette er et merke i hvert brev; således skriver jeg:

Min Pɔli n diani li tili ne leni n nugu, ki fuondi yi.

18 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder alle!

Ti Yonbdaano Jesu Kristo ŋalbalgo ń ya ye leni yi!