2 Tessalonikerne 3

1 For øvrig, brødre, bed for oss at Herrens ord må ha fremgang og bli forherliget likesom hos eder,

Achainakeiyin sopi deitahte, keiho dingin hungtaovun tia kangeh nahiuve. Nangho henga anahung tobanga chu Pakai thuhil hi alhunna chan a gangtah a akithejala chule jabol'a aumtheina dingin taovun.

2 og at vi må bli fridd fra de vrange og onde mennesker; for troen er ikke alles sak.

Chujongleh amitakip tahsannei ahiloujeh uvin, keiho migilou le miphalou hoa kona huhdoh kachan theina dinguvin taovun.

3 Men Herren er trofast; han skal styrke eder og bevare eder fra det onde.

Hinlah Pakai hi tahsan umtah ahin, Aman natha hatsah uvintin, chule agiloupa a konin nahuhbit nauvinte.

4 Vi har den tillit til eder i Herren at I både gjør og herefter vil gjøre det vi byder eder.

Chule keiho Pakaiya kakisonnau chu–nanghon kathupeh u chu naboluva chule naboljom dingu ahi ti kakisonpiu nahiuve.

5 Og Herren styre eders hjerter til å elske Gud og til å vente på Kristus med tålmodighet!

Pakaiyin nalungthimu Pathen ngailutna hetkhenna le phondohna bukim keiyin chule Christa a kona thohhatna lama napuiyu hen.

6 Men vi byder eder, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn at I skal dra eder tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig og ikke efter den lærdom som de fikk av oss.

Chule tun, sopi deitahte, Pakai Yeshua mina hiche thupeh hi kapeh nahiuve: tahsannei sopiho jouse thasea hinkho mangho chule keihoa kona kathuhilu juilou hoa konin kikhindoh un.

7 I vet jo selv hvorledes I bør efterfølge oss; for vi levde ikke utilbørlig iblandt eder,

Ajeh chu nanghon keiho umchan najom diu adol ahi. Keiho nangho toka umkhom laiyun kathase khapouve.

8 heller ikke åt vi brød hos nogen for intet, men med strev og møie arbeidet vi natt og dag, forat vi ikke skulde være nogen av eder til byrde;

Keihon kaneh manu pelouvin koima an kanepouve. Keihon koima kapohgih sah louna dinguvin sun le jan in katong gimuve.

9 ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi eder et forbillede i oss, forat I skulde efterfølge oss;

Keihon neivah dinguva thupeh kapeh thei nahiuve, hinla keihon najui dinguvin vetsahna kapejo bou uve.

10 for da vi var hos eder, bød vi eder jo og dette at hvis nogen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.

Keihon nangho kaumpi pet jenguva jong, hiche thupeh hi kapeh u nahi, “Natong nomlou hon nehding kimulou ding ahiuve,” tihi.

11 For vi hører at nogen iblandt eder vandrer utilbørlig og ikke arbeider, men gir sig av med ting som ikke kommer dem ved.

Ahijeng vang'in nangho phabep thasetah in hinkho namanguvin, natoh nanom pouve chule midang natohna chunga kikum naumuve.

12 Men sådanne byder og formaner vi i den Herre Jesus Kristus at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød.

Keihon hitobang miho chu thu kapeuvin, chule Pakai Yeshua Christa minin amaho chu kangeh uve, amaho chun ageltoh uva chule akihinsona diuva na atoh diu hi ahi.

13 Men I, brødre, bli ikke trette av å gjøre det som rett er!

Sopi deitahte, nangho lah a adangse dinga kasei chu, thilpha bolnaa chimhihbeh uvin.

14 Men dersom nogen ikke lyder vårt ord her i brevet, da merk eder ham; ha ingen omgang med ham, forat han må gå i sig selv,

Hiche lekhathot a keiho seingailou ho chu melchih uvin, amahoa konin kichom khendoh leu chun amaho jahcha tauvinte.

15 og hold ham ikke for en fiende, men forman ham som en bror!

Amaho chu melma ho gelin gel hih un, hinla sopi nabolna bangun sosalun.

16 Og han, fredens Herre, gi eder fred alltid, i alle måter! Herren være med eder alle!

Tun Cham-lungmon kona Pathen chun cham-lungmon imatih chanin chule phat jousen nape jingu hen. Pakaiyin naumpi jingu hen.

17 Hilsen med min, Paulus' hånd; dette er et merke i hvert brev; således skriver jeg:

Hiche hi keima Paul in kakhuttah a kajih chibai bohna ahi. Hitia keima tah in lekhathot kajihna ho photchennaa hitia hi kabolji ahi.

18 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder alle!

I-Pakaiyu Yeshua Christa milungsetna chun nabonchauvin naumpi tauhen.