< 2 Samuel 1 >

1 Da Saul var død, og David var vendt tilbake efterat han hadde slått amalekittene, blev David ennu to dager i Siklag.
Après la mort de Saül, David était revenu de battre les Amalécites, et David demeurait depuis deux jours à Siceleg.
2 Da hendte det den tredje dag at det kom en mann fra Sauls leir med sønderrevne klær og jord på sitt hode; og da han kom til David, kastet han sig ned på jorden for ham.
Le troisième jour, voici qu'un homme arriva du camp, d'auprès de Saül, les vêtements déchirés et de la terre sur la tête. Lorsqu'il arriva près de David, il se jeta par terre et se prosterna.
3 David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
David lui dit: « D'où viens-tu? » Et il lui répondit: « Je me suis sauvé du camp d'Israël. »
4 Da sa David til ham: Hvorledes er det gått? Fortell mig det! Han svarte: Folket flyktet fra striden; mange av folket falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også død.
David lui dit: « Qu'est-il arrivé? Raconte-le-moi donc. » Il dit: « Le peuple s'est enfui de la bataille, et un grand nombre parmi le peuple sont tombés et ont péri; Saül même et son fils Jonathas sont morts. »
5 Da sa David til den gutt som kom med denne tidende til ham: Hvorledes vet du at Saul og hans sønn Jonatan er død?
David dit au jeune homme qui lui apportait ces nouvelles: « Comment sais-tu que Saül et son fils Jonathas sont morts? »
6 Gutten, han som var kommet med tidenden til ham, svarte: Ved en hendelse kom jeg op på Gilboafjellet, og der fikk jeg se Saul som stod og støttet sig på sitt spyd, mens vognene og hestfolket satte hårdt inn på ham.
Et le jeune homme qui lui apportait la nouvelle répondit: « Je me trouvais par hasard sur la montagne de Gelboé; et voici que Saül s'appuyait sur sa lance, et voici que les chars et les cavaliers étaient près de l'atteindre.
7 Han vendte sig om, og da han så mig, ropte han på mig. Jeg svarte: Her er jeg.
Il se retourna et, m'ayant aperçu, il m'appela, et je dis: « Me voici. »
8 Så spurte han: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
Et il me dit: « Qui es-tu? » Je lui répondis: « Je suis un Amalécite. »
9 Da sa han til mig: Kom hit til mig og drep mig! For krampen har grepet mig, men jeg har ennu min fulle livskraft.
Et il me dit: « Approche-toi donc de moi et donne-moi la mort; car je suis pris de vertige, et ma vie est encore tout entière en moi. »
10 Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke vilde overleve sitt fall; og jeg tok kongesmykket som han hadde på hodet, og ringen han bar på armen, og tok dem med hit til min herre.
Je m'approchai de lui et je lui donnai la mort, car je savais bien qu'il ne survivrait pas à sa défaite. J'ai pris le diadème qui était sur sa tête et le bracelet qu'il avait au bras, et je les apporte ici à mon seigneur. »
11 Da tok David og sønderrev sine klær, og det samme gjorde alle de menn som var hos ham.
David saisit ses vêtements et les déchira, et tous les hommes qui étaient auprès de lui firent de même.
12 Og de klaget og gråt og fastet helt til aftenen over Saul og hans sønn Jonatan og over Herrens folk og over Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
Ils célébrèrent leur deuil, pleurant et jeûnant jusqu'au soir, sur Saül, sur son fils Jonathas, sur le peuple de Yahweh et sur la maison d'Israël, parce qu'ils étaient tombés par l'épée.
13 Så spurte David gutten som var kommet med tidenden til ham: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en amalekitt som er flyttet inn her.
David dit au jeune homme qui lui avait apporté la nouvelle: « D'où es-tu? » Il répondit: « Je suis fils d'un étranger, d'un Amalécite. »
14 Da sa David til ham: Hvorledes kunde du driste dig til å utrekke din hånd og ta livet av Herrens salvede?
David lui dit: « Comment n'as-tu pas craint d'étendre ta main pour donner la mort à l'oint de Yahweh? »
15 Og David kalte på en av sine menn og sa: Kom hit og hugg ham ned! Og han slo ham ihjel.
Et David, appelant un des jeunes gens, dit: « Approche et tue-le. » Cet homme frappa l'Amalécite, et il mourut.
16 Men David sa til ham: Ditt blod komme over ditt hode; for din egen munn vidnet mot dig da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
Et David lui dit: « Que ton sang soit sur ta tête! Car ta bouche a déposé contre toi quand tu as dit: C'est moi qui ai donné la mort à l'oint de Yahweh. »
17 Og David kvad denne klagesang over Saul og hans sønn Jonatan,
David entonna ce chant funèbre sur Saül et sur Jonathas, son fils,
18 og han bød at Judas barn skulde lære den; "buen" heter den, og den er opskrevet i Den rettskafnes bok:
et il ordonna de l'enseigner aux enfants de Juda; c'est le chant de l'Arc. Voici qu'il est écrit dans le Livre du Juste:
19 Din pryd, Israel, ligger ihjelslått på dine hauger; o, at heltene skulde falle!
La splendeur d'Israël a-t-elle péri sur tes hauteurs? Comment sont tombés les héros?
20 Forkynn det ikke i Gat, meld det ikke på gatene i Askalon, at ikke filistrenes døtre skal glede sig, de uomskårnes døtre juble!
Ne l'annoncez pas à Geth, ne le publiez pas dans les rues d'Ascalon, de peur que les filles des Philistins ne s'en réjouissent, de peur que les filles des incirconcis ne sautent de joie!
21 I Gilboa-fjell! Ikke falle det dugg eller regn på eder, ei heller være der marker som bærer offergaver! For der blev heltes skjold plettet med blod, Sauls skjold, ei salvet med olje.
Montagnes de Gelboé, qu'il n'y ait sur vous ni rosée ni pluie, ni champs de prémices! Car là fut jeté bas le bouclier des héros. Le bouclier de Saül n'était pas oint d'huile,
22 Fra falnes blod, fra heltes kjøtt vek Jonatans bue aldri tilbake, aldri kom Sauls sverd umettet hjem.
mais du sang des blessés, de la graisse des vaillants; l'arc de Jonathas ne recula jamais en arrière, et l'épée de Saül ne revenait pas inactive.
23 Saul og Jonatan, elskelige og milde i livet, blev heller ikke skilt i døden; hurtigere var de enn ørner, sterkere enn løver.
Saül et Jonathas, chéris et aimables dans la vie et dans la mort, ils ne furent point séparés. Ils étaient plus agiles que les aigles, ils étaient plus forts que les lions.
24 I Israels døtre! Gråt over Saul som klædde eder yndig i purpur, som satte smykker av gull på eders klædebon!
Filles d'Israël, pleurez sur Saül, qui vous revêtait de pourpre au sein des délices, qui mettait des ornements d'or sur vos vêtements!
25 O, at heltene skulde falle i striden! Jonatan ligger ihjelslått på dine hauger!
Comment les héros sont-ils tombés dans la bataille? Jonathas a été percé sur tes hauteurs!
26 Hjertelig bedrøvet er jeg over dig, min bror Jonatan! Du var mig inderlig kjær; din kjærlighet var mig dyrebarere enn kvinners kjærlighet.
L'angoisse m'accable à cause de toi, Jonathas, mon frère. Tu faisais toutes mes délices; ton amour m'était plus précieux que l'amour des femmes.
27 O, at heltene skulde falle, og krigens redskaper omkomme!
Comment les héros sont-ils tombés? Comment les guerriers ont-ils péri?

< 2 Samuel 1 >