2 Samuel 9

1 David sa: Er det ennu nogen tilbake av Sauls hus, så jeg kan gjøre vel mot ham for Jonatans skyld?

And David said, Is there yet any who is left of the house of Saul that I may show him kindness for Jonathan's sake?

2 Nu var der i Sauls hus en tjener som hette Siba; han blev kalt til David, og kongen sa til ham: Er du Siba? Han svarte: Ja, din tjener heter så.

And there was of the house of Saul a servant whose name was Ziba, and they called him to David. And the king said to him, Are thou Ziba? And he said, Thy servant is he.

3 Da sa kongen: Er det ikke ennu nogen tilbake av Sauls hus, så jeg kunde gjøre Guds miskunnhet mot ham? Siba svarte: Det er ennu en sønn av Jonatan, en som er lam i begge føtter.

And the king said, Is there not yet any of the house of Saul that I may show the kindness of God to him? And Ziba said to the king, Jonathan has yet a son who is lame in his feet.

4 Kongen spurte: Hvor er han? Siba svarte: Han er i huset hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.

And the king said to him, Where is he? And Ziba said to the king, Behold, he is in the house of Machir the son of Ammiel, in Lo-debar.

5 Så sendte kong David bud og hentet ham fra Makirs, Ammiels sønns hus i Lo-Debar.

Then king David sent, and fetched him out of the house of Machir the son of Ammiel, from Lo-debar.

6 Og da Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, kom inn til David, kastet han sig ned med ansiktet mot jorden. Og David sa: Mefiboset! Han svarte: Her er din tjener.

And Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, came to David, and fell on his face, and did obeisance. And David said, Mephibosheth. And he answered, Behold, thy servant!

7 David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil gjøre vel mot dig for Jonatans, din fars skyld og gi dig tilbake all Sauls, din fars jordeiendom, og du skal alltid ete ved mitt bord.

And David said to him, Fear not, for I will surely show thee kindness for Jonathan thy father's sake, and will restore to thee all the land of Saul thy father, and thou shall eat bread at my table continually.

8 Da kastet han sig ned og sa: Hvad er din tjener, at du lar ditt øie falle på en død hund som mig?

And he did obeisance, and said, What is thy servant that thou should look upon such a dead dog as I am?

9 Så kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som har hørt Saul og hele hans hus til, har jeg gitt din herres sønn.

Then the king called to Ziba, Saul's servant, and said to him, All that pertained to Saul and to all his house I have given to thy master's son.

10 Og du skal dyrke jorden for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og høste inn for ham, så din herres sønn kan ha brød å ete, men selv skal Mefiboset, din herres sønn, alltid ete ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tyve tjenere.

And thou shall till the land for him, thou, and thy sons, and thy servants. And thou shall bring in the fruits that thy master's son may have bread to eat, but Mephibosheth thy master's son shall always eat bread at my table. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.

11 Da sa Siba til kongen: Din tjener skal i alle måter gjøre således som min herre kongen befaler sin tjener. Men Mefiboset skal ete ved mitt bord som en av kongens sønner sa kongen.

Then Ziba said to the king, According to all that my lord the king commands his servant, so shall thy servant do. As for Mephibosheth, the king said, he shall eat at my table as one of the king's sons.

12 Mefiboset hadde en liten sønn som hette Mika, og alle som bodde i Sibas hus, var Mefibosets tjenere.

And Mephibosheth had a young son, whose name was Mica. And all who dwelt in the house of Ziba were servants to Mephibosheth.

13 Men selv bodde Mefiboset i Jerusalem; for han åt alltid ved kongens bord; og han var lam i begge sine føtter.

So Mephibosheth dwelt in Jerusalem, for he ate continually at the king's table. And he was lame in both his feet.