2 Samuel 7

1 Som nu kongen bodde i sitt hus, og Herren hadde latt ham få ro for alle hans fiender rundt omkring,

Angraeng mah a taengah kaom misanawk ih ban thung hoiah loisak pongah, siangpahrang loe monghaih to tawnh;

2 sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Guds ark bor mellem telttepper.

siangpahrang mah tahmaa Nathan khaeah, Kai loe sidar thing hoiah sak ih im ah ka oh, Sithaw ih thingkhong loe kahni imthung ah oh sut, tiah a naa.

3 Natan sa til kongen: Gjør du bare alt det du har i sinne! For Herren er med dig.

Nathan mah siangpahrang khaeah, Na koeh ih hmuen to sah ah, Angraeng loe nang hoi nawnto oh, tiah a naa.

4 Men samme natt kom Herrens ord til Natan, og det lød således:

To naduem ah, Angraeng ih lok to Nathan khaeah angzoh;

5 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skulde du bygge mig et hus til å bo i?

ka tamna David khaeah caeh loe, Tipongah ka ohhaih im nang sak pae han loe?

6 Jeg har jo ikke bodd i hus like fra den dag jeg førte Israels barn op fra Egypten, og til denne dag, men jeg vandret om i et telt, i et tabernakel.

Israel kaminawk Izip prae thung hoiah ka zaehhoihaih na ni hoi kamtong vaihni ni khoek to, kai loe im ah ka om ai vop; kahni im ah ni ka oh; kai loe ahmuen maeto hoi maeto bangah ka caeh.

7 Hvor jeg så vandret om med alle Israels barn, har jeg vel nogensinne talt således til nogen av Israels stammer som jeg satte til å vokte mitt folk Israel: Hvorfor har I ikke bygget mig et hus av sedertre?

Israel kaminawk khae hoi ka caehhaih ahmuen kruek ah, Israel kaminawk pacah hanah lok ka paek ih Israel acaengnawk khaeah, Tipongah ka ohhaih im na sah o ai loe? tiah ka naa vai maw?

8 Derfor skal du si således til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok dig fra havnegangen, hvor du gikk bak fårene, forat du skulde være fyrste over mitt folk Israel.

To pongah vaihi ka tamna David khaeah, Kaimah ih Israel kaminawk uk hanah, tuutoephaih, tuu khongkha thung hoiah nang hae ka lak boeh, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih.

9 Og jeg var med dig overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for dig, og jeg har latt dig vinne et stort navn, så stort som de størstes navn på jorden.

Na caehhaih ahmuen kruekah kang oh thuih moe, na hmaa ah kaom misanawk doeh kang tuk pae boih boeh; vaihi long nuiah kaom kalen koek kaminawk ih ahmin baktih toengah, na hmin to kang lensak.

10 Og jeg har gjort i stand et bosted for mitt folk Israel, og jeg har plantet det der, så det bor i sitt hjem og ikke uroes mere, og urettferdige mennesker ikke plager det lenger som før,

Kaimah ih Israel kaminawk ohhaih ahmuen to ka sak pae moe, nihcae to ka thlingh han, nihcae loe angmacae ih im ah om o tih, poek angpho o mak ai; canghnii ih baktih toengah, nihcae to kasae kaminawk mah pacaekthlaek o mak ai boeh.

11 like fra den dag jeg satte dommere over mitt folk Israel, og jeg har latt dig få ro for alle dine fiender. Og nu forkynner Herren dig at Herren vil bygge dig et hus.

Lokcaekkungnawk kaimah ih Israel kami ukkung ah ka suek nathuem ih baktih toengah, pacaekthlaek o mak ai boeh; na misanawk thung hoiah kamongah anghakhaih to kang paek. Angraeng mah nang hanah im maeto kang sak pae han, tiah doeh ang thuih.

12 Når dine dagers tall er fullt, og du hviler hos dine fedre, da vil jeg efter dig opreise din sønn som skal utgå av ditt liv, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.

Nang ih aninawk loe akoep boeh, nampanawk khaeah nang hak naah, nang pacoengah na thii ngan hoiah tacawt, na caanawk to ka pathawk moe, anih ih prae to ka caksak han.

13 Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid.

Anih mah kai ih ahmin hanah im to sah tih, anih prae ukhaih angraeng tangkhang loe dungzan khoek to ka caksak han.

14 Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Når han gjør det som ondt er, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med menneskebarns plager;

Kai loe anih ih ampa ah ka oh han, anih loe ka capa ah om tih. Anih mah hmuen sah pazae moeng naehaeloe, anih to kaminawk ih thingboeng hoiah ka thuitaek moe, kaminawk mah boh baktiah ka boh han;

15 men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, således som jeg lot den vike fra Saul, han som jeg lot vike for dig.

toe na hmaa ah takhoe ving moe, Saul khae hoi ka lak ih baktiah, anih khae ih tahmenhaih to ka la ving mak ai.

16 Fast skal ditt hus og ditt kongedømme stå til evig tid for ditt åsyn; din trone skal være grunnfestet til evig tid.

Na im hoi na ukhaih prae loe dungzan khoek to cak ueloe, na angraeng tangkhang doeh dungzan khoek to angdoe tih, tiah a naa.

17 Alle disse ord og hele dette syn bar Natan frem for David.

Hae hnuksakhaih hoi loknawk baktih toengah, Nathan mah David khaeah thuih pae.

18 Da gikk kong David inn og blev der inne for Herrens åsyn, og han sa: Hvem er jeg, Herre, Herre, og hvad er mitt hus, at du har ført mig hertil?

To naah David siangpahrang loe imthungah akun, Angraeng hmaa ah anghnut moe, Aw Angraeng Sithaw, kai loe mi aa? Kai ih imthung takoh loe kawbangmaw oh moe, hae tih khoek to nang tapom tahang?

19 Og enda var dette for lite i dine øine, Herre, Herre, og du talte også om din tjeners hus langt frem i tiden. Og dette er loven for menneskene, Herre, Herre!

Aw Angraeng Sithaw, hae hmuen loe na mikhnukah tidoeh na ai ni; toe na tamna imthung takoh hmabang khosakhaih dan to na thuih coek boeh; Aw Angraeng Sithaw, kaminawk nuiah hae tiah maw kho na khan roe?

20 Hvad skal så David mere si til dig? Du kjenner jo din tjener, Herre, Herre!

David mah nang khaeah timaw thui thai vop tih? Aw Angraeng Sithaw, na tamna to na panoek,

21 For ditt ords skyld og efter ditt hjerte har du gjort alt dette store og forkynt det for din tjener.

na thuih ih lok hoi na koehhaih baktih toengah, na tamna panoeksak hanah, kalen parai hae hmuennawk hae na sak boeh.

22 Derfor er du stor, Herre Gud! Det er ingen som du, og det er ingen Gud foruten dig, efter alt det vi har hørt med våre ører.

Aw Angraeng Sithaw, na len parai! Nang baktih mi doeh om ai, tiah kaimacae ih naa hoiah ka thaih o baktih toengah, nang ai ah loe kalah Sithaw roe om ai.

23 Og hvor er det på jorden et eneste folk som ditt folk - som Israel - et folk som Gud kom og fridde ut, så det skulde være hans eget folk, for å gjøre sig et navn og for å gjøre dette store for eder og forferdelige gjerninger for ditt land, for ditt folks skyld som du fridde ut fra Egypten, fra hedningefolk og deres guder?

Sithaw loe angmah hanah kami to pahlong moe, angmah ih ahmin amtuengsak hanah, long ah caeh tathuk, prae kalah kaminawk hoi sithawnawk to nangmah ih kaminawk hmaa hoiah na haek, to tiah kalen parai dawnraihaih to na sak pae, Izip prae thung hoiah na pahlong ih nangmah ih Israel kaminawk baktiah mi maw kaom?

24 Og du dannet dig ditt folk Israel, så det skulde være ditt folk til evig tid, og du, Herre, er blitt deres Gud.

Nangmah ih Israel kaminawk loe, nangmah hanah dungzan ah na caksak, Angraeng, nang loe nihcae ih Sithaw ah na oh.

25 Så opfyll nu, Herre Gud, for evig tid det ord du har talt over din tjener og hans hus, og gjør som du har sagt!

Vaihiah Aw, Angraeng Sithaw, na thuih ih na tamna hoi a imthung takoh to dungzan khoek to caksak poe ah; na thuih ih lok baktiah sah ah.

26 Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så folk skal si: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Og din tjener Davids hus skal være grunnfestet for ditt åsyn.

To tih nahaeloe na hmin to dungzan khoek to len poe tih; to naah kaminawk mah misatuh kaminawk ih Angraeng loe, Israel kaminawk ukkung ah oh! tiah thui o tih. Na tamna David imthung takoh doeh na hmaa ah cak tih.

27 For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbaret for din tjener at du vil bygge mig et hus. Derfor har din tjener fått frimodighet til å bede denne bønn til dig.

Aw misatuh kaminawk ih Angraeng, Israel Sithaw, na tamna khaeah, Nang han im maeto kang sak pae han, tiah nam tuengsak boeh; to pongah na tamna mah nang khaeah hae tiah lawkthuih hanah tha ka lak thaih.

28 Og nu, Herre, Herre, du er Gud, og dine ord skal bli sannhet, og du har lovt din tjener denne lykke.

Vaihiah Aw Angraeng Sithaw, nang loe Sithaw ah na oh, na loknawk loe loktang ah oh; na tamna khaeah kahoih hae hmuennawk hoiah lok na kam boeh.

29 Så la det nu behage dig å velsigne din tjeners hus, så det må bli stående for ditt åsyn til evig tid! For du, Herre, Herre, har talt, og for din velsignelses skyld skal din tjeners hus bli velsignet i all evighet.

To pongah vaihi na tamna imthung takoh tahamhoihaih paek hanah, na palung anghoesak ah, na mikhnukah dungzan khoek to to tiah om poe nasoe; aw Angraeng Sithaw, na thuih tangcae lok baktih toengah, nang ih tahamhoihaih rang hoiah na tamna imthung takoh doeh dungzan khoek to tahamhoihaih hnu nasoe, tiah lawk a thuih.