< 2 Samuel 22 >

1 David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
Dawid wypowiedział PANU słowa tej pieśni w dniu, gdy PAN go wybawił z rąk wszystkich jego wrogów i z ręki Saula;
2 Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
Powiedział: PAN jest moją skałą, moją twierdzą i moim wybawicielem.
3 min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
Bóg moją opoką, której będę ufał, moją tarczą i rogiem mojego zbawienia, moją wieżą i moją ucieczką, moim zbawicielem; wybawiasz mnie od przemocy.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Wzywałem PANA, [który jest] godny chwały, a będę wybawiony od moich wrogów.
5 Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
Ogarnęły mnie bowiem boleści śmierci i zatrwożyły mnie potoki bezbożnych.
6 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
Boleści piekła mnie oplotły, pochwyciły mnie sidła śmierci. (Sheol h7585)
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
W moim utrapieniu wzywałem PANA i wołałem do mojego Boga. Ze swojej świątyni usłyszał mój głos, a moje wołanie [dotarło] do jego uszu.
8 Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
Wtedy ziemia poruszyła się i zadrżała, a posady nieba zatrzęsły się i zachwiały od jego gniewu.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Z jego nozdrzy unosił się dym, z jego ust [buchnął] ogień trawiący, węgle zapaliły się od niego.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
Nachylił niebiosa i zstąpił, a ciemność [była] pod jego stopami.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
Dosiadł cherubina i latał, i ukazał się na skrzydłach wiatru.
12 Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
Z ciemności uczynił wokół siebie namiot, z ciemnych wód i z gęstych obłoków nieba.
13 Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
Od jego blasku rozpaliły się węgle ogniste.
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
Zagrzmiał PAN z nieba, Najwyższy wydał swój głos.
15 Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
Wypuścił strzały i rozproszył ich; błyskawicę – i ich rozgromił.
16 Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
I ukazały się głębiny morza, i odsłoniły się fundamenty świata od upomnienia PANA, od podmuchu tchnienia jego nozdrzy.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
Posłał z wysoka, chwycił mnie, wyciągnął z wielkich wód.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
Ocalił mnie od mojego potężnego wroga i od tych, którzy mnie nienawidzą, choć byli ode mnie mocniejsi.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Zaskoczyli mnie w dniu mego utrapienia, lecz PAN był moją podporą.
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
Wyprowadził mnie na miejsce przestronne, wybawił mnie, bo mnie sobie upodobał.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
Nagrodził mnie PAN według mojej sprawiedliwości, oddał mi według czystości moich rąk.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
Strzegłem bowiem dróg PANA i nie odstąpiłem niegodziwie od mojego Boga.
23 for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
Bo miałem przed oczyma wszystkie jego nakazy i od jego praw się nie odwróciłem.
24 og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
Byłem wobec niego nienaganny i wystrzegałem się swojej nieprawości.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
Dlatego oddał mi PAN według mojej sprawiedliwości, według mojej czystości przed jego oczyma.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
[Ty] z miłosiernym miłosiernie się obejdziesz, a z człowiekiem nienagannym postąpisz nienagannie.
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
Wobec czystego okażesz się czysty, a wobec przewrotnego postąpisz przewrotnie.
28 Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
Lecz wybawiasz lud strapiony, a twoje oczy [są] na wyniosłych, by ich poniżać.
29 For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
Ty bowiem jesteś moją pochodnią, o PANIE; PAN rozjaśni moje ciemności.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
Bo z tobą przebiłem się przez wojsko, z moim Bogiem przeskoczyłem mur.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
Droga Boga jest doskonała, słowo PANA w ogniu wypróbowane. Tarczą jest dla wszystkich, którzy mu ufają.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
Bo któż [jest] Bogiem oprócz PANA? Któż skałą oprócz naszego Boga?
33 Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
Bóg [jest] moją siłą i mocą, on czyni doskonałą moją drogę.
34 Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
Moje nogi czyni jak u łani i stawia mnie na wyżynach.
35 Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Ćwiczy moje ręce do walki, tak że mogę kruszyć spiżowy łuk swymi ramionami.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
Dałeś mi też tarczę swego zbawienia, a twoja dobrotliwość uczyniła mnie wielkim.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Rozszerzyłeś ścieżkę dla mych kroków, tak że moje stopy się nie zachwiały.
38 Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Ścigałem moich wrogów i wytraciłem ich, nie zawróciłem, aż ich nie wyniszczyłem.
39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
I wyniszczyłem ich, i powaliłem, tak że nie mogli powstać, upadli pod moje stopy.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Przepasałeś mnie mocą do walki, powaliłeś pod moje stopy moich przeciwników.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
Zmuszałeś moich wrogów do ucieczki, abym wykorzenił tych, którzy mnie nienawidzą.
42 De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
Patrzyli, lecz nie było nikogo, kto by ich wybawił; [spoglądali] na PANA, lecz ich nie wysłuchał.
43 Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
Starłem ich jak proch ziemi, zdeptałem ich jak błoto na ulicach, rozrzuciłem ich.
44 Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
Ty wyzwoliłeś mnie od kłótni ludzkich, zachowałeś mnie, abym był głową narodów. Będzie mi służył lud, [którego] nie znałem.
45 Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
Cudzoziemcy będą udawać uległość. Jak tylko usłyszą, będą mi posłuszni.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Cudzoziemcy zmarnieją i będą drżeć w swoich warowniach.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
PAN żyje, niech będzie błogosławiona moja skała, niech będzie wywyższony Bóg, skała mojego zbawienia.
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
Bóg dokonuje za mnie zemsty i poddaje mi narody;
49 og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
Wyprowadza mnie spośród moich wrogów. Ty wywyższyłeś mnie ponad moich przeciwników, ocaliłeś mnie od gwałtownika.
50 Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
Dlatego będę cię, PANIE, sławił wśród narodów i będę śpiewał twojemu imieniu.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
[On jest] wieżą zbawienia dla swego króla i na wieki okazuje miłosierdzie swemu pomazańcowi Dawidowi i jego potomstwu.

< 2 Samuel 22 >