2 Samuel 22
1 David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
Locutus est autem David Domino verba carminis huius, in die qua liberavit eum Dominus de manu omnium inimicorum suorum, et de manu Saul,
2 Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
et ait: Dominus petra mea, et robur meum, et salvator meus.
3 min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
Deus fortis meus sperabo in eum: scutum meum, et cornu salutis meæ: elevator meus, et refugium meum: salvator meus, de iniquitate liberabis me.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Laudabilem invocabo Dominum: et ab inimicis meis salvus ero.
5 Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
Quia circumdederunt me contritiones mortis: torrentes Belial terruerunt me.
Funes inferni circumdederunt me: prævenerunt me laquei mortis. (Sheol h7585)
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
In tribulatione mea invocabo Dominum, et ad Deum meum clamabo: et exaudiet de templo suo vocem meam, et clamor meus venit ad aures eius.
8 Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
Commota est et contremuit terra: fundamenta montium concussa sunt, et conquassata, quoniam iratus est eis.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Ascendit fumus de naribus eius, et ignis de ore eius vorabit: carbones succensi sunt ab eo.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
Inclinavit cælos, et descendit: et caligo sub pedibus eius.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
Et ascendit super cherubim, et volavit: et lapsus est super pennas venti.
12 Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
Posuit tenebras in circuitu suo latibulum: cribrans aquas de nubibus cælorum.
13 Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
Præ fulgore in conspectu eius, succensi sunt carbones ignis.
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
Tonabit de cælo Dominus: et Excelsus dabit vocem suam.
15 Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
Misit sagittas et dissipavit eos: fulgur, et consumpsit eos.
16 Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
Et apparuerunt effusiones maris, et revelata sunt fundamenta orbis ab increpatione Domini, ab inspiratione spiritus furoris eius.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
Misit de excelso, et assumpsit me: et extraxit me de aquis multis.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
Liberavit me ab inimico meo potentissimo, et ab his qui oderant me: quoniam robustiores me erant.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Prævenit me in die afflictionis meæ, et factus est Dominus firmamentum meum.
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
Et eduxit me in latitudinem: liberavit me, quia complacui ei.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
Retribuet mihi Dominus secundum iustitiam meam: et secundum munditiam manuum mearum reddet mihi.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
Quia custodivi vias Domini, et non egi impie, a Deo meo.
23 for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
Omnia enim iudicia eius in conspectu meo: et præcepta eius non amovi a me.
24 og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
Et ero perfectus cum eo: et custodiam me ab iniquitate mea.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
Et restituet mihi Dominus secundum iustitiam meam: et secundum munditiam manuum mearum, in conspectu oculorum suorum.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
Cum sancto sanctus eris: et cum robusto perfectus.
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
Cum electo electus eris: et cum perverso perverteris.
28 Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
Et populum pauperem salvum facies: oculisque tuis excelsos humiliabis.
29 For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
Quia tu lucerna mea Domine: et tu Domine illuminabis tenebras meas.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
In te enim curram accinctus: in Deo meo transiliam murum.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
Deus, immaculata via eius, eloquium Domini igne examinatum: scutum est omnium sperantium in se.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
Quis est Deus præter Dominum: et quis fortis præter Deum nostrum?
33 Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
Deus qui accinxit me fortitudine: et complanavit perfectam viam meam.
34 Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
Coæquans pedes meos cervis, et super excelsa mea statuens me.
35 Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Docens manus meas ad prælium, et componens quasi arcum æreum brachia mea.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
Dedisti mihi clypeum salutis tuæ: et mansuetudo tua multiplicavit me.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Dilatabis gressus meos subtus me: et non deficient tali mei.
38 Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Persequar inimicos meos, et conteram: et non convertar donec consumam eos.
39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
Consumam eos et confringam, ut non consurgant: cadent sub pedibus meis.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Accinxisti me fortitudine ad prælium: incurvasti resistentes mihi subtus me.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
Inimicos meos dedisti mihi dorsum: odientes me, et disperdam eos.
42 De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
Clamabunt, et non erit qui salvet, ad Dominum, et non exaudiet eos.
43 Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
Delebo eos ut pulverem terræ: quasi lutum platearum comminuam eos atque confringam.
44 Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
Salvabis me a contradictionibus populi mei: custodies me in caput Gentium: populus, quem ignoro, serviet mihi.
45 Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
Filii alieni resistent mihi, auditu auris obedient mihi.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Filii alieni defluxerunt, et contrahentur in angustiis suis.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
Vivit Dominus, et benedictus Deus meus: et exaltabitur Deus fortis salutis meæ.
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
Deus qui das vindictas mihi, et deiicis populos sub me.
49 og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
Qui educis me ab inimicis meis, et a resistentibus mihi elevas me: a viro iniquo liberabis me:
50 Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
Propterea confitebor tibi Domine in gentibus: et nomini tuo cantabo.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Magnificans salutes regis sui, et faciens misericordiam Christo suo David, et semini eius in sempiternum.
