< 2 Samuel 22 >

1 David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
Et David chanta ce cantique au Seigneur, le jour où le Seigneur l'eut délivré de Saül et de tous ses ennemis.
2 Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
Et il dit, en ce cantique: Seigneur, mon rocher, ma forteresse, mon sauveur!
3 min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
Mon Dieu sera mon gardien, je me confierai à lui; mon protecteur, mon salut, mon refuge, vous me sauverez de l'homme inique.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
J'invoquerai le Seigneur, à qui appartient la louange, et il me délivrera de mes ennemis.
5 Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
Car les brisements de la mort m'ont investi, les torrents de l'iniquité m'ont frappé d'épouvante.
6 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
Les angoisses de la mort m'ont entouré, l'agonie de la mort a pris l'avance sur moi. (Sheol h7585)
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
Dans mes afflictions j'invoquerai le Seigneur, je crierai à mon Dieu; de son temple, il entendra ma voix, mes cris arriveront à ses oreilles.
8 Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
La terre a été troublée, et elle a tremblé; les fondements du ciel ont été bouleversés, et ils se sont déchirés, parce que la colère du Seigneur a éclaté contre la terre et le ciel.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Dans sa fureur une fumée s'exhale, le feu de sa bouche est dévorant; des charbons en ont été embrasés.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
Il a abaissé les cieux et il est descendu, et les ténèbres s'étendaient sous ses pieds.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
Et il s'est assis sur les chérubins, et il a pris son essor, et il s'est montré sur les ailes des vents,
12 Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
Et il s'est voilé de ténèbres. Et autour de lui, comme un tabernacle, il a étendu l'obscurité des eaux, condensées dans les nuées de l'air.
13 Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
Et les lueurs qui le précédaient ont mis des charbons en feu.
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
Le Seigneur a tonné du haut du ciel, le très Haut a fait retentir sa voix.
15 Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
Il a lancé des traits et il a dispersé mes ennemis; il a fait tomber la foudre et il les a mis hors d'eux-mêmes.
16 Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
Aux reproches du Seigneur, sous le souffle de sa colère, on a vu les gouffres de la mer, et les bases de la terre ont apparu.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
Et il a envoyé d'en haut son ange, et il m'a pris, et il m'a tiré du tumulte des eaux.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
Il m'a délivré de la force de mes ennemis, de ceux qui me haïssaient et qui l'emportaient sur moi.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Les jours de mon affliction s'étaient précipités sur moi; mais le Seigneur a été mon appui;
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
Il m'a conduit dans de libres espaces, et il m'a affranchi, parce qu'il se complaisait en moi.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
Le Seigneur m'a rétribué selon ma justice; il m'a rétribué selon la pureté de mes mains.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
Parce que j'ai suivi les voies du Seigneur, et que je n'ai point outragé mon Dieu.
23 for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
Parce que ses jugements et ses justices ont toujours été devant moi, et que je ne m'en suis jamais écarté.
24 og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
Je serai sans tache à ses yeux, et je me tiendrai en garde contre mes dérèglements.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
Le Seigneur me rétribuera selon ma justice, et selon la pureté de mes mains devant ses yeux.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
Avec le saint vous serez saint, avec l'homme accompli vous serez accompli.
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
Avec l'excellent vous serez excellent, avec le méchant vous serez méchant.
28 Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
Vous sauverez le peuple pauvre, et vous ferez baisser les yeux des superbes.
29 For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
Car, ô Seigneur, vous êtes ma lumière, et le Seigneur brillera devant moi dans mes ténèbres.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
Avec votre aide je courrai comme un homme fort; avec l'aide de mon Dieu je franchirai des remparts.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
Le Tout-Puissant, ses voies sont irréprochables; la parole du Seigneur est forte, éprouvée par le feu. Le Seigneur abrite tous ceux qui ont foi en lui.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
Qui donc est fort, hormis le Seigneur? Qui donc sera créateur, hormis notre Dieu?
33 Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
Le Tout-Puissant, c'est lui qui me fortifie par sa puissance, et qui m'a préparé une voie irréprochable.
34 Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
Il rendu mes pieds légers comme ceux des cerfs; il m'a placé sur les hauts lieux.
35 Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Vous avez exercé mes mains aux combats; vous avez brisé par mon bras un arc d'airain.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
Vous m'avez donné, Seigneur, le bouclier qui me sauve; mon obéissance à vos ordres m'a grandi.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
L'espace sous mes pas s'est étendu, et mes jambes ont conservé leur fermeté.
38 Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Je poursuivrai mes ennemis, et je les effacerai, et je ne reviendrai point qu'ils ne soient anéantis.
39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
Je les briserai, et ils ne se relèveront point; ils tomberont sous mes pieds.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Et vous, par votre puissance, vous me fortifierez, Seigneur, pendant la bataille, et vous courberez sous moi ceux qui contre moi se sont levés.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
Vous m'avez fait voir le dos de mes ennemis, vous avez mis à mort ceux qui me haïssaient.
42 De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
Ils n'ont plus de secours; ils crieront au Seigneur, mais le Seigneur ne les exaucera plus.
43 Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
Je les ai broyés comme de la poussière; je les ai aplatis comme la boue du chemin.
44 Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
Vous me préserverez, ô Seigneur, des contradictions des peuples; et vous me maintiendrez à la tête des nations; un peuple que je ne connaissais pas m'a été asservi;
45 Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
Les fils des étrangers m'avaient trompé; ils ont ouï votre parole, et ils m'ont été dociles.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Les fils des étrangers seront rejetés avec mépris, et ils trébucheront dans leurs places de retraite.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
Vive le Seigneur! béni soit mon gardien, et Dieu, le gardien de mon salut, sera glorifié.
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
Le Seigneur qui m'a vengé, en châtiant par mon bras les nations, est tout-puissant.
49 og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
Il m'a tiré de leurs mains; vous m'élèverez encore, ô Seigneur, au- dessus de ceux qui se lèveront contre moi, vous me défendrez contre les hommes violents.
50 Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
A cause de cela, Seigneur, je vous rendrai gloire parmi toutes les nations, et je chanterai votre nom,
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
O vous, qui rendez grand le salut de votre roi, qui êtes miséricordieux envers David, votre christ, et envers sa postérité à jamais!

< 2 Samuel 22 >