2 Peters 2
1 Men det opstod også falske profeter blandt folket, likesom det og blandt eder skal komme falske lærere, som skal lure inn vrange lærdommer som leder til fortapelse, idet de endog nekter den Herre som kjøpte dem, og fører over sig selv en brå fortapelse.
But there also came false prophets among the people, as there will also be false teachers among you, who will stealthily bring in destructive sects, even denying the Master who bought them, bringing quick destruction to themselves,
2 Og mange skal følge dem efter i deres skamløshet, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet,
and many will follow out their destructive ways, because of whom the way of the truth will be spoken of [as] evil,
3 og av havesyke skal de med opdiktede ord utnytte eder til sin vinning. Men dommen over dem er fra gammel tid ikke ørkesløs, og deres fortapelse sover ikke.
and in covetousness, with forged words, they will make merchandise of you, whose judgment of old is not idle, and their destruction does not slumber.
4 For så sant Gud ikke sparte engler da de syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen og overgav dem til mørkets huler i varetekt til dom, (Tartaroō g5020)
For if God did not spare messengers having sinned, but having cast [them] down to Tartarus with chains of deepest gloom, delivered [them], having been reserved to judgment, (Tartaroō g5020)
5 og ikke sparte den gamle verden, men opholdt rettferdighetens forkynner Noah selv åttende, dengang han førte vannflommen over en verden av ugudelige,
and did not spare the old world, but kept the eighth person, Noah, a preacher of righteousness, having brought a flood on the world of the impious,
6 og la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og dermed har satt dem til et forbillede på de ugudelige i fremtiden,
and having turned the cities of Sodom and Gomorrah to ashes, condemned with an overthrow, having set [them as] an example to those about to be impious,
7 og fridde ut den rettferdige Lot, som plagedes ved de ugudeliges skamløse ferd
and He rescued righteous Lot, worn down by the conduct of the lawless in licentiousness,
8 - for den rettferdige som bodde blandt dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte -
for the righteous [man] dwelling among them was tormented in [his] righteous soul, day by day, in seeing and hearing unlawful works—
9 så sant vet Herren å utfri de gudfryktige av fristelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag,
the LORD has known to rescue [the] pious out of temptation, and to keep [the] unrighteous being punished to [the] day of judgment,
10 aller mest dem som går efter kjød i uren lyst og forakter herredømme. De selvgode vågehalser! De skjelver ikke for å spotte de høie makter,
and chiefly those following after the flesh in lust [and] defilement, and despising lordship. Bold, self-pleased, they are not afraid to speak evil of glorious ones,
11 mens dog engler, som er større i styrke og makt, ikke fremfører for Herren nogen spottende dom imot dem;
whereas messengers, being greater in strength and power, do not bear a slanderous judgment against them before the LORD;
12 men disse, likesom ufornuftige dyr, av naturen født til å fanges og forgå - de skal, fordi de spotter det de ikke kjenner, også forgå i sin vanart
and these, as irrational natural beasts, made to be caught and destroyed—in what things they are ignorant of, slandering—in their destruction will be destroyed;
13 og få urettferdighets lønn. De setter sin lyst i å bruke dagen til vellevnet; disse styggelser og skamflekker, de fråtser i sin svik når de holder gilde med eder;
doing unjustly, [they will receive] a reward of unrighteousness, esteeming pleasure in the day, [and] luxury—[they are] spots and blemishes, reveling in their deceits, feasting with you,
14 de har øine som er fulle av skjøgen og umettelige i synd; de forlokker ubefestede sjeler; de har et hjerte som er opøvd i havesyke, de forbannelsens barn!
having eyes full of adultery, and unable to cease from sin, enticing unstable souls, having a heart exercised in covetousnesses, children of a curse,
15 De har forlatt den bene vei og faret vill, idet de har fulgt Bileams, Beors sønns vei, han som elsket urettferdighets lønn
having forsaken a right way, they went astray, having followed in the way of Balaam the [son] of Bosor, who loved a reward of unrighteousness,
16 og blev refset for sin egen brøde: et umælende trældyr talte med et menneskes mæle og hindret profetens dårskap.
and had a rebuke of his own iniquity—a mute donkey, having spoken in man’s voice, forbid the madness of the prophet.
17 Disse er vannløse brønner, skodde som drives av stormvind; mørkets natt er rede for dem.
These are wells without water, and clouds driven by a storm, to whom the deepest gloom of darkness has been kept throughout the age; (questioned)
18 For idet de taler skrytende, tomme ord, forlokker de i kjødslyster ved usedelighet dem som just har flyktet bort fra dem som ferdes i forvillelse,
for speaking swollen words of vanity, they entice in desires of the flesh—licentiousness, those who had truly escaped from those conducting themselves in error,
19 idet de lover dem frihet, de som selv er vanartens træler; for det som en ligger under for, det er han og blitt træl av.
promising liberty to them, themselves being servants of corruption, for by whom anyone has been overcome, he has been brought to servitude to this one also;
20 For om de har flyktet bort fra verdens urenhet ved å ha lært vår Herre og frelser Jesus Kristus å kjenne, og så atter lar sig fange av den og ligger under for den, da er det siste blitt verre med dem enn det første.
for if having escaped from the defilements of the world, in the acknowledging of the LORD and Savior Jesus Christ, and again being entangled by these things, they have been overcome, the last things have become worse to them than the first,
21 For det var bedre for dem at de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de kjente den og så vendte sig bort fra det hellige bud som var overgitt dem.
for it were better to them not to have acknowledged the way of righteousness, than having acknowledged [it], to turn back from the holy command delivered to them,
22 Det er gått dem som det sanne ordsprog sier: Hunden vender sig om til sitt eget spy, og den vaskede so velter sig i søle.
and that of the true proverb has happened to them: “A dog turned back on his own vomit,” and, “A sow having bathed herself—to rolling in mire.”
