2 Kongebok 3

1 Joram, Akabs sønn, blev konge over Israel i Samaria i Judas konge Josafats attende år, og han regjerte tolv år.

Judah gam’a Jehoshaphat lenggam vai poh kum somle get chan kum chun Ahab chapa Joram in Israel te chunga vai anapon ahi. Aman Samaria khopia kum somle ni vai ana pon ahi.

2 Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, dog ikke som sin far og mor; for han tok bort den Ba'al-støtte som hans far hadde latt gjøre.

Amahin anule apa tobang lom in thilse ana bolpon ahinlah Pathen mitmu’n thilse jeng anabollin ahi. Amahin apan anatundoh Baal houna dia apan anatun khumpi theng teho vang anavo lhun ahi.

3 Dog blev han hengende ved Jeroboams, Nebats sønns synder, de synder som Jeroboam hadde fått Israel til å gjøre; dem vek han ikke fra.

Ahijing vang'in Nebat chapa Jeroboam in Israel mipite ana chonset sahna hiche chonsetna chu ana chejompi jingin ahi.

4 Mesa, kongen i Moab, hadde meget fe, og han betalte i skatt til Israels konge hundre tusen lam og ull av hundre tusen værer.

Moab mi Mesha lengpa chu kelngoi chi pun sahmi anahi. Amahin Israel lengpahi kumseh a kelngoi sang jakhat chuleh kelchal sang jakhat mul anapehji ahi.

5 Men da Akab var død, falt kongen i Moab fra Israels konge.

Ahinlah Ahab athi phat in Moab lengpan Israel lengpa ana doutan ahi.

6 Da drog kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel.

Hijeh chun Joram lengpan jong Samaria konin Israel sepai gangtah in ahin toldoh in,

7 Så sendte han bud til Judas konge Josafat og lot si: Moabs konge er falt fra mig; vil du dra med mig og stride mot Moab? Han svarte: Ja, jeg vil dra med; som du, så jeg, som ditt folk, så mitt folk, som dine hester, så mine hester.

Lampia chun Judah lengpa Jehoshaphat chu thu agah thot’in, “Moab lengpa kei dounan gal ahin boltan ahi, amaho toh kisatna ding ahi neihung panhu theiding hinam? atin ahi. Hichun Jehoshaphat in adonbut in, “Ibola kahung da ding ham? Nangle kei thakhat ihi chula am? Kei sepai hochu nang sepai ahin, kasakol hochu nang sakol ahi,” ati.

8 Og han spurte: Hvilken vei skal vi dra dit op? Han svarte: Gjennem Edoms ørken.

Hijou chun Jehoshaphat in adongin, “Hoiche lampi iho ding ham?” atile Joram in adonbut in, “Edom gamthip noija kona inokhum ding ahi,” ati.

9 Så drog Israels konge og Judas konge og Edoms konge avsted, og da de hadde faret syv dagsreiser omkring, fantes det ikke vann, hverken for hæren eller for buskapen som de hadde med sig.

Hichun Edom lengpan jong ahin jop in, athum’un nisagi sungin gamthip noija chun avel lam in akitollun ahi.” Ahin mihem le gancha dingin twi anei tapouvin ahi.

10 Da sa Israels konge: Akk, at Herren har kalt disse tre konger hit for å gi dem i Moabs hånd!

“Ipi itidiu hitam?” tin Israel lengpa chu ahung pengjah jingin ahi, “Pakaiyin hilai mun nahi Moab lengpa jovah dinga hi eihin puilut u hita hila,” ati.

11 Men Josafat sa: Er det ikke nogen av Herrens profeter her, så vi kunde spørre Herren til råds gjennem ham? Da svarte en av Israels konges tjenere: Elisa, Safats sønn, er her, han som helte vann over Elias' hender.

Ahin Judah lengpan Jehoshaphat in, “I-lah uva themgao jaolouva ham? Aumma ahileh i-iti diuham idoh theiju ahi,” ati. Joram lengpa noija lamkai khat in ahin donbut’in, “Saphat chapa Elisha chu hikom’a aume ati. Amahi Elijah noija natong ahi,” ahin tin ahi.

12 Så drog Israels konge og Josafat og Edoms konge ned til ham.

Hichun Jehoshaphat in, “Ama koma hi Pakaiyin thu aseiji ahitai,” ati. Hiti chun Israelte, Judahte chule Edom leng ho chu Elisha adong din ache tauvin ahi.

13 Men Elisa sa til Israels konge: Hvad har jeg med dig å gjøre? Gå du til din fars profeter og til din mors profeter! Israels konge svarte ham: Tal ikke så! For Herren har kalt disse tre konger hit for å gi dem i Moabs hånd.

Elisha’n Israel lengpa kom’ah, “Ipi dinga kei kom’a nahung uham? Nanu le napa themgao kom’a nacheule iti ham?” ati. Hichun Israel lengpa Joram chun ahipoi, “Pakaiyin leng thum hohi Moab lengpan ajodinga eihin puilut’u ahibouve,” ati.

14 Da sa Elisa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Var det ikke for Judas konge Josafats skyld, så vilde jeg ikke ense dig eller se på dig.

Elisha’n adonbut in, “Keiman kahou Hatchungnung Pakai minna kasei ahi, Judah lengpa Jehoshaphat kaja lou hileh nanghi kadonlou ding nahi,” ati.

15 Men hent nu en harpespiller til mig! Da så harpespilleren spilte på sin harpe, kom Herrens Ånd over ham.

“Koipen nahiuvem, nalah uva semjangsai them naum uvem? Ama chu kakom’a hinpuilut un,” ati. Semjang chu asai peh phat in Pakai thahatna chu Elisha chunga ahung chutan ahi leh,

16 Og han sa: Så sier Herren: Gjør grøft ved grøft i dalen her!

Aman hiti hin asei peh tan ahi, “Pakaiyin aseije, Hiche phaicham hi twi dimna twikul hung hi ding ahi.

17 For sa sier Herren: I skal ikke se vind og ikke se regn, men allikevel skal denne dal fylles med vann, så I får drikke, både I selv og eders buskap og eders kløvdyr.

Nanghon huile go gin najah loudiu ahi, ahinla hiche phaicham hi twi hung dimset ding ahi. Chutengle, nanghon nangho dingle nagancha hole ganhing dangho dinga jong nanei letset diu ahi tin Pakaiyin aseije,” ati.

18 Men dette er ikke nok i Herrens øine; han vil også gi Moab i eders hånd.

“Ahin hiche hi Pakai dinga imacha ahipoi, ajeh chu aman Moab sepaite chunga jong gal najosah diu ahi,” ati.

19 Og I skal innta hver fast by og hver storby, og hvert godt tre skal I felle, og alle vannkilder skal I tilstoppe, og hvert godt stykke land skal I ødelegge med sten.

“Nanghon akhopiu phalai ho jouse jong chuleh kul kigetkhum hojong nalah diu, athingphung phalai jeng jong nalah diu, natuhchaidiu, atwikhuh hou jing jong nadip pehdiu agamphalai jouse jong song nadip sahdiu, nasuhmang pehdiu ahi,” ati.

20 Og morgenen efter, ved den tid matofferet blir båret frem, da kom det vann fra Edoms-kanten, og landet fyltes med vann.

Ajing nikhon, jingkah gan kilhaina semphat don laitah in, phulou helouvin twi ahung putdoh tan ahi. Hichu Edom lang ngan ah alongin ahi.

21 Da moabittene fikk høre at kongene hadde draget op for å stride mot dem, blev de alle kalt sammen, så mange som på nogen måte kunde bære våben, og de stilte sig op ved grensen.

Langkhat ah galmi thum, amaho doudin ahung kitol’e tithu Moab miten ajahdoh phat’un, amahon chempai kiko theibep chan geijin gamgi dungjui chun akigol jeng un ahi.

22 Men tidlig om morgenen, da solen gikk op over vannet, så det ut for moabittene som om vannet foran dem var rødt som blod.

Ahinlah ajing jingkah in, athoudoh un ahile nisa chun twi chung chu akhon ahileh Moab mite ding chun asan in, thisan abangtan ahi.

23 Og de sa: Det er blod; kongene har gjort ende på hverandre og slått hverandre ihjel. Nu til plyndring, moabitter!

Moab miten asam’un “Hiche kho thisan ahi, galmi thumho khu amaho le amaho kithat touva ahitai - Moab mite cheu hitin athil’u gakichom uhite,” akitiuve.

24 Men da de kom til Israels leir, reiste lsraelittene sig og slo moabittene, som flyktet for dem, og de trengte inn i landet og slo atter moabittene.

Ahinlah Moab mite chu Israelte ngahmun ahunglhun phat’un, Israel galmi hochu alhaidoh un amaho chu anokhum un, Moab gamgeijin ano uvin achejom’un thil jouse asubei soh jengun ahi.

25 De rev ned byene, og på hvert godt stykke land kastet de hver sin sten og fylte det op, og hver vannkilde tilstoppet de, og hvert godt tre felte de, så det ikke blev levnet annet enn stenene i Kir-Hareset; og denne by omringet slyngekasterne og skjøt på den.

Amahon akhopi houchu asubei jun, agampha laiho jouse chu song in adip’un, atwikhuh hou asubing un, athingphung phajouse aphuh lhuh peh’un ahi. Ajona in Kir-hareseth leh asongpal ho bou akhen tauvin ahi, ahin song sep themhon aumkimvel un anokhum tauvin ahi.

26 Da Moabs konge så at striden blev ham for hård, tok han med sig syv hundre våbenføre menn og vilde bryte igjennem på den kant hvor Edoms konge stod; men de kunde ikke.

Moab lengpan gal alal chu amudoh phat’in chemjam lamthei cheh mi jasagi toh Edom lengpa komlang chu phutvang un jamdoh agouvin ahileh ajou tapouvin ahi.

27 Da tok han sin førstefødte sønn, som skulde bli konge i hans sted, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det en stor vrede over Israel, og de brøt op derfra og vendte tilbake til sitt land.

Hijou chun Moab lengpan achapa tahpen, ama khel a leng chang dingpa chu aman’in palchunga chun kilhaina dingin akatdoh tan ahi. Hijeh chun Israel chungah lunghanna nasatah ahung chutan ahileh Israelte akinung haijun agamlang uvah akinungle tauvin ahi.