2 Kongebok 21

1 Manasse var tolv år gammel da han blev konge, og han regjerte fem og femti år i Jerusalem; hans mor hette Hefsiba.

Manasseh siangpahrang ah oh naah saning hathaihnetto ni oh vop; anih mah Jerusalem to saning quipangato pacoeng, pangato uk. Anih amno ih ahmin loe Hephzibah.

2 Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, efter de vederstyggelige skikker hos de hedningefolk Herren hadde drevet bort for Israels barn.

Anih loe Angraeng mikhnukah kahoih ai hmuen to sak; anih loe Angraeng mah Israel caanawk hmaa hoi haek pae ih Sithaw panoek ai kaminawk mah sak ih panuet thok hmuen to sak.

3 Han bygget op igjen de offerhauger som hans far Esekias hadde ødelagt, og reiste altere for Ba'al og gjorde et Astarte-billede, likesom Israels konge Akab hadde gjort, og han tilbad hele himmelens hær og dyrket den.

Ampa Hezekiah mah phraek ih hmuensangnawk to anih mah sak let; Israel siangpahrang Ahab mah sak ih baktih toengah, anih mah Baal hmaicamnawk to sak let moe, Asherah thingnawk to tling let; cakaehnawk boih to a bok moe, nihcae hmaa ah akuep.

4 Og han bygget altere i Herrens hus, enda Herren hadde sagt: I Jerusalem vil jeg la mitt navn bo.

Angraeng mah, Ka hmin loe Jerusalem ah ka suek han, tiah thuih ih Angraeng im ah hmaicamnawk to a sak.

5 For hele himmelens hær bygget han altere i begge forgårdene til Herrens hus.

Angraeng ih imthung longhmaa hnetto haih ah, cakaehnawk hanah hmaicam to a sak pae.

6 Han lot sin sønn gå gjennem ilden og gav sig av med å spå av skyene og å tyde varsler og fikk sig dødningemanere og sannsigere; han gjorde meget som var ondt i Herrens øine, så han vakte hans harme.

Anih loe a capa to hmai angbawnhaih ah patoh; atue khethaih, miklet sakhaih, ma-uih hoi pakhra kawkhaihnawk to patoh pongah, Angraeng palungphuisak hanah, anih mikhnukah kahoih ai hmuen to a sak.

7 Og han satte det Astarte-billede han hadde gjort, i det hus hvorom Herren hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette hus og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blandt alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo til evig tid,

Angraeng mah, David hoi ampa Solomon khaeah, Israel acaengnawk boih thungah ka qoih ih, hae im hoi Jerusalem ah, Ka Hmin dungzan ah ka suek han, tiah thuih ih Angraeng ih imthung ah, angmah thuk ih Asherah thing hoi krangnawk to a suek;

8 og jeg vil ikke mere la Israel vandre hjemløs bort fra det land jeg gav deres fedre, så sant de bare gir akt på å gjøre alt det jeg har pålagt dem, efter hele den lov min tjener Moses gav dem.

ka thuih ih loknawk hoi ka tamna Mosi mah paek ih daannawk to mah acoehaih hoiah pazui o nahaeloe, ampanawk khaeah ka paek ih prae thung hoiah Israel kaminawk ih khok to kalah bangah kang thuisak mak ai, tiah a naa.

9 Men de vilde ikke høre, og Manasse forførte dem, så de gjorde ennu mere ondt enn de hedningefolk som Herren hadde utryddet for Israels barn.

Toe nihcae mah lok tahngai pae o ai; Angraeng mah Israel kaminawk hmaa ah paro ih kaminawk mah sak ih hmuen pong kamtlai ah sethaih saksak hanah, Manasseh mah to kaminawk to zoek.

10 Da talte Herren ved sine tjenere profetene og sa:

Angraeng mah a tamna tahmaanawk patohhaih rang hoiah lokthuih,

11 Fordi Judas konge Manasse har gjort disse vederstyggelige ting - gjort det som er verre enn alt det amorittene som var før ham gjorde, og tilmed har forført Juda til synd med sine motbydelige avguder,

Judah siangpahrang Manasseh loe Amor kaminawk mah anih hmaa ah, sak o ih hmuen pong panuet thok kue hmuen to sak boeh; angmah sak ih krangnawk hoiah Judah kaminawk to zaehaih saksak boeh pongah,

12 derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg fører ulykke over Jerusalem og Juda, så det skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det.

Israel Angraeng Sithaw mah, Khenah, Tamthang thaih kaminawk boih, naa amthaksak hanah, Jerusalem hoi Judah nuiah amrohaih ka phaksak han.

13 Jeg vil utstrekke samme målesnor over Jerusalem som over Samaria og bruke samme vektlodd som mot Akabs hus, og jeg vil tørke bort Jerusalem, likesom en tørker av et fat og når det er avtørket, snur op ned på det.

Jerusalem vangpui nuiah Samaria tahhaih qui hoi Ahab imthung takoh tahhaih qui to ka payang han; kami mah sabae pasaeh pacoengah hmaawt baktih toengah, Jerusalem to ka hmaawt bit moe, ka palet dak han.

14 Og jeg vil støte fra mig levningen av min arv og overgi dem i deres fienders hånd, og de skal bli til bytte og rov for alle sine fiender,

Kanghmat kaimah ih qawknawk to ka pahnawt moe, nihcae ih misanawk khaeah ka paek han; misanawk mah nihcae to muk o ueloe, hmuenmae to lomh pae o tih;

15 fordi de har gjort hvad ondt er i mine øine, og egget mig til vrede fra den dag deres fedre gikk ut av Egypten og like til denne dag.

Izip prae thung hoiah nihcae ampanawk ka zaehhoih nathuem hoi kamtong vahni ni khoek to, kai palung ang phui o sak moe, ka mikhnukah nihcae mah kahoih ai hmuen to sak o, tiah a naa.

16 Manasse utøste også uskyldig blod i så stor mengde at han fylte Jerusalem dermed fra ende til ende, foruten den synd at han forførte Juda til å synde og gjøre hvad ondt var i Herrens øine.

Toe Manasseh mah loe zaehaih tawn ai kaminawk to paroeai athii longsak; Jerusalem to athii hoiah koisak; anih loe Judah kaminawk zaehaih saksak khue ai ah, Angraeng mikhnukah kahoih ai hmuen to a sak.

17 Hvad som ellers er å fortelle om Manasse og om alt det han gjorde, og om den synd som han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike.

Manasseh siangpahrang ah oh nathung kaom hmuennawk, a sak ih hmuennawk hoi a sak ih zaehaihnawk boih loe, Judah siangpahrangnawk ahmin pakuemhaih cabu thungah tarik o na ai maw?

18 Og Manasse la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i haven til sitt hus, i Ussas have, og hans sønn Amon blev konge i hans sted.

Manasseh loe ampanawk khaeah anghak moe, siangpahrang angmah ih takha, Uzza takha thungah aphum o; anih zuengah a capa Amon to siangpahrang ah oh.

19 Amon var to og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte to år i Jerusalem; hans mor hette Mesullemet; hun var datter av Harus og var fra Jotba.

Amon loe siangpahrang ah oh naah, saning pumphae, hnetto oh boeh; anih mah saning hnetto thung Jerusalem to uk. Anih amno ih ahmin loe Jotbah ah kaom, Haruz canu Meshulemet.

20 Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, likesom hans far Manasse hadde gjort.

Anih loe ampa Manasseh baktiah Angraeng mikhnukah kahoih ai hmuen to sak.

21 Han vandret i alle deler på den vei hans far hadde vandret, og dyrket de motbydelige avguder hans far hadde dyrket, og tilbad dem.

Anih loe ampa ih loklam to pazui moe, ampa mah bok ih krangnawk to a bok, krangnawk hmaa ah akuep.

22 Han forlot Herren, sine fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei.

Anih loe ampanawk ih Angraeng Sithaw to pahnawt moe, Angraeng ih loklam ah caeh ai.

23 Og Amons tjenere sammensvor sig mot ham og drepte kongen i hans hus.

Amon ih tamnanawk mah anih to hum hanah pacaeng o moe, siangpahrang angmah im ah hum o.

24 Men landets folk slo ihjel alle dem som hadde sammensvoret sig mot kong Amon, og så gjorde de hans sønn Josias til konge i hans sted.

Prae thung ih kaminawk mah Amon siangpahrang hum kaminawk to hum o boih pacoengah, a capa Josiah to siangpahrang ah suek o.

25 Hvad som ellers er å fortelle om Amon, om det han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike.

Amon siangpahrang ah oh nathung kaom hmuen hoi a sak ih hmuennawk boih loe, Judah siangpahrangnawk ahmin pakuemhaih cabu thungah tatik o na ai maw?

26 Han blev begravet i sin grav i Ussas have, og hans sønn Josias blev konge i hans sted.

Anih loe angmah ih takha Uzza ah aphum o; anih zuengah a capa Josiah to sianpahrang ah oh.