2 Korintierne 3
1 Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?
Afiꞌ duꞌa mae, hai mulai olaꞌ koao, fo soꞌu-soꞌuꞌ hai ao mara. Hokoꞌ o! Seꞌute hai onaꞌ atahori laen mana parlu nendi susura nemehereꞌ fee nggi, dei fo feꞌe milalao ue-tataos ra, do? Do, hai parlu moꞌe susura nemehereꞌ mia nggi fo mendi neu atahori laen? Hokoꞌ, to?
2 I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,
Huu hai susura nemehere ma sia ena. Susura naa, naeni hei ena. Huu hai mihine naeꞌ soꞌal hei masodꞌa mara. Dalaꞌ naa ra nenembedaꞌ sia hai rala mara ena. Basa atahori baca rahine hei masodꞌa feu mara; mia naa ara rahine hai ue-tatao mara.
3 idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.
Huu meuꞌ ena oi, hei onaꞌ susura esa fo Kristus suraꞌ ena. Ma naꞌatotoꞌuꞌ neu hai. Kristus nda suraꞌ susura naa nendiꞌ tinta sa, te Ana pake Lamatuaꞌ Masodꞌaꞌ a Dula-dale Meumaren. Kristus o nda paa Dedꞌea-oꞌolan neu fatu bebelaꞌ, onaꞌ Lamatuaꞌ tao fee neu Musa. Te Ana suraꞌ sia hita rala masodꞌa tara.
4 Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,
Hai mimihere mae, hai bisa mimihere neu Lamatuaꞌ mae, basa dala ia ra memaꞌ tebꞌe, huu Kristus mana natudꞌu taꞌo naa ena.
5 ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,
Mete ma mia akaꞌ hai ao mara, na, hai nda miꞌena koasa fo tao saa sa boe. Huu koasa ma hak mana sia hai ia, naꞌoka sia Lamatualain.
6 som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.
Lamatuaꞌ naa, mana soꞌu hai dadꞌi atahorin mana tao ues dui-bꞌengga neu atahori soꞌal Eni Hehelu-fufuli Feun. Te Eni Hehelu-fufuli Feun, nda soꞌal atahori tao tunggaꞌ a hohoro-lalaneꞌ mataꞌ-mataꞌ sa, te soꞌal atahori musi nenepaꞌaꞌ ro Lamatuaꞌ Dula-dale Meumaren. Mete ma atahori sadꞌiꞌ a tao tungga-tunggaꞌ a hohoro-lalane ra, naa onaꞌ sira rala nara mate ena, ma nda hambu masodꞌa ndoo-tetuꞌ, nda manaetuꞌ sa. Te mete ma atahori masodꞌan nenepaꞌaꞌ no Lamatuaꞌ Dula-dalen, eni hambu masodꞌa ndoo-tetuꞌ naa.
7 Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,
Dalahulun, leleꞌ Lamatuaꞌ paa Hohoro-lalanen sia fatu bebelaꞌ ra, memaꞌ naa manaseliꞌ. Te mae atahori tao tungga basa Hohoro-lalaneꞌ ra, ara feꞌe saranggaa mia Lamatualain. De leleꞌ Musa simbo nala Hohoro-lalaneꞌ ra, matan naronda nala seli. Naeni de atahori Israꞌel ra nda bisa mete matan sa. Te doo-doo ma, rondaꞌ naa mopo.
8 hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!
Dadꞌi mete ma mana nenesuraꞌ sia fatu dadꞌi manaseliꞌ onaꞌ naa, na, ona bee neu saa fo Lamatuaꞌ Dula-dalen mbedaꞌ sia rala tara? Tantu manaseliꞌ lenaꞌ fai, to?
9 For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;
Naa, Hohoro-lalaneꞌ naa natudꞌu nae, hita musi hambu hukun mate fo saranggaa mia Lamatuaꞌ, huu hita nda tao tungga basa Hohoro-lalaneꞌ naa ra sa. Mae onaꞌ naa o, Hohoro-lalaneꞌ naa feꞌe manaseliꞌ boe. Te Lamatuaꞌ Dula-dalen manaseliꞌ lenaꞌ, huu natudꞌu dalaꞌ fo ata malolole baliꞌ to Lamatualain.
10 for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.
Dadꞌi Hohoro-lalaneꞌ fo lele uluꞌ a atahori rae manaseliꞌ, aleꞌ ia nda manaseliꞌ onaꞌ naa sa ena. Huu ia na hambu manaseliꞌ lenaꞌ ena.
11 For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.
Naa, Hohoro-lalaneꞌ naa ra manaseli nara, onaꞌ baꞌi Musa matan, mana naronda lele uluꞌ a, dei de rondan mopo. Musa no Hohoro-lalanen feꞌe manaseliꞌ, te manaseliꞌ lenaꞌ fai, naeni manaseliꞌ mana naꞌatataaꞌ nakandoo nda namaꞌetu sa.
12 Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,
Basa hai mimihere mae, Lamatuaꞌ Hehelu-fufuli Feun nae naꞌatataaꞌ nakandoo, nda namaꞌetu sa. Naa de hai olaꞌ relo-relo, nda bambi-bambi sa.
13 og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.
Hai nda onaꞌ baꞌi Musa sa. Huu ana musi babata matan nendiꞌ temeꞌ, naa fo atahori Israꞌel nda rita rondan mopo ena sa.
14 Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.
Te Lamatualain tao atahori Israꞌel ra uta nara mbaka. Huu losa fain ia boe o, mete ma ara baca sia Lamatuaꞌ Susura Meumaren Hehelu-fufuli Mbaran, naa onaꞌ temeꞌ sa babaa nala langga nara, de ara nda nau rena sa, ma nda nau rahine sa. Nda hambu atahori laen bisa soi rala nara, fo rahine. Akaꞌ Kristus mesaꞌ ne.
15 Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;
Losa leleꞌ ia o, mete ma atahori Yahudi ra baca baꞌi Musa susuran, ara rena, te nda rahine matetuꞌ sa. Huu, sira nda rena rendiꞌ rala nara sa, onaꞌ hambu saa esa tatana nala rala nara.
16 men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.
Te mete ma hambu atahori mulai namahere neu hita Lamatuan Yesus Kristus, na, Kristus soi atahori naa ralan fo nahine tebꞌe-tebꞌeꞌ. Naa Onaꞌ nenesuraꞌ sia Lamatuaꞌ Susura Meumaren rala oi, “Ana siꞌu hendi temeꞌ mana babata nala matan ena.”
17 Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
Naa, sia Lamatuaꞌ Susura Meumaren, leleꞌ baꞌi Musa olaꞌ nae, “Lamatuaꞌ”, eni masud na Lamatualain Dula-dalen. Mete ma hita hambu Dula-daleꞌ naa, Ana tao nggita nenemboꞌit.
18 Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
No taꞌo naa, ana tao nggita dadꞌi manaseliꞌ tungga-tungga fai, onaꞌ Eni boe. Nda babata hita matan sa. Boe ma ata dudꞌuꞌa takandooꞌ a soꞌal hita Lamatua manaselin, huu Dula-dalen tulu-fali nggita onaꞌ naa.
